Prestegårdstunet ligger rett sør for kirken fra 1700-tallet og utgjør sammen med denne et kulturhistorisk viktig bygningsmiljø. Prestegården har tradisjoner tilbake til middelalderen.
Utvendig har bygningen samme hovedform som et loft, men den tømra loftshøgda, og de lettbyggete svalgangene som har gått rundt den tømra kjernen i andre etasje har gått tapt, og er erstattet av et tilsvarende volum i panelt bindingsverk.
Stabbur med hovedinngang frå sør, adkomsten til buret er på ei rampe av stein. Buret stend godt på haldesteinar av naturstein. Buret har 2 rom nede og 1 rom i 2 etasje. Taket er tekt med spon.
Fornminne 1-5: Gravfelt med minst 5 rundhauger hvorav minst 3 fjernet i nyere tid. Feltet har ligget på N-siden av, og kant i kant med NØ-SV-gående bjørkealle fra riksvei 17 på Veglo øvre 38/1. Dessuten videre på SV-siden av riksveien på Veglo nedre 39/1. Ingen spor ved vårt besøk. Mål og form: ukjent. Fjernet ved dyrking gjennom lengere tid. Fra feltet stammer følgende funn, de fleste trolig fra haugene på Veglo øvre 38/1: T 1869, T 2106 to økseblad av jern, bare det ene forhistorisk. T 5159 Stykker av jernsverd, middelalder. Schøning 1774 anfører: "Vesten for Væklo, i mellom den og den strax derhos beliggende Gaard, Skey ligger endel runde Kiæmpe Hauge, dog meest par Skeyes Giærde ". Schøning sier imidlertid ingenting om hvilken Veglo-gård det er snakk om. Ved registrering i oktober 2019 i forbindelse med gang- og sykkelvei, utført ved maskinell sjakting langs begge sider av Overhallsvegen, ble ingen spor etter gravfeltet påvist.
Loft i 2 etasjar, 1 etasje i lafteverk 2 etasje i grovt bindingsverk. Loftet er kledd med ståande sveitserpanel, har 2 rom nede og 2 rom oppe. Bygget stend godt på kilte stabbesteinar og har bølgeblekk til taktekking
Klyvegata 4 ligger like ved Zimmermannsløkka på ¿Vessia¿, vest for Porsgrunnselva og Porsgrunn sentrum. Det er bevart eldre bebyggelse i området, og lenger vest i Klyvegata ligger et annet fredet anlegg.
Anlegget ligger på ¿Vessia¿, like ved Zimmermannsløkka, vest for Porsgrunnselva og Porsgrunn sentrum. Det er bevart eldre bebyggelse i området, og lenger øst i Klyvegata ligger et annet fredet anlegg. Våningshuset og de to uthusene danner et U-formet tun, som er åpent mot øst.
Beskrivelse fra lokalitet:
Michel Seylmagers Hus ligger mellom Strandpromenaden i vest og Storgata som ligger på et høyere nivå like bak den østre fasaden. Inngangen er vendt ut mot Skienselva i vest. Bygningen har fri sikt ut mot elva i vest. Tett på i sørøst ligger en stor murbygning og i nord en skråning med nylig anlagte trapper opp til Storgata.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Laftet, panelt hus i to etasjer med saltak. En innebygget svalgang med trapp løper langs den V og deler av den N fasaden. Et delvis upanelt tilbygg med høy grunnmur og egen inngang ligger mot Ø. Tilbygget er sannsynligvis kommet til på et senere tidspunkt. Bygningen er kledd med nyere tømmermannspanel (fra restaurering på 1980-tallet). Opprinnelig kraftig, barokk listverk er beholdt rundt vinduer, dører og som etasjeskillere. Hovedinngangsdøra i V er to-fløyet med to speil på hvert dørblad og beslag i rokokkostil. I tillegg er der en utadslående labankdør lenger N på svalgangen. Vinduene i 1. etg er to-fags og sidehengslete med 2x4 ruter i hvert fag og profilerte tresprosser. I 2. etg. er vinduene mindre, med kun 2x3 ruter i hvert fag. Tilbygget har en fem-speils inngangsdør i empirestil i S og en nyere labankdør i N. Høyt på veggen i S er et to-fags, uhengslet vindu med 2x2 ruter i hvert fag, og i Ø et ett-fags, sidehengslet vindu med 3x4 ruter og kraftige lister.
De fredete kulturminnene og området omkring synliggjør en historisk utvikling fra 1660 fram til 1930-tallet. Her er også enkelte nyere elementer, men disse omfattes ikke av bygningsfredningen. Bebyggelsen dokumenterer forandringene i samfunnet fra det første tollstedet på en mer eller mindre ubebygget øy ved utløpet av Porsgrunnselva fram til det industrialiserte Porsgrunn i mellomkrigstida. Frednesøya eller Tollbodøen fikk en viktig plass i byens historie da den første tollboden i Porsgrunn ble anlagt der i 1651. Området ble den gang omtalt som den "øde ø Porsgrund under Jønholt". Den Kongelige Toldbod huset stedets høyeste embedsmann og var nært knyttet til den viktigste delen av Porsgrunns økonomiske historie, nemlig skipsfarten og trelastutførselen. Det som i dag betegnes «Den gamle Toldbod», er et bolighus fra 1661, som i 1799 ble ombygd og tatt i bruk som tollbod. Denne og prestegården lå med sine ensartete fasader vendt mot hverandre til henholdsvis Tollbodgata og Storgata. På 1700-tallet rant Lilleelven mellom dem og endte i Storelven. Omkring år 1900 var denne redusert til en bekk foran prestegården, den såkalte «Presterenden». I dag er bare nedre del av dette løpet bevart, kalt «Sundjordkanalen». For øvrig var utbyggingen av Tollbodøen svært begrenset fram til midten av 1800-tallet. Dette skyldtes først og fremst at utbyggingen av byen var konsentrert til Vestsiden og på østsiden langs Storgata mot Osebakken. Tollbodøen fikk fast veiforbindelse til byen først i 1860. Da ble det fortgang også med utbyggingen. Rundt tollstedet slo en rekke tjenestemenn og arbeidere seg ned. Disse satte opp sine små hus i nær tilknytning til elva og tollboden. De bygninger og tun langs Tollbodgata som er inkludert i fredningsvedtaket, er karakteristiske for bebyggelsen som preget området utover på 1800-tallet. Byggeskikken har innslag fra den rådende empirestilen, omformet i tre. Generelt har bygningene høy autentisitet. Deler av området, som prestegården og boligene langs Tollbodgata, viser et svært opprinnelig 1800-tallsmiljø. Flere av bygningene innenfor museumsområdet er imidlertid tilflyttet fra andre steder i Porsgrunn. Tollboden er flyttet fra sin opprinnelige plassering innenfor området, men har allikevel sterk tilhørighet og historiefortellende verdi
Loft som truleg er frå mellomalderen. Loftet har eit lafta rom i kvar høgd der lafteverket er på det næraste intakt, men novarmane som ber svalgangane oppe er dels fjerna og dels innkorta. Det er utbuka beitskier i begge høgdene. Noverande svalgangar er nyare. Loftet sto opphaveleg på bakken, vart seinare sett på underbunad med sviller, klauver og flak, men sviller og klauver er no erstatta av haldsteinar. Taket er tekt med never og torv