Loft på underbunad med svalgang rundt hele i huset i 2. høgda. Veggtiler av breie profilerte bord. Magetelgd tømmer. Findalslaft og raulandslaft. Teglsteinstak.
Borgestad har vært en betydelig gård helt fra utskillingen som antas å ha funnet sted i yngre jernalder. Den lune havnen mellom de to holmene rett nedenfor tunet har gjennom alle tider hatt en sentral betydning for gården. Det økonomiske grunnlaget for det etterreformatoriske Borgestad ble imidlertid lagt på 1500-tallet da de nye jern- og sagbruksindustriene resulterte i økt trafikk på elva i sommerhalvåret. Denne skipsfarten ga mulighet for fortjeneste ved lasteplassene, og det ble derfor tidlig en bosetning med strandsittere på gården. Denne tiltok utover i 1600-årene og gjorde gården til sentrum i et lite samfunn.
Glasergruven er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Den tyske bergmester Hans Glaser ansøkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. Breigangsgruven er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Gruvene tilhørte Fossum Verk som ble nedlagt i 1867. Begge gruvene består av stoller og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved fyrsetting. Dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.
Glasergruven er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Den tyske bergmester Hans Glaser ansøkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. Breigangsgruven er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Gruvene tilhørte Fossum Verk som ble nedlagt i 1867. Begge gruvene består av stoller og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved fyrsetting. Dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.
Fossum ligger på en flate mellom Hoppestadelva og Bøelva, like nord for Skien. Hovedbygningen med tre fløyer danner sammen med uthusbygningene mot nord et avlangt, firkantet gårdsrom.
I kanten av brinken vendt mot SSØ: Fornminne 1: Rundhaug av sandblandet jord, mål og form ukjent. Fjernet for lang tid siden i forbindelse med nydyrking. I haugen funnet: T 15805 stor spydspiss av jern, yngre jernalder. Opplysninger v/gårdeieren. Langs Ø-brinken av samme terrasse, nær ovennevnte haug, for ca 50 år siden fjernet minst: Fornminne 2 - minst 3: To runde hauger. Mål: anslått diameter 7 - 12 m, høyde 1,25 - 2 m. Ingen spor ved vårt besøk. Opplysning ved pensjonist Peter Ekker, Skage.
Frogner Søndre ligger på en høyde mellom Skien sentrum i vest og Gjerpensdalen i øst. Gården har allé opp til hovedhuset i vest, og er omgitt av dyrket mark og nyere bolighusbebyggelse. Hovedbygningen med uthus danner et U-formet tun som er åpent mot nord.
Beskrivelse fra lokalitet:
Grini Nordre ligger på et høydedrag på vestsiden av Gjerpensdalen, nord for Skien sentrum. Våningshuset ligger sør i tunet, som ellers består av 1800-talls bryggerhus og 1900-talls låve.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Rising Søndre ligger like øst for Luksefjellvegen, nordvest for Gjerpen kirke, og nord for Skien sentrum. Hovedbygningen ligger sør i tunet, som ellers består av et eldre bryggerhus i øst, et loft i plankelaft i vest, og ombygget driftsbygning i nord. Til sør og øst er hageanlegg med andedam.