Beskrivelse fra lokalitet:
Det er en to etasjes bygning i laftet tømmer med utvendig over- og underliggerpanel. Tilbygget på vestsiden, "annekset", er antagelig oppført umiddelbart etter at hovedhuset var ferdig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Gården Lauvås var i gammel tid regnet for en av bygdens beste gårder. Hovedbygningen er oppført i tømmer i to etasjer og har 9 rom, kjøkken og kjeller. Dekorert, malt hoveddør med kraftig portal. Stående kledning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Først stod det et firkanta 6,30m høyt steintårn, bygd av den skotsfødte byggmester George Johnstone, Mandal, etter tegninger av kommandør Løwenørn i 1799. I 1822 blei det bygd et sekskanta gråsteinstårn med hjørner o.a. av hogd sandstein etter tegning av daværende assistent hos kanal- og havnedirektøren løytnant C. J. Schive. I 1853 blei dette tårnet endra og fikk ny lykt, men lykta blei demontert etter 1915 da dette tårnet blei nedlagt; likevel står steintårnet fra 1822 ennå på det høyeste punktet på neset. I 1915 blei det bygd et nytt støpejernstårn. I 1800 blei det bygd en fyrvokterbolig av gråstein, og i 1853 blei den ombygd til forvalterbolig.
Hovedbygningen er en vakker empirebygning med symmetrisk utformet hovedfasade og avvalmete gavlspisser. Hovedhuset har saltak på ark på husets front mot sørøst, pulttak på ark mot nordvest og på tilbygg mot nordvest.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den gamle tollbod er en enetasjes bygning i pusset tegl, utført i streng senempire. Bygningen ligger på Strandkaien, på vestsiden av Vågen ved innseilingen til Stavanger sentrum. Den tjener i dag som kontorer for Stavanger havnevesen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kort generell bygningsmessing beskrivelse: Bygningen har meget høy sokkel markert med ett etasjeskille. En fronton kroner midtrisalitten symmetrisk på bygningens hovedfasade mot NØ og mot SV. Konsollene under gesimsene har akantusornamentering som også følger opp i tempelgavlenes spisser. Langsidenes gesimser er trukket rundt hjørnene i gavlen. Tempelgavlen mot SV har et buet vindu/sirkelsegmentform med stråleformede sprosser, nærmest som et solmotiv. Vinduet i gavlen mot NV (hovedfasaden) er stående ovalt med en indre sirkel hvorfra fem sprosser deler inn den ytre sirkelen. Vinduene i første etasje er krysspostvinduer av empiretype. På bygningens gavlsider finnes runde vinduer inndelt m. en diagonal rute som fyller hele sirkelen, to på bygningens N-lige gavlfasade, og to på bygningens S-lige gavlfasade. Underetasjens vinduer er halvsirkelformede på fasaden mot SV, og kvadratiske på hovedfasaden mot NØ. En monumentaltrapp fører opp til hovedetasjen på bygningens hovedfasade. Hovedinngangen består av en tofløyet fyllingsdør med overlysvindu m. diagonalstilte ruter. På gavlfasaden mot S finnes ytterligere en tofløyet inngangsdør med et bredt overlysvindu inndelt i diagonalstilte kvadranter.
Dels noe tilbaketrukket på flaten nær brinken, dels skåret inn i selve brinken: Gravfelt med tidligere minst 10 fornminner, hvorav 3 langhauger og 7 rundhauger. Den bevarte del av feltet: 7 rundhauger og 1 langhaug. To av de V-ligste og større haugene gravd inn i selve brinken mot VSV, der denne går over i smal ravinedal med to armer. Den bevarte langhaugen lengst SØ i feltet. De to fjernete langhaugene orientert tilnærmet VNV-ØSØ lengst NØ i feltet, nå dyrket mark. Byggemateriale: Sandblandet rødmold, kvabb. Bortsett fra den S-ligste av de større rundhaugene, har alle toppet profil og bratte, jevne sider. De to V-ligste med vesentlig brattere og lengere sider mot SV enn mot NØ, vesentlig pga at selve brinken er utnyttet som del av haugene. Den S-ligste har nærmest flatt, vidt topparti, lave, bratte sider. De to små haugene har vært svakt avrundet, nå ødelagt ved graving. Langhaugen orientert NØ-SV, oval, med svakt buete langsider, spissrygget. Tverrenden mot NV nærmest rundoval, mot NØ dekket av masse fra dyrkingsfeltet. Alle klart markert med fotgrøft av varierende bredde, tykkelse og form. De største med temmelig vid, delvis dyp forgrøft. De minste med smal antydninger til grøftekant. De store klart synlige i terrenget. De minste overgrodd og uanseelige og meget dårlig synlig i omgivelsen. Til dels ganske betydelige forsenkninger i midten på samtlige. Tett lyng og mosetorvdekke, delvis pletter med gress, småskudd av lauvtrær, stubber og annet skogbunnvegetasjon. Mye skogavfall fra hogst. Mål rundhaugene: Diameter 4-15 m, høyde 0,4-2,6 m, største høyde i SV 3,5 m. Langhaugene: lengde 30 m, bredde 6 m, høyde 1,6-1,7 m (Høyden målt fra bunnen av fotgrøften). Se skisse over gravfeltet. I skogbunnen mellom haugene en del ujevne, mindre groper og forsenkninger. Enkelte kan muligens være små, sammensunkne dyregraver. Få meter fra NV haug, mot V, spor etter hulvei, ridesti. Se 800 D 2, R5, på Skistad 83/3. Del av større nettverk av hulveier i Brennmoenområdet, nå stort sett forsvunnet ved nydyrking. Oversikt over de enkelte haugene på feltet. Nr. etter skissen: Fornminne 1: Rundhaug. Fotgrøft. gravd inn i selve brinken. Oval forsenkning i toppen. Mål: diameter 14 m, høyde i NØ 2,6 m, høyde i SV 3,5-4 m. Fornminne 2: Rundhaug. Fotgrøft. Rund grop i midten. Mål: diameter 14-15 m, høyde 2,4-2,5 m. Fornminne 3: Rundhaug. Fotgrøft. Gravd inn i selve brinken. Forsenkning i siden mot NØ. Mål: diameter 11 m, høyde i NØ 1,8 m, høyde i SV 3-3,5 m. Fornminne 4: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i midten. Mål: 4,5-5 m, høyde 0,50,6 m. Fornminne 5: Rundhaug. Fotgrøft. Grop i midten. Mål: diameter 10 m, høyde 2 m. Fornminne 6: Rundhaug. Grop i midten. Mål: diameter 4-4,5 m, høyde 0,4-0,5 m. Fornminne 7: Langhaug. Fotgrøft. Sjakt gjennom sentrum. Mindre forsenkningerlangs ryggen. Orientert NØ-SV. Mål: lengde 29-31 m, bredde 6 m, høyde 1,61,7 m. Fornminne 8: Rundhaug. Fotgrøft. Liten grop i midten. Mål: 11 m, høyde 0,80,9 m. Fornminne 9: Langhaug. Fjernet. Mål: lengde 21 m, bredde 5 m, høyde 1,5 m. Fornminne 10: Langhaug. Fjernet. Mål: lengde 13 m, bredde 6,5 m, høyde 1,2 m. De befarte haugene målt fra bunnen av fotgrøftene. De fjernete haugene etter fortegnelse av E.Fr. Rian, 1944. Høydene er her trolig målt fra toppena v fotgrøftene.
Stavangerbiskopens residens frem til reformasjonen. Middelalder underetasje, bispekapell og hagearealer ned mot Bredevannet. Senere skiftende funksjoner, ombygget og forandret mange ganger.