Hytta i Portør er oppført som eget sommerhus av arkitekt Knut Knutsen (1903-1969) i 1948. Huset ligger i et variert kystlandskap, mellom knauser og forblåste furutrær. Den har et organisk formspråk og føyer seg etter omgivelsene med bruk av skiftende former og skjeve vinkler. Utedoen på knausen nord-Øst for hytta er utført i samme formspråk, med bordkledd tak som går helt ned til bakken på hver side. Båthuset, som ligger øst for hytta, har pulttak og liggende panel.
Jomfruland fyrstasjon ligger på Jomfruland utenfor Kragerø, og er et kystfyr. Fyrstasjonen ligger i det flate ra-landskapet som kjennetegner Jomfruland. Bygningene ligger samlet inne på øya, delvis inngjerdet av
steingjerder. Jomfruland fyrstasjon ble opprettet i 1839. Fyrstasjonen har to fyrtårn fra henholdsvis 1839 og 1938 hvorav det eldste har vært ute av drift siden 1938. Fyrtårnene ligger for seg, mens de øvrige bygningene med unntak av assistentboligen danner et eget tun innenfor fyrområdet.
Innenfor området er det foruten bygningene kulturminner som teknisk utstyr knyttet til fyrdriften, brønn, kjøkkenhage, boder, veier og steingjerder. Det går en 400 meter lang vei ned til sjøen der naustet og landingen ligger.
Jomfruland fyrstasjon har siden opprettelsen vært i utvikling og gjennomgått endringer, både tekniske og bygningsmessige. De to fyrtårnene, et hvitkalket teglsteinstårn fra 1839 og et hvitmalt støpejernstårn fra 1938, representerer ingeniørkunst fra to forskjellige perioder og viser utviklingen i fyrarkitekturen. Fyrstasjonen ble avfolket og automatiser i 1991.
Jomfruland fyrstasjon ligger på Jomfruland utenfor Kragerø, og er et kystfyr. Fyrstasjonen ligger i det flate ra-landskapet som kjennetegner Jomfruland. Bygningene ligger samlet inne på øya, delvis inngjerdet av
steingjerder. Jomfruland fyrstasjon ble opprettet i 1839. Fyrstasjonen har to fyrtårn fra henholdsvis 1839 og 1938 hvorav det eldste har vært ute av drift siden 1938. Fyrtårnene ligger for seg, mens de øvrige bygningene med unntak av assistentboligen danner et eget tun innenfor fyrområdet.
Innenfor området er det foruten bygningene kulturminner som teknisk utstyr knyttet til fyrdriften, brønn, kjøkkenhage, boder, veier og steingjerder. Det går en 400 meter lang vei ned til sjøen der naustet og landingen ligger.
Jomfruland fyrstasjon har siden opprettelsen vært i utvikling og gjennomgått endringer, både tekniske og bygningsmessige. De to fyrtårnene, et hvitkalket teglsteinstårn fra 1839 og et hvitmalt støpejernstårn fra 1938, representerer ingeniørkunst fra to forskjellige perioder og viser utviklingen i fyrarkitekturen. Fyrstasjonen ble avfolket og automatiser i 1991.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vold (Bolvik) ligger på en flate innerst i Voldsfjorden, vest for Porsgrunn. Frontfasaden med verandaen ligger mot øst, mens fløybygningene omrammer tunet med hovedinngangen i vest. Mot nord og vest ligger flere bygninger som hører til anlegget, blant annet et toetasjes stabbur og en forvaltningsbolig i mur. Nede ved fjorden ligger et tilhørende bryggeanlegg med sjøhus.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
I uregelmessig rekke langs den NV-vendte, NNØ-SSV orienterte, svakt krummede terrassekanten. NØ-del av feltet i hugstfelt med mindre lauvskog på lav, smal naturlig sandbakke. Midtre og SSV-del delvis noe tilbaketrukket fra selve brinken, i stor barskog: Fornminne 1- minst 20: Gravfelt med minst 17, tidligre trolig minst 20, fornminner, hvorav 13 rundhauger, 4 langhauger. Minst 3 rundhauger fjernet ved nydyrking i NØ-kant av feltet. Byggemateriale: Sandblandet moldjord. De større rundhaugene samlet i NØ-del av feltet. En av disse på toppen av rundaktig, naturlig forhøyning på brinken. Den største rundhaugen noe tilbaketrukket fra brinken, på SØ-siden av utydelig stifar, i noe høyereliggende terreng i SØ-del av feltet. Profilen varierer fra pent avrundet til toppet, i et par tilfelle med lite, flatt platå i midten, stort sett bratte, jevne sider. Klart markerte, et par med antydning til usammenhengende fotgrøft. Storst sett godt synlig i terrenget. Runde forsenkninger i toppen. De mindre rundhaugene stort sett samlet i midtre og SSV-del av feltet. Varierer fra sterkt avflatet med svakt avrundede sider til pent avrundet med til dels ganske bratte, ofte noe ujevne sider. De fleste ganske klart markerte, enkelte med stort sett usammenhengende fotgrøft. Ofte nokså utydelige i terrenget. To av de minste i midtre del av feltet tilsynelatende urørt. De øvrige har større og mindre runde og ovale fortypninger i mditpartiet. Et par med inngravninger i sidene. Langhaugene varierer fra spissoval til oval med avrundede hjørner, svakt buede langsider. Avrundet, til dels ganske faltt ryggparti, symmetrisk profil. Stort sett ganske klart markert, dårlig synlig i terrenget. Mindre forsenkninger i midtparti og sider. 2 i SSV-del av feltet, 2 i midtre og NØ-del, alle langs brinken. Haugene i NØ-del overgrodd med gress, lauvskog, mose, småskud av lauvtrær. De øvrige lyng og mosetorvdekket, noe småbuskas, grantrær. MÅL: Større rundhauger: diameter 15 - 30 m, høyde 1,3 - 2,5 m Languauger: 9 - 14 m, bredde 3,5 - 5 m, høyde 0,5 - 0,75 m Mindre rundhauger: 5 - 11 m, øyde 0,5 - 1,25 m. Langs rekken av hauger, Ø-SØ for brinken: Svake spor av NNØ-SSV orientert stifar - muligens spor av oldtidsvei. Noenlunde tydelig i midtre del av feltet, fullstendig overgrodd i NØ, delvis i SSV-del. Mål: synlig lengde ca 100 m, bredde 0,3 - 0,8 m, dybde 0 - 0,10 m. NØ-del av feltet, 15 fornminner på Roem 65/2. SV-del, 2 fornminner på 65/1. Fjernede fornminner, NØ for NØ-ligste fremdeles eksisterende fornminne, på Skogmo store 63/1. Se skisse Roem 65/1, 564 N 22, R2.