Hovedbygningen - også kjent som Svend Foyns fødested - er et to-etasjes, laftet midtgangshus, typisk for partrisiergårdene fra annen halvdel av 1700-tallet, med bratt, utsvaiet valmtak og stående kledning. Huset utmerker seg ved en symmetrisk og elegant fasadeutforming i enkel klassisisme med en sober detaljering, som det fikk rundt 1810. Eiendommen er en unik kilde til Tønsbergs handels- og skipsfartshistorie på 1800-tallet. Gården med sidebygning, uthus og boder, strekker seg over et betydelig område. Den lange, to-etasjes laftede bygningskroppen mot nord består av tre sammenbygde saltakshus, og inneholder blant annet drengestue, bryggerhus med grue, stall med tre spilltau, fjøs, høyloft og doer, samt en stor sjøbod ned mot vannet. Uthuset med bryggerhus står i hovedsak slik det ble oppført i 1770-årene, mens sjøboden er utvidet senere. Den har tidligere hatt en åpen svalgang mot gårdsplassen, en såkalt "langgang" med adkomst til bodrommene. Eiendommen har også et vognskjul med tre åpne vognplasser (opprinnelig fire), inne i bakgården og nok en eldre sjøbod mot Conradis gate i syd. De to sistnevnte bygninger har i perioden 2006-09 vært gjenstand for omfattende restaurerings- og ombyggings- arbeid. Til anlegget hører for øvrig en stor hage med gamle epletrær, der det også ble dyrket urter fra tidlig på 1800-tallet.
Loft fra gården Heierstad i Hof, flyttet til Slottsfjellsmuseet i Tønsberg der det sto ferdig gjenreist i 1957. Loftsetasjen var før demonteringen i svært dårlig stand og den var dessuten nyere. Derfor er dagens loftsetasje en rekonstruksjon. Loftet har et tømret rom i underetasjen. Loftsetasjen har to tømrede rom og svalganger på begge langveggene. Underetasjen er årringsdatert til 1407. Se detaljert beskrivelse i Arne Berg: "Norske tømmerhus frå mellomalderen", bind II, s. 215 ff
Kockegården er en stor patrisierbygning fra slutten av 1700-tallet som ligger i Tolbodgaten i Tønsberg; en av hovedfartsveiene inne i byen. Gården ligger i forlengelsen av den gamle bebyggelsen innunder Slottsfjellet. Bygningen har langfasaden mot Tolbodgaten.
Kossegården er et helhetlig kjøpmannsgård som består av en vinkelformet, laftet hovedbygning, en bakgårdsfløy og uthus. Gårdsanlegget er Tønsberg domkirkes nabo i nordvest og ligger i et terreng som skråner seg opp fra sjøen i vest og mot foten av Slottsfjellet. Hovedbygningen strekker seg langs Storgaten og dominerer gatebildet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Galaker ligger om lag 2 km vest for Uvdal sentrum, i en slak sørvendt li på oversiden av Rv 40. Tunet har flere gamle og verneverdige bygninger, og det er gjort få endringer i senere år. I tillegg til det fredete loftet består dette av våningshus, eldhus, vedskjul, låve, fjøs og stall. Tunet er omgitt av tradisjonell eng og kulturbeite, med rydningssrøyser, steingjerder og en gammel fegate. Landskapet viser også spor etter flere ras som gikk her på 1600-tallet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Brinken mot SØ, på spissen av fremspringet: Fornminne: Spissoval haug av sandblandet moldjord orientert Ø-V, jevne avrundede sider, flat symetrisk ryggprofil. Ganske klart markert, meget dårlig synlig i terrenget. Tverrendene i ett med brinken mot Ø og V. Urørt. Overgrodd med lyng, mose og noe skogavfall. Omgitt av større bartrær, gamle stubber i side og midtparti. Mål: lengde 11 m, bredde 5,5 m, høyde i N 1,1 m, høyde i S 0,75 m.
Mellem Huseby (Huseby mellom/Husebø mellom) / Stabbur
opphav
Buskerud fylkeskommune
informasjon
Beskrivelse fra lokalitet:
Gårdstun rett nedenfor Uvdal stavkirke. 3 våningshus og middeladerloftet står på oppsiden av veien, løebygningen på nedsiden
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stabbur i 2 etasjer som ligger i nedre del av tunet. Stabburet har inngangssval i nordgavl (kompassretning vest) og sval i 2. etasje i begge langsidene. Gavl mot sør (kompassretning øst) har ikke sval. Gjenkubba bursdør, øvre langvegg. Nåværende svalganger og oppflytting på grime/stabber er trolig gjort på 1700-tallet jf karnissprofil på ny bursdør. Bygningen var tidligere regnet som middelalder (før 1537).