Bratteklev ligger ved Galtesund på sydvestsiden av Tromøya i Arendal kommune i Agder. Bratteklev skipsverft er et tilnærmet komplett gammelt skipsverft fra 1860-årene. Rederiet O B Sørensen & Co. A/S ble drevet derfra, og stedet var også hjemmet til familien. Bratteklev består av 13 større og mindre bygninger. Skipsverftdelen av anlegget ble overdratt til Stiftelsen Bratteklev skipsverft i 2015.
Bratteklev skipsverftet med bygninger og gjenstander representerer et unikt stykke norsk skipsfarts- og kulturhistorie. Det ble bygget 14 skip der i perioden 1867 til 1924. Av disse var 8 seilskuter i tre, 2 mindre hvalfangstskips i stål, 3 dampdrevet skip i tre og ett lite dieseldrevet skip i tre. Fra 1924 og frem til andre verdenskrig ble det utrustet skip og foretatt reparasjoner ved verftet. I nyere tid, helt frem til 2002, har skip ligget i opplag i Bratteklev.
Stedet ble fredet av Riksantikvaren i 1993 etter lov om kulturminner §§ 15 og 19. Anlegget skal være det eneste av sitt slag som er bevart nærmest intakt. Det har meget stor grad av autentisitet både bygningshistorisk og sosial-/næringshistorisk. Anlegget representerer en blandingsøkonomi i tilknytning til skipsfart som var karakteristisk for regionen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stort 2-etasjes bolighus beliggende like i sjøkanten. Nå en del av et anlegg som tilhører Aust-Agder kulturhistoriske senter. Uthus med fjøs og løe ligger opp mot heilknattene mot sør. Mot øst sjøbu oppført av gjenbrukt tømmer med dekor. Lang pir som brygge, strender på begge sider. Litt hageareal foran. Eiendommen har gamle jorder oa innover øya.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
2-etasjes laftet og horisontalt panelt bygning, malt rød. Saltak. Hovedinngang i østre gavl, kjøkkeninngang midt på søndre langside. Planløsningen er uvanlig. Midtgang, ikke gjennomgående, som skiller bryggerhuset fra boligdelen. Usedvanlig godt bevarte interiører.
Beskrivelse fra Bygg:
2-etasjes laftet og horisontalt panelt bygning. Østre del av bygget kan ha hatt svalgang langsetter som et Nedenes-hus, mens bygningens vestre del er satt vinkelrett på denne. Nå under ett tak. Usedvanlig godt bevarte interiører.
Eiendommen ligger på en odde på nordvestsiden av Tromøya, ved Tromøysund. Fra 1870-åra utviklet eieren jernstøperi nær ved. I 1970-åra ble det bygget stor kai foran, oppr. lå bygningene omkranset av sjø på to sider. To etasjes våningshus med valmtak med fløybygninger. Uthus revet, hageanlegg med allè er det få spor etter. Ny stor verkstedbygning fra 1970-åra ligger svært nær.
En-etasjes laftet bygning med stående panel, tak tekket med sortglassert tegl, hovedsaklig 2-rams vinduer med 15 ruter i hver ramme. Bygningen er av midtgangstype. Pulttaks tilbygg mot nord i 1. etasje og mot sør et tilsvarende i underetasjen.
Hovedbygningen på Bua ble oppført for Daniel Isaachsen i 1807. Anlegget ligger i en park med store trær og plener. Tofdalselva renner like ved. Foruten den trefløyede hovedbygningen består tunet av et lysthus, stabbur, en forpakterbolig og flere større driftsbygninger.
Hovedbygningen er en tømmerbygning i halvannen etasje, utvendig kledd med liggende panel. Saltaket er høyt røstet med tegltekking og et lite takutspring.
Tysvær prestegard ligg på Hauglandet nord for Boknafjorden. Prestegarden er eit lite prestegardsanlegg med tre freda bygningar. Prestegarden ligg nordvest for kyrkja frå 1852 og har som kyrkjeplassen tradisjonar tilbake til mellomalderen. Hovudbygningen frå 1848 er eit lafta tømmerhus på ein høgde, bygd etter Sverdrup/ Linstows normalplan for prestegardar fra 1834. Bygningen har karakteristisk senempire detaljar. Forpakterbustaden ligg på nordsida av tunet parallelt med hovudbygningen og blei antagelig reist omkring 1850. Det freda eldhuset er delvis gravd ned i terrenget. Prestegarden ved Prestavika representerar tradisjonar frå den geistlige virksomheten som har vore på stedet i mange århundre. (Kilde: Opplysningsvesenets fond (http://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Stavanger-bispedoemme/Tysvaer-prestebustad.)
Utsira fyrstasjon ligger på Utsira med fergeforbindelse fra Haugesund. Fyrstasjonen ligger på en høyde nordvest på øya. Stasjonen ligger i sammenheng med bebyggelsen på Utsira, det omkringliggende kulturlandskap, og rester etter tyske befestninger.
Utsira fyrstasjon ble opprettet i 1844 og er et kystfyr. Utsira fyr har utført observasjoner for Meteorologiske Institutt siden 1871. Fyrstasjonen har to lave, runde fyrtårn. Den øvrige bebyggelse er samlet i et firkant-tun og er av nyere dato. Tunet omfatter maskinhus, oljetank, bolighus og uthus samt meteorologiske måleinstrumenter og vaktstue. Naustet ligger i Nordvikvågen, et par kilometer fra selve fyrstasjonen.
Innenfor fredningsområdet er det foruten bygningene kulturminner som meteorologiske måleinstrumenter, veier, hager med tregjerder rundt, flaggstang, garasje, sisterner, nettinggjerder, oljetanker, trapper, oppbrutt vei og trapper med hvitmalte stangjernsrekkverk mellom boligene og fyret.
Utsira er det eneste tvillingfyret der begge tårnene ble bygget innenfor samme fyrområde. Høyden på de to tårnene ble avpasset etter terrenget, slik at begge tårnene fikk samme lyshøyde. Tårntypen og materialbruken er relativt sjelden.
Staten v/Kystverket står som eier av Utsira fyrstasjon. Fredningsområdet ligger delvis på privat grunn.
Gårdsanlegg med våningshus av setesdalsk stueform, gjenoppført loft like øst for dette. Uthusene lå i egen rekke nedenfor, nå er det eneste tilbake et sammenbygget uthus som består av løer, låve og fjøs. Gårdstunet ligger i ei bratt li, derfor navnet.
På ryggen av smal, NNV-SSØ orientert, utløper fra platået lengst mot N: Fornminne 1: Rundhaug trolig av sand og rødmold. Pent avrundet profil. Kanten klart avgrenset mot N-V og SV. Går stort sett i ett med skråningen mot Ø. Ganske godt synlig i terrenget. Urørt. Bregner, pletter med gress, lyng og mose. Overvokst med grantrær og småskudd. Mål: diameter 7,5 m, høyde 1 m. 5 m SSØ for fornminne 1, noe høyereliggende, på samme "rem": Fornminne 2: Rundhaug, trolig av sand og rødmold. Noe mer avflatet profil, jevne avrundete sider. Lite, flatt midtparti. Kantmarkering mot V og S. Går ellers stort sett i ett med skråningen. Ganske godt synlig i terrenget. Rund grop i midten. Diameter 1 m, dybde 0,2 m. Lyng og mosetorvdekke, noe bregner og gress. Enkelte mindre grantrær. Mål: diameter 6,5 m, høyde 1 m. 40 m SSV for fornminne 2, nær N-S orientert brink vendt mot Ø på hovedplatået, ved foten av utløperen: Fornminne 3: Usedvanlig smal spissoval haug, trolig av sand og rødmold. Særlig lange, smale, spisse tverrender, nærmest rette langsider. Flatt ryggparti med svakt avrundete sider. Klar kantmarkering. Ganske tydelig i terrenget. Tilsynelatende urørt. Overgrodd med råtten småskog, enkelte bartrær. Gul mosevegetasjon, noe lyng og småbregner, gamle stuber og annet skogavfall. Mål: lengde 15 m, bredde 3 m, høyde 0,4 m. Noe usikkert fornminne. Kan være Ø-kant av oppkjørt skogsvei. Ca 40 m V for fornminne 3, noe høyereliggende, på brinken mot fossen i V: Fornminne 4: Ø-halvdel og størstedelen av midtpartiet av rundhaug av trolig sand og rødmold. Flatt midtparti, slake, svakt avrundete sider. Antydning til kantmarkering i Ø. Mot V i ett med skråningen. Går ellers i ett med platået. Dårlig synlig i omgivelsene. Ørliten kvadratisk grop i midten, diameter 0,5 m, dybde 0,10 m ellers urørt. V-del utrast. Oversådd med mosegrodde stuber og råtten vindfall og lauvskog. Noen få mindre bartrær og bjørketrær. Lyng og mosetorvdekke, pletter med gress. Mål, tidligere anslått: diameter 10 m, høyde 0,9 m. Mål i dag: lengde 9 m, bredde 6 m, høyde 0,9 m. Orientert NØ-SV. I V-kant av fornminne 2: Fornminne 5 a: Spor av hulvei orientert N-S. N-ligste kant rett ut for haug 2. Skjærer seg ned i den svakt N-hellende bakken. Meget tydelig i terrenget. Tydelig V-profil. Synlig i en lengde av ca 12 m mot S. Forsvinner så i nyere stifar langs ryggen av utløperen. N-kant går også i ett med samme stifar. b: Spor av samme hulvei synlig ca 1 m V for haug 4. Skjærer seg her usedvanlig dypt ned i bakken - tydelig U-profil. Orientert tilnærmet N-S, synlig sammenhengende ca 40 - 45 m mot S. Blir etter hvert smalere og grunnere, men likevel godt synlig. Passeres på Ø-siden av nyere stifar, muligens tidligere skogsvei. Mål: Bredde 0,3-1 m, dybde 0,10-0,65 m. Lengde N-ligste far: 12 m. Lengde S-ligste far: ca 40-45 m. Se skisse. Hulveifaret kommer igjen til syne lenger S på samme terrassse, langs brinken mot Ø. Særlig tydelig i hugstfelt nær roten av platået der bilvei fra Skistadgårdene krysser terrassen. Videre synlig på Ø-siden av veien, i tett barskog, og igjen lenger S i hugstfelt. Fremtrer her i flere sideordnede traseer. Går igjen sammen til et far og forsvinner under bilveitraseen. Kommer tilsyne oppetter skråningen mot samling gravhauger 800 D 2, R14 på Skistad 83/3. S-del av hulveifaret b) faller utenfor den heltrukne begrensningslinjen på flyfoto, ikke avmerket. Hulveispor lenger S, nevnt ovenfor heller ikke avmerket.