Beskrivelse fra lokalitet:
'Den gamle tollboden' ligger på nedre Tyholmen, like ved Pollen, i et bygningsmiljø omgitt av andre eldre, større bygninger. Den er en stor, hvitmalt to-etasjes bygård med valmtak og kvister på tre sider. På fredningstidspunktet lå en to-etasjes uthusbygning parallelt med, men adskilt fra hovedhuset ved et smalt gårdsrom med svalgang. Uthuset var av samme alder som hovedbygningen. Det er nå revet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Gårdstun rett øst for bygdeveien der det eldre våningshuset ligger i nordvest. På rekke fra nord ligger et nyere en-etasjes bur, middelalderloftet og løebygning med fjøs. Loftet er i 2 etasjer med svalgang rundt hele 2. etasje. Inngangen til bursrommet ligger på langveggen mot tunet. Trapp opp til svalen der inngangen til loftsrommet ligger på nordlige gavlvegg
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Loft i 2 etasjer med svalgang rundt hele 2. etasje, årringsdatert til år 1345. På typisk setesdalsvis er inngangen til bursrommet på lengveggen mot tunet. Til venstre for bursdøra går det trapp opp til loftssvalen. Inngangwen til loftsrommet er i gavlen mot nord. Døra til loftsrommet har flotte utbuka beitskier. Taket er tekt med eternit.
Beskrivelse fra Bygg:
Typisk mellomalderlopt frå Setesdal med eternittak.
Markøy fyr ligger på Markøy i Selør-arkipelet rett vest for Lindesnes. Fyrruinen ligger oppe på et platå på den lille øya. Markøy fyr ble opprettet i 1725 samtidig med at Lindesnes fyrstasjon ble gjennopprettet, for å fungere sammen med Lindesnes. I 1822 ble fyret ombygget til et lukket kullblussfyr. Fyret ble nedlagt i 1844.
Området omfatter også kulturminner som tidevannsmerke med årstall hugget inn i fjellet, steinsatt vei opp til fyret og tufter etter fyroppasserbolig.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gårdstun hvor bare buret er freda. Loftet ble flytta til Norsk Folkemuseum i Oslo i 1913. Eldre setesdalsk våningshus som ble modernisert i 1970-åra. Det gamle uthuset besto av ei gammel løe som ble flytta til Bygland Tun og et fjøs fra 1920-åra, alt ble fjerna da det ble bygd stort nytt uthus i 1970-åra.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Lystgårdsanlegg med hovedbygning i klassisistisk stil, opprinnelig med fløybygninger og uthus liggende rundt et nærmest lukket tun med terrasserte hager i fallende terreng mot sør.
Eiendommen ligger like opp for den smale bukta på Saltrød, nær riksvei 410 og Stokken kirke. Hovedbygningen er et to etasjes hvitmalt hus. Bakenfor i tunet ligger et mindre, rødmalt uthus. Flere eldre hus nær ved er revet, og nyere er oppført. Boligområder på flere kanter, men fortsatt et jorde mellom tunet og riksveien.
Høyevarde fyrstasjon ligger på Avaldsnes ved Karmsundet på Karmøy. Stasjonen ligger i sammenheng med tidligere tollbod og fornminner. Høyevarde fyrstasjon ble opprettet i 1700 og var et ledfyr. Fyret ble oppført av byggherre Heinrich Petersen som også oppførte Kvitsøy fyr utenfor Stavanger. Høyevarde fyrstasjon har hele tiden vært i utvikling og gjennomgått bygningsmessige og tekniske endringer.
På området ligger også en velbevart jordkjeller som har vært brukt til potetkjeller. På eiendommen er det foruten bygningene kulturminner som tufter, brønn, steingarder, hage, trapper, veier, krigsminner, båthavn ved sjøbod og naust og betongbrygge nord for bebyggelsen.
Fyrstasjonen ble nedlagt i 1902. Høyevarde fyrstasjon har som en av landets eldste fyrstasjoner stor aldersverdi.
Bygningene blir i dag brukt til representasjonsformål av Norsk Hydro.
Ny beskrivelse datert 29.06.04: Rund gravhaug 6,4 m i diameter, 0,4 m høg. Rund gravhaug 8,2 m i diameter, 0,3 m høg. Gammel beskrivelse: Fornminne 1: Langhaug. Meget uklart markert. Orientert NNØ-SSV. Synes å bestå av jord og sand. Søkk i haugens NØ-del, diameter 1 m, dybde 0,15 m. Haugen er overpløyd. Gresskledt, ingen stein i dagen. Ifølge gårdens eier skal denne haugen ha vært benyttet som jordkjeller. Lengde 8 m, bredde 5 m og høyde inntil 0.5 m. 15 m Ø for gravhaug R4 3155 E 16: Fornminne 2: Helle. Eierens bestefar fant en mannslang helle som ikke ble rørt. Hellen må i dag ligge dypere enn 0, 3 m - iflg. gårdens eier. Funnet og gravd ned: -Hodeskalle - Beinspyd
Bakke prestegård ligger ca 300m. nord for Bakke kirke, som var hovedkirke i det gamle, store Bakke prestegjeld. Dette omfattet heile sirdals-vassdragets område. Både Bakke kirke og Bakke prestegard kan føre si historie flere hundreår bakover, og Bakke har lenge vært et sentrum for kirkelig kultur i denne vestlige delen av Agder.
Bakke prestegård ligger ca 300m. nord for Bakke kirke, som var hovedkirke i det gamle, store Bakke prestegjeld. Dette omfattet heile sirdals-vassdragets område. Både Bakke kirke og Bakke prestegard kan føre si historie flere hundreår bakover, og Bakke har lenge vært et sentrum for kirkelig kultur i denne vestlige delen av Agder.