Risøbank ble bygget i 1901 av Edward T. Salvesen. Edward T. Salvesen var jurist og han var en av de 13 dommerne i High Court of Justice fra 1905 til 1922 i Skottland og fikk dermed rett til å bære tittelen Lord for sin levetid. Anlegget består av hovedhus, to uthus ( oppr. redskapsbu og tjener-bolig/vognskjul), vaktmesterbolig (oppr. forpakterbolig og stall/fjøs) drivhus og lysthus.
Skrivergården fra 1766 er en av i alt fire bygninger/anlegg i Mandal sentrum som ble vedtaksfredet på 1920-tallet. Bygningen ligger på nordvestsiden av Ytre Sandgate i den gamle bydelen Sanden, vis-à-vis Mandal rådhus med borggården i mellom. Anlegget ble oppført for sorenskriver Fredrich Fredrichsen av den engelske byggmesteren/arkitekten George Johnstone.
Tingstuen som på folkemunne blir kalt for "Arresten", ble i eldre tid kalt for Leerkjær Arrest etter tinglaget den ble bygget for. Bygget stod ferdig i 1784. Byggmester var, som for Skrivergården, engelskmannen Georg Johnstone. Tingstuen er en av i alt fire bygninger/anlegg i Mandal sentrum som ble vedtaksfredet på 1920-tallet. Tingstuen med arrestforvalterboligen ligger sentralt i bydelen Sanden nær Skrivergården som ble oppført bare noen år tidligere, og som også er fredet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lindesnesgården ble oppført i 1784 for Fredrik Giertsen. Bygningen var et kombinert forretningsbygg og bolighus. I størrelse, stil og utstyr er den helt på høyde med de mange patrisierhusene i Kristiansand som ble oppført på samme tid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Det er i alt 9 bygninger på gården Sandsgård som ligger idyllisk til ved fjorden på Nedstrand, med husets hovedfasade sør-vendt mot sjøen og hagen. Sandsgård har stor identitetsskapende og kulturhistorisk betydning for Nedstrand. Gården er i full drift. Bare det gamle hovedhuset er fredet.
Obrestad havn er en kunstig anlagt havn på Jærkysten. Kyststripen har ingen beskyttende skjærgård og heller ingen naturlige havner. Langs Jærkysten ble det derfor fra slutten av 1800-tallet anlagt flere kunstige havner til bruk for lokale fiskere og fiskeskøyter og andre båter som skulle runde Jæren, men måtte vente på bedre vær. Obrestad havn var den første havnen som ble bygd på Jæren, og arbeidet startet i 1874 med bygging av en 62 m lang molo. Rundt havnen ligger en del sjøboder og andre bygninger. Bygningene er oppført fra siste halvdel av 1800- tallet og frem til i dag.
Obrestad havn ligger i et kulturlandskap som er spesielt rikt på fornminner og kulturminner fra nyere tid. Nordvest for vika ligger et større strandgravfelt fra jernalder, i tillegg ligger det ei nausttuft fra forhistorisk tid like øst for sjøbodene. Miljøet har også geologiske, zoologiske og botaniske verneverdier.
Hele havneområdet med alle naust og sjøbuer ble fredet i 1994. Kulturmiljøet inngår i Jærstrendene landskapsvernområde, der bevaring av kulturminner og kulturlandskap er del av formålet til landskapsvernet.
Omfang
Miljøet omfatter hele den freda havnen.
Regional interesse
Obrestad havn er et kulturhistorisk verdifullt anlegg knyttet til kystkultur, havnevesen og fiske.
Det finnes bare et fåtall havneanlegg av denne typen i landet. I sosial-/næringshistorisk sammenheng har både havneanlegg og bygninger stor grad av autentisitet, da miljøet har beholdt sin opprinnelige funksjon. Miljøet er representativt for fiskerinæringen i regionen.
Området har også verdi, som en del av et større kulturhistorisk landskap, Jærkysten (AskeladdenID K520), av nasjonal interesse.
Andøen ble opprinnelig bygd som lystgård i 1813-14 for Johan Henrik van Kervel. Fra 1824 var gården familens helårsbolig. Det ble reist driftsbygninger og anlagt en flott park med spaserganger, plener og bugnende blomsterhager. Komponisten og fiolinvituosen Ole Bull eide gården 1850-1854, men bodder her bare i korte perioder.
Fornminne: Oval haug av sand og rødmold, kvabb, orientert NØ-SV. Jevnt avrundete sider, svakt krummet ryggparti. Butte tverrender. Ganske tydelig kantmarkering, dels skjult av kvistavfall o.l. Muligens antydning til ørliten, usammenhengende, så godt som helt nedgrodd, fotgrøft. Meget dårlig synlig i terrenget. Tilnærmet N-S orientert, smal sjakt gjennom midtpartiet. Lengde 3,5 - 4 m, bredde 0,3 - 0,5 m, dybde 0,15 - 0,20 m. Kraftig gress,mosetorvdekke, stubber og skogavfall. Mål: lengde 7 m, bredde 5 m, høyde 0,5 0,65 m. (Målt fra bunnen av fotgrøften). Flaten N for haugen mot elva består av en mengde runde, rundaktige og ovale leir- og grusforhøyninger. Enkelte kan lett forveksles med fornminne. Et parav disse prøvegravd av O. Farbregd i 1970. Konklusjon: Leirhauger naturdannelser.
Gimle gård ble opprinnelig bygd som lystgård for Bernt Holm (1765-1829). Han var på den tiden en av Kristiansands mest velstående handelsborgere. Hovedbygningen er oppført i to etapper. Første byggetrinn sto ferdig rundt 1797. Ti år senere ble det tilbygd en fløy på baksiden mot vest.
FRA SKE: UNIVERSITETET I AGDER, GIMLEMOEN LOKALITET:
Kulturmiljø:
Universitetet i Agder ble etablert som universitet 1. september 2007. UiA er et av Norges yngste universitet, men bygger på undervisningsinstitusjoner som har historie tilbake til 1839.
Gimlemoen er på 630 da. Opprinnelig militærleir, eksersisplass og skole for infanteriet. Overført til Statsbygg i 1995. I 1997 etablerte deler av Høgskolen i Agder seg på Gimlemoen, resten av Høgskolens avdelinger i Kristiansand ble samlokalisert i 2001 da nytt høgskoleanlegg var ferdig. Anlegget har i dag en samlet bygningsmasse på 52571 kvm.
De fleste av eksisterende bygg er fra perioden 1940-45. Disse byggene har lite eller ingen ting igjen av det opprinnelige preget. Gimlemoen er ikke vurdert å ha nasjonal verneverdi i Landsverneplan for Forsvaret.
Nybygg "Campus Gimlemoen": Høgskoleanlegget på Gimlemoen - Hovedbygg A-D - representerer en type ny akademisk monmentalitet som er oppført ved flere høgskoler utover 2000-tallet, og er en trend som fortsatt pågår. Disse er for nye til å kunne vurderes kulturhistorisk i landsverneplansammenheng.
På eiendommen ligger også Gammel skolestue og Gimleveien 10 som begge er tilflyttede, eldre bygninger.
Automatisk fredete kulturminner i grunnen.
Utomhuselementer:
Utomhuselement nrUtomhuselement navn Utomhuselement beskrivelse Bilder - klikk på bildet for å gå til bildegalleri for Utomhuselement
01 Minnesmerke Minnesmerke over mer enn tusen års militær aktivitet på området. Nytt foto for utomhuselement
02 Gravhauger To store gravhauger fra vikingtiden ligger på området og er fredet. Militæret hellela den ene gravhaugen på toppen og ga den navnet 'Pjolterhaugen'. Gammelt foto av General Oscar Wergeland i sentrum for sin stab på 1800-tallet. I bakgrunnen synes Pjolterhaugen og en Offisermesse. Fotoet er hentet fra Christianssands Byselskab Årsskrift Nr. 9 2000
Eiendomshistorikk:
Det har vært militær aktivitet på området siden 1628, men først i 1863 ble det inngått leiekontrakt mellom stamhusbesitter Adolph Arennfeldt på Gimle gård og Christianssandske Infanerie Brigade om leie av et ca. 570 mål stort område på Gimlesletta. Militæret hadde inntil da holdt til på Kristiansands ekserserplass Grimsmoen hvor grunneieren nå ville utnytte plassen til beitemark. Militæret flyttet dermed til Gimlesletta som da fikk navnet Gimlemoen. Under flyttingen tok de med seg noen bygninger, blant annet inventarnummer 006, Gimlemoen 10. I tillegg ble det satt igang utbygging av flere nye prosjekter som spiseskur, brakker, magasin, anleggsveier, graving av brønner mv.
Den militære utbyggingen av Gimlemoen har skjedd i tre etapper. Den første etappen var fra 1890-1939 hvor det var en beskjeden og rolig utbygging. Neste etappe var under andre verdenskrig, 1940-45, hvor tyskerne satte igang hektisk byggevirksomhet og fornyet mange bygg. En inventarliste fra 1976 viser at kun tre av bygningene i leiren er fra før 1940. Den siste etappen var i 1970-80 årene hvor det ble ført opp tre store bygg bekostet av NATO, og det ble i tillegg utført utvidelser og forbedringer.
Stortinget vedtok i 1995 at den militære aktiviteten på området skulle legges ned som følge av en omstrukturering i forsvaret. I 1997 ble det bestemt at Høyskolen i Agder skulle inn på området. Høgskolen i Agder hadde, etter en reform i 1994, fusjonert fra seks forskjellige høgksoler til en høgskole som fikk navnet Høgskolen i Agder. Høgskolens avdelinger hadde til da ligget spredt på seks ulike steder i kommunen.
Statsbygg utlyste en arkitektkonkuranse i 1996, som ble vunnet av Arkitektfirmaet Lunde & Løvseth. I deres prosjekt "In Natura" er området anlagt som en Campus etter amerikansk modell hvor det er undervisningsbygg og studentboliger på samme område. De fleste av de militære bygningene ble revet og de nye skolebygningene sto ferdig i 2001.
Universitetsområdet er del av det regulerte området Gimlemoen leir og Prestbekken naturvernområde: Plan 704, stadfestet av Bystyre 25.06.1997. Området er delt inn i byggområder, fellesområder og spesialområder.
12166 Gammel skolestue ligger i Felt J Område for kombinasjon almennyttige formål- museum (arboret)/spesialområde parkbelte. Bestemmelsene for området: Innenfor spesialområde parkbelte skal bevaringsverdig vegetasjon i størst mulig grad hegnes om. Publikumstilgjeneligheten skal ivaretas ved opparbeidelse av turveier.
10926 Gimlemoen 10 ligger i Felt K spesialområde Bevaring kulturminnevern- almennyttige formål.
Bestemmelsene for området: Innenfor spesialområde bevaring tillates ikke eksisternde bygninger fjernet eller påbygget.
Kilde: Christianssands Byselskab årsskrift nr.9 2000
www.hia.no/info/ukenytt/Gimlemoen/historie.htm
www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/612_hs_agder/html
Formål:
Formålet med vern av Gimlemoen 10 er å ta vare på det tidligere forsvarsanleggets eldste bygning samt å ta vare på fornminneområdet bygningen står i.
Formålet med vern av Gammel skolestue er å ta vare på en skolestue som fremstår som fremstår som meget opprinnelig.
Begrunnelse:
Gjennom å verne Gimlemoen 10 ivaretar man det tidligere forsvarsanleggets eldste bygning samt at man forhindrer om- og utbygginger som kan skade fornminneområdet bygningen står i. Bygningsmassen som omfatter det tidligere forsvarsanlegget på Gimlemoen er vurdret av Forsvarsbygg i forbindelse med Landsvernerplan for forsvaret. Anlegget er ikke gitt nasjonal verdi.
Ved vern av Gammel skolestue ivaretar man en skolestue som fremstår som opprinnelig, med det som betegnes som "...det mest autentiske klasserommet i landsdelen." Sitat fra Årbok 2009 Fortidsminneforeningen. Leidulf Mydland: Silkestrømter i tresko. s 65- 72.
Omfang:
Vernet omfatter to bygninger: Gimlemoen 10 - eksteriør og utomhusområde, samt Gammel skolestue - eksteriør og interiør.
Beskrivelse fra lokalitet:
Greppestøl ble oppført omkring 1830 som lystgård for Thomas Thygesen, som selv tegnet hovedbygningen. Thygesen hadde kjøpt Greppestøl på tvangsauksjon i 1821. Han kom fra Finsland, ei bygd utenfor Kristiansand og flyttet til byen, der han slo seg opp som forretningsmann. Hovedhuset har fasade mot vest med utsikt over innmarka og noe av Gillsvannet. I gårdstunet står et stabbur og et mindre uthus som antas å være på alder med hovedbygningen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt