Stavernodden fyrstasjon er et innseilingsfyr som ligger på en øy ved Stavern i Larvik kommune. Fyrstasjonen ble opprettet i 1855. Fyrstasjonen ligger i sammenheng med Citadelløya med verneverdig bebyggelse og festningsanlegg. Innenfor fredningsområdet er det foruten bygninger, tufter og landinger, hvite legjerder, rødmalte jernrørsgelender og vei.
Stasjonen ble avfolket i 1984.
Stavernodden fyrstasjon har nærings- og sosialhistorisk verdi også utover selve fyrdriften. Anlegget er et eksempel på et familiebetjent fyr. Jordflekker er blitt dyrket opp, og det har vært husdyrhold med fjøs i uthuset og gode beiteforhold for småfe. Dette anlegget er med på å vise bredden, variasjonen og kvaliteten i norske fyrstasjoner.
Løsfunn: 1,1 m langt bord, 10 cm bredt. 2,5 cm tykt. Rett avkutta i en ende, brutt i andre ende, lett bua. Et helt naglhull 1,5 cm i diam., uten nagl. 7 utdrevne (tilsynelatenede) naglhull, ca. 12 cm mellom hver, jevne mellomrom mellom hulla. 2 små hull, ca. 0,7 cm i diam. Alle hull i øverkant av bordet. Se tegning reg.ark. Tresorten virket svært hard. (eik ?). Registrantene fikk med et ca. 30 cm langt fragment som var funnet sammen med trestykket som er beskrevet. Levert Tromsø Museum.
Austad gård ligger på Strømsø i Drammen, på en liten høyde med god utsikt over byen i nord. Eiendommen er nå sterkt oppdelt og utbygd. Foruten den fredete hovedbygningen består gårdstunet av en kuskebolig, en gammel forrådsbygning og en garasje. Denne fungerte tidligere som koksbod, og er utformet i tilnærmet samme stil som de øvrige bygningene. I hagen står et lysthus fra slutten av 1800-tallet. En hesteskoformet driftsbygning lå sør for hovedbygningen, på motsatt side av Styrmoes vei, men denne brant i 1942. For øvrig skal det ha stått en utedo like øst for hovedbygningen, og et stabbur på parkeringsplassen mot vest. Hagen mot nordøst er godt bevart, og er avgrenset av en allé mot nordvest. Plassen foran hovedbygningen er gruslagt, inngjerdet og omrammet av en rekke tuktede lindetrær.
Gulskogen gård ligger ved Drammenselva, ca 2 km vest for Drammen sentrum. Anlegget består av en hovedbygning med sidebygning i louis-seize-stil fra 1804, og driftsbygning, stabbur og uthus i sveitserstil. Det siste har imidlertid en eldre kjerne. Uttunet har dessuten bevart sin opprinnelige og lukkede form. På eiendommen finnes i tillegg et brønnhus fra 1988, en tilflyttet sjøbod fra Rundtom fra ca 1850, tauhus og båtnaust, men disse er ikke fredet. Frem til 1857 var det også en sidebygning mot øst, slik at inntunet, kalt Rundegården, dannet en åpen og tilnærmet symmetrisk firkant. Bygningen er påvist arkeologisk, og var noe bredere og kortere enn den vestre sidebygningen. Hagen strekker seg ned til elva, med terrasser/parterrer med ganger og rabatter, trapper, fontene, rundell og alléer. Labyrinten av lindetrær er den eneste som er bevart i landet.
Våningshuset og uthuset på Stubben er oppført i 1860-årene, kort tid etter at den engelske kaptein Hawkins kjøpte eiendommen for å fiske i Lågen, Lardal er et tradisjonsrikt laksefiske distrikt, og Stubben står som et kulturhistorisk minnesmerke over dette. Hovedbygningen, det så kalte “Lakseslottet”, er en fin representant for den tidlige sveitserstil. Det er imidlertid dekoren i interiørene som gjør bygningen til noe helt spesielt ‘ Likeledes er den håndverksmessige kvaliteten på snekkerarbeidet og materialbruken svært høy”.
Fredningen omfatter hovedbygningens eksteriør og interiør, øst- og nordfløyens eksteriør og interiør samt eksteriør av portnerboligen. Dessuten fredes landskapsparken og hageanlegget som ligger i tilknytning til bygningene.