Gudbrandsgard ligger i den søndre delen av Sudndalen i Hol, om lag 785 m o.h. ovenfor Sudndalsfjorden. Tunet ligger i en steinete og sørvendt helling rett på oversida av riksveien, og representerer en typisk fjellgård i øvre Hallingdal. Det er uregelmessig oppbygd, og inneholder foruten de ti fredete bygningene et nytt våningshus fra 1969, den såkalte røvshytta fra 1905 og en skåle som ble tilflyttet i 1956. Sammen med tunet på nabogården Veslegard danner tunet et svært godt bevart bygningsmiljø.
Stua ble reist av Ola Eilivsen Solheim/Medhus og Margit Eriksdatter Medhus i 1790 (jf. innskrift), og den ble malt av Herbrand Sata i 1794. Enetasjes upanelt tømmerbygning som måler ca 8 x 6 m, med svalgang i stavverk foran. Bygningen er reist på natursteinsmur, hovedsakelig av mindre steiner. Kjeller under stuerommet og mjølkebua, med luke i gulvet i mjølkebua. Syllstokken er høy og trapesformet. Firkantlaft. Indre delevegger er også i tømmer. Svalgangen har tilevegger, bordtak og firkantede stolper med profil. Todelt labankdør. Over døra står innskriften ¿Bygt:i:Guds: Navn:af:Ole:Elevsen:Med: Hustru:og:Margit:Eriks:Da Anno 1790¿. Enfyllingsdør, dekormalt med &"Roland med sitt sverd og horn&". Labankdør med bukkehornshengsler i gavlveggen over siderommene. Vinduer med 2 x 3 ruter og skodder inn til stua, med et mindre vindu med to todelte rammer over høgsetet. Vinduet i kammerset har også to rammer med 2 x 3 ruter, mens vinduet inn til mjølkebua bare har en ramme med fire ruter. Saltak, lagt på åser og tekket med tungeskifer. Fuget natursteinpipe. Nye vindskier.
Fornminne: Steinalderlokalitet og funnsted for Oldsak. I tidens løp har far av grunneierene, Kristian Moe, funnet en rekke steinaldersaker hovedsakelig konsentrert i S-delen av potetlandet som ligger rett på N-siden av våningshuset. Funnene lå i plogdybde. Men det har også forekommet funn i andre områder - en del mindre stykker av lys flint ble observert da våningshuset ble bygget. Kristian Moe har tidligere innlevert to funn herfra: T 16567, 1 meisel av skifer, 2 skiferkniver (tilvekst 1948). Fra samme området har K. Moe gjort følgende funn: 1 skiferkniv, 1 mulig emne til pilespiss av skifer, del av flintfelkke, 1 flintavslag, 2 kornknusere (?) av granitt, 2 deler av skiferredskaper med polert flate, 1 flintkjerne, 1 grovt tildannet øks av grå bergart, 1 mulig skavekniv av skifer, 1 flintknoll et mulig emne til pilespiss. Funnstedet er påvist av finneren. I samme område som steinalderlokaliteten er det funnet et fiskesøkke av kleber, trolig fra middelalder.
Nestegard ligger i Holet i Hol, om lag 1 km nordøst for Hol sentrum. Tunet ligger i den sørvendte lia ovenfor Holsfjorden, med dyrket mark i sør, og eng og kulturbeite opp mot skogen i nord. I tillegg til de to fredete bygningene, består tunet av en gammel stue, et toetasjes våningshus fra 1941, en driftsbygning fra 1962, redskaphus fra 1986 og verksted fra 1987, samt eldhus og badstue. Flere frukttrær og andre løvtrær finnes også på tunet.
Røo ligger i nedre del av Kvisla i Hol. Tunet ligger i en sørøstvendt helling, og er omgitt av dyrket innmark. I tillegg til de tre fredete bygningene, finnes et vedskjul, et stabbur, en tredelt låve med tilbygd sauestall med pulttak, et tømmerfjøs med trev i bindingsverk, en hestestall og et eldhus/badstue, samt et våningshus fra 1978 og en driftsbygning fra 1979. Tunet er helhetlig, velholdt og tidligere vurdert til å ha svært høy verneverdi.
Veslegard ligger i den søndre delen av Sudndalen i Hol, om lag 785 m o.h. ovenfor Sudndalsfjorden. Tunet ligger i en sørvendt helling på oversida av riksveien, og representerer en typisk fjellgård i øvre Hallingdal. Det er uregelmessig oppbygd, og inneholder foruten de 11 fredete bygningene et våningshus fra 1900 og en driftsbygning fra 1963. Våningshuset er laftet og i tradisjonell stil. Sammen med tunet på nabogården Gudbrandsgard danner tunet et svært godt bevart bygningsmiljø.
Hole prestegård ligger rett nord for kirka. Sammen danner de en fysisk enhet som er godt synlig i det bølgende jordbrukslandskapet med dyrket mark rundt.
Prestegården utgjør et helhetlig gårdsanlegg med et rektangulært tun, der hovedbygningen danner sørveggen i anlegget. Hovedbygningen antas å være bygd tidlig på 1800-tallet, men deler av den kan også være eldre. Da bygningen ble ombygd i 1880-årene fikk den omtrent det preget den har i dag. Hovedbygningen er en 1½-etasjes laftet tømmerbygning, som er utvendig panelt.
I tillegg til hovedbygningen er også forpakterboligen og stabburet fredet. Forpakterboligen slik den fremstår i dag er bygd i 1915, men deler av bygningen kan være eldre. Stabburet er en 1800-talls tømmerbygning i tre etasjer med panel på tre av veggene.
Dette er objekt nr 222 i Statens vegvesens landsverneplan. Dette er objekt 222a, b og c i Statens vegvesens landsverneplan. Kulturminnet består av en vegstrekning hvor strekningen mellom Dronningveien og Krokstua er fredet(222a), og strekningen mellom Krokstua og Johnsrudgata er verneverdig og statlig listeført(222b). 222c er en steinhvelvsbru på sistnevnte strekning.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Stein ligger ved Steinsfjorden i Hole, på en liten høyde med god utsikt over Steinssletta i nord og vest. På og omkring tunet finnes mange fornminner, som Halvdanshaugen fra vikingtid og ruinene etter en Olavkirke i romansk stil fra 1100-tallet. I tillegg til den fredete hovedbygningen fra 1823, består tunet av en sveitserstilslåve fra 1880, bestyrerbolig fra 1933, kårbolig fra 1983 og et stabbur fra 1992 som er satt på en eldre potetkjeller. Hagen som omgir bygningene er også storslått, med terrasser og allé opp fra E16.