Museumstun på Kolbeinstveit med loft frå Guggdal / MUSEUMSANLEGG - loft
opphav
Rogaland fylkeskommune
informasjon
Beskrivelse fra lokalitet:
Tunet på Kolbeinstveit har stovehus og løe som høyrer til den opphavelege garden. Det er i tillegg tilflytta mellomalderloftet frå Guggdal, eit bur og eit eldhus. Tunet drivast som museum
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lafteverket i loftsrommet er årringsdatert til 1281. Lafteverket i bursrommet er ikkje datert, men forma på beitskiene tyder på at det er frå før svartedauen, dvs. før 1350. Loftet sto opphaveleg på Guggdal. Det vart flytta på1930-talet til Mostun ved Stavanger som fyrste lekk i eit påtenkt fylkesmuseum, men vart flytta attende til Suldal då ein innsåg at fylkesmuseet ikkje lot seg realisera. Lafteverket er frå mellomalderen, men svalgangen framfor dørene er ny. Opphaveleg har svalgangen vore innkledd, men no er han open.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lølandstova ligger på gården Løland i Suldal kommune. Gjestestova, også kalt Rosebua på Løland, er et av de eldste bevarte bygningene i tre fra Rogaland og skal være bygget ca. 1650. Den ligger med mønet tilnærmet nord ¿ sør. Er oppført med grov tømmer med liggende supanel. På nordøstveggen er det en langsval som går i nesten hele husets lengde. Svalen er inkludert i bygningsformen, slik at huset fra nordgavlen ser symmetrisk ut.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Fredheim er karakteristisk for en type boligbebyggelse i bynære områder der jordbruk var binæring. Småbruket ble oppført i 1908 av arbeidsformann Gabriel Bendiksen. Heimahus og løe ligger parallelt overfor hverandre, og hønsehuset ligger på linje med løa ca 25m mot sørøst. Foran bygningene er det fortsatt rester etter dyrka mark, omlag 3 dekar.
Empirehus m. midtgangsplan bygget i 1835. Empirepreget er spesielt tydelig på inngangspartiet som er karakteristisk for Sandnesempiren: Tofløyet gatedør med overbygg med søyler og trekantgavl. Bygningen har "Stavangerark" på hovedfasaden mot sørøst, en påbygd bod og bakgang med pulttak mot nordvest, samt et større tilbygg med pulttak i vest. Bygningen er i 1 1/2 etasje, med full kjeller. Huset er i laftet tømmer, og med supanel på hovedfasaden mot Langgaten i sørøst. Mot bakhagen (nordvest) er bygningen kledd med ulike typer paneler. På hovedkroppen er der stående panel av smalere overliggere og bredere underliggere (låvepanel). Nyere liggende panel med staff på bod. Tilbygget fra stue mot vest og bakgang er dekket med supanel som på hovedfasaden. Taket er tekket med enkeltkrom teglsteinspanner. To murte teglpiper uten puss med utkraging. De fleste vinduene er av rokokkotype, men i "Stavangerarken" er der empirevindu. Utvendig, synlig grunnmur av teglstein.
Spredt omkring i flere ujevne klynger på skogmoen. Begrenset mot V av delet mot Øie gnr 3, i Grong k, mot SØ av grunn dalgang: Gravfelt med tidligere minst 24 gravhauger hvorav 16 rundhauger, 6 langhauger og 2 stjerneformete hauger. Den bevarte del av feltet omfatter: 7 rundhauger, 3 langhauger samt S-lige arm av stjerneformet haug. Ø-ligste del av stjerneformet haug samt Ø-del av langhaug? lengst mot NØ i det tidligere feltet bevart. Se samling fornminner 800 D 4, R3, på Øie gnr 3 Grong k. Ø-ligste og midtre del av feltet fjernet ved nydyrking. V-ligste del bevart i sin helhet. Byggemateriale: Sand og rødmold, kalles lokalt kvabb. Samme materiale som terrassen er dannet av. Alle haugene i den bevarte del av feltet er klart markert med omgående, tildels ganske tydelige og dype fotgrøfter, bredde 0,4 - 1,5 m, dybde 0,25 0,6 m. Med et par unntak, bl.a. resene av den stjerneformede haugen, er alle tydelige i terrenget. Rundhaugene varierer fra pent avrundet til svakt toppet, jevne, symmetriske profiler. Enkelte med mindre, ganske flattrykte toppartier, trolig forårsaket av senere gravninger. Stort sett samlet i en svakt buet, ujevn rekke i V-ligste del av feltet. Langhaugene orientert NØ-SV. Spissoval profil med svakt buete langsider, symmetrisk ryggprofil. Den største med bro fra tverrendene over fotgrøften, retning NØ-SV. Den S-ligste bevarte arm av stjerneformet haug lengst mot NNØ i den bevarte del av feltet, uklar antydning til fotgrøft, orientert tilnærmet N-S. Hellelignende steinblokk lengst SV i feltet trolig opp-pløyd av åkeren og plassert i vannrett stilling ved haugene. Mål: lengde 2 m, bredde 1 m, tykkelse 0,25 m. Alle fornminnene bærer spor etter graving. Til dels betydelige forsenkninger og sjakter i midtpartiene. Området med de bevarte haugene er nå utlagt til beite. Skogen vekkhogd. Bunnvegetasjonen av gress, lyng og mose, småskudd av trær samt en mengde stubber. Mål bevarte rundhauger: diameter 8-14 m, høyde 1,2-2,2 m. Bevarte langhauger: lengde 11-18 m, bredde 5,5-9 m, høyde 1-1,6 m. (Måøt fra bunnen av fotgrøftene). Gamle stifar frem til gravfeltet fra Skistad og Lilleberregårdene over skogmoen nå fjernet ved nydyrking. Inntegnet på skissen med gravfeltet. Den bevarte del av feltet i sin helhet på Skistad 83/3. Midtre og Ø-del på Lilleberre 84/2, nå fjernet. Østre del av tjerneformet haug samt Ø-del av langhaug? ennå bevart. Se samling fornminner 800 D 4, R3 på Øie gnr 3, Grong k. Se skisse over gravfeltet. Oversikt over de enkelte hauger på feltet. Nr. etter skissen.
Fornminne 1: Langhaug. Fotgrøft. Sjakt gjennom midtpartiet. Mål: lengde 18 m, bredde 9 m, høyde 1,6 m.
Fornminne 2: Langhaug. Fotgrøft. Flere mindre forsenkninger langs ryggpartiet. Mål: lengde 12 m, bredde 5 m, høyde 1 m.
Fornminne 3: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i toppen. Mål: diameter 8 m, høyde 1,2 m.
Fornminne 4: Rundhaug. Fotgrøft. Sjakt inn mot midten fra Ø. Mål: diameter 14 m, høyde 2,25 m. Fornminne 5: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i toppen. Mål: diameter 13 m, høyde 2 m.
Fornminne 6: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i toppen. Mål: diameter 13 m, høyde 2 m.
Fornminne 7: Langhaug. Fotgrøft. Grop i midtpartiet. Mål: lengde 11 m, høyde 1,7 m.
Fornminne 8: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i toppen. Mål: diameter 11 m, høyde 1,7 m.
Fornminne 9: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i toppen. Mål: diameter 10 m, høyde 1,7 m.
Fornminne 10: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i toppen. Mål: diameter 11 m, høyde 1,7 m.
Fornminne 11: S-arm av stjerneformet haug. Øvrige del fjernet. Grunn fotgrøft. Mål: lengde 4 m, bredde 3,5 m, høyde 0,9 m. Tidligere mål: Hvert spir (arm) 8,5 m fra sentrum.
------Disse liger på ID110065: Inlagt etter flyfoto 2007 (Lars Forseth) og Norgeibilder.no 2020----
Fornminne 12: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 13 m, høyde 1,5 m.
Fornminne 13: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 11 m, høyde 1,2 m Fornminne 14: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 11 m, høyde 1,4 m.
Fornminne 15: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 13 m, høyde 1,7 m.
Fornminne 16: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 9 m, høyde 1,1 m.
Fornminne 17: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 10 m, høyde 1,3 m.
Fornminne 18: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 11,5 m, høyde 1 m. Fornminne 19: Langhaug. Fjernet. Mål: lengde 18 m, bredde 5 m, høyde 0,8 m.
Fornminne 20: Langhaug. Fjernet. Mål: lengde 30,5 m, bredde 9 m, høyde 1,3 m. Denne er undersøkt 1886-1889 av A.H:Cocks; se British Museum Cocks collection.
Fornminne 21: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 5 m, høyde 0,7 m.
Fornminne 22: Rundhaug. Fjernet. Mål: diameter 4 m, høyde 0,4 m.
De bevarte haugene målt fra bunnen av fotgrøftene. De fjernede haugene etter foretegnelsen av E.Fr. Rian, 1944. Høydene er her trolig målt fra toppen av fotgrøftene.
800 D 4, R3, (har tidligere tilhørt gravfelt 800 D 2, R9). Se ID46623:
Fornminne 1: Stjerneformet haug. SV-arm fjernet. Mål: hver arm 8,5 m fra sentrum, høyde 0,7 m. Se samling fornminne 800 D 4, R3 på Øie gnr 3, Grong k.
Fornminne 2: Langhaug ? V-del fjernet. Mål: lengde 17 m, bredde ? høyde 0,4 m. Se samling fornminner 800 D 4, R3 på Øie gnr 3, Grong k.
Geitungen fyrstasjon ligger på en liten øy rett utenfor Skudeneshavn på Karmøy. Fyrstasjonen ble opprettet i 1924 og er et kystfyr. Fyrbygningen ble tegnet av ingeniør Jørgen M. Meinich i fyrvesenet. Fyrstasjonens boligbebyggelse er samlet et stykke nedenfor fyret. I et lunere dalsøkk står fyrassistentbolig samt tufter etter fyrmesterbolig, uthus og grishus. Ved sjøen er det naust og landing med bra landingsforhold.
Fyrstasjonen ble automatisert og avfolket i 1989.
Geitungen fyrstasjon er et representativt eksempel på en tidligere familiestasjon. Kulturminner som tufter hvor det tidligere har vært grisehus gir et bilde av livet på fyrstasjonen utover selve fyrdriften. Geitungen fyrstasjon er et av landets mest særpregede betongfyr fra senere tid og et verdifullt eksempel på betongarkitektur. Fyrbygningen har et så godt som uendret eksteriør og flere bygningselementer bevart.
Skudenes fyrstasjon ble opprettet i 1799 og ligger ved innseilingen til Skudeneshavn på Karmøy. Fyrstasjonen ligger i et opprevet klippelandskap. Stasjonen omfatter tidligere fyrbygning, bolig, uthus og bryggerhus. I fyrstasjonens umiddelbare nærhet, i Beiningen, står et åttekantet lostårn.
I 1924 ble stasjonen nedlagt, lyktehuset revet og bygningene solgt til private.
Røværsholmen fyrstasjon ligger på en holme ved Røvær utenfor Haugesund. Fyrstasjonen ble opprettet i 1892 og er et innseilingsfyr. Bolig og tidligere maskinhus ligger ved siden av tårnet med naust og landing rett nedenfor. Landingsforholdene er vanskelige.
Fyrstasjonen ble automatisert og avfolket i 1975.
Røværsholmen fyrstasjon er et godt eksempel på de marginale boforhold fyrvesenets folk ofte har hatt. Det lave, koniske støpejernstårnet er en relativt sjelden fyrtype.