Stor 2 1/2 et. klassisistisk bygning, hvitmalt med avvalma tak belagt med svarte, glasserte tegl. Hovedinngang midt på vestfasaden, denne aksen understrekes med en ark i 3. etasje med et ovalt vindu. I 1953 ble det lagt til nye fløyer på sørsida, i 1981 ytterligere en fløy i tilknytning til denne. Øst for hovedbygningen ligger en uthusbygning, som ble gjenoppført etter en brann i 1933. Vestre Moland kirke ligger like ved. Riksvei 415 til Birkeland går langs eiendommen, her ligger det flere tildels svært gamle hus. Også Vestlandske Hovedvei og sikkert andre veier har krysset hverandre her. Hagen/parken rundt Møglestu ble storslått anlagt. Fortsatt kan en se reminisenser av elementene, som store bøketrær, muren langs veien, forsenkninger og dam. Granhekken følger gl. grense for hagen.
To-etasjes panelt, hvitmalt bygning som ligger helt nede ved sjøen med steinbrygger foran. Ligger i utkanten av Brekkestø. Høye natursteinsmurer like ved etter revet uthus. Pyramideformet vakthus på toppen av heia bak.
Fra SKE:
Kulturmiljø:
Brekkestø tidligere tollstasjon ligger på Justøya vest for Lillesand. Øya har broforbindelse. Stedet ligger i tettbebyggelsen like ved sjøen med brygge. Brekkestø er en god havn. Det var tidlig bebyggelse på stedet med mange skjenkesteder. Det var antagelig tollstasjon her allerede på 1500-tallet, men ingen offentlig bolig for tollbetjenten før i 1917. I 1874 ble 223 skip mottatt og forseglet av tolleren (Tønnesen 1989.102).
Utomhuselementer:
Grunnmur under tidligere uthusbygning:Meget høy og fint murt, bruddstein. Det lå til 1963 en tømret bygning med fløy på muren med fjøs, stall, låve og skåle. Muren er historiefortellende og fremstår også som en romantisk ruin.
Eiendomshistorikk:
Brekkestø var tollstasjon fra 1600-tallet eller tidligere. Nåværende eiendom har tilhørt Tollvesenet siden 1917.
Eiendommen er skilt ut fra gården Nedre Stuthei.
Våningshuset er visstnok Brekkestøs største bygning og oppført eller ombygget av skipskaptein Jens Jørgensen Flørenes ca 1835.
Eier fra 1885 var Knud Jørgen Ommundsen, skipskaptein.
Eier fra 1901 var Johan Reinhard Rasmussen, skipskaptein og reder. Han hadde landhandel i sjøboden som ble revet 1963.
Et annet stort hus på Gaupholmen ble kjøpt til tollstasjon i 1915 , men makeskiftet med Brekkestø i 1917. Tomten "Sollyst" ble tilført tollstasjonen i 1915. Dette er en ubebodd tomt langs veien inn mot Brekkestø.
Anders Helenius Nielsen var stasjonsbestyrer her til 1947. Det var i tillegg to tolloppsynsmenn (rorskarler).
Brekkestø ble nedlagt som tollstasjon 1. januar 1958. Feriehjem fra 1958. Uthusene ble revet 1963. Fra denne tid stammer trolig det lille uthuset med utedoer bak hovedbygningen.
Formål:
Formålet med fredningen er å bevare Brekkestø tidligere tollstasjon som et arkitektonisk, kulturhistorisk og sektorhistorisk viktig eksempel på en tidligere tollstasjon fra begynnelsen av 1900-tallet hvor man drev kontroll med sjøfart og handel langs sørlandskysten.
Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng, utomhus, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.
Begrunnelse:
Brekkestø tidligere tollstasjon er eksempel på en tidstypisk og godt bevart kysttollstasjon og har et verdifullt bygningsmiljø med minner om sjøfart, handel og Tollvesenets virksomhet fra første halvdel av 1900-tallet. Hovedbygningen er eldre, den er fra 1835. Brekkestøs verneverdi knytter seg til tiden fra bygningen ble oppført og til tiden fra stedet ble etablert som tollstasjon i 1917 og frem til nedleggelsen i 1958. Anlegget er godt bevart i sin opprinnelige utforming, detaljering og materialbruk, og inngår i det verneverdige miljøet i Brekkestø.
Hovedbygningen ble vedtakfredet i 1923. Hovedbygningen inngår derfor ikke i denne forskriften. For mer informasjon om fredningen av hovedbygningen vises det til eget fredningsvedtak (6. juni 1923) og presiseringsdokument (20. juni 2013). Hovedbygningen har i tillegg vært administrativt fredet siden 1934.
Laftet midtgangsbygning med to boligetasjer og stort ødeloft, kledd med stående overligger-/underligger-panel, opprinnelig engelske skyvevinduer som senere er byttet ut. Røde og sortglasserte takstein på taket.
1-etasjes laftet bygning med saltak, tekket med sementstein. Den eldste delen ligger nå midt i huset, som ble forlenget med ett rom i vestlig retning omkring 1840. Større bislag satt i vinkel mot nord ut fra dette. Kjelleren er bygget på kraftige natursteinsmurer. I 1970-åra kom flere nye tilbygg i bindingsverk, samt verandaet på flere kanter. Huset er oppført som fogderifengsel med rom for rømningsfarlige fanger i kjeller, rom i 1. etasje for arrestforvareren og for fanger samt rom for fanger på loftet.
Bygningen er oppført som bolighus i første halvdel av 1700—tallet. En del endringer ble foretatt om kring 1820-30, sannsynligvis i forbindelse med at huset ble skolestue for Vrengen. Den fungerte som skole frem til 1860-årene. Huset ligger ved Nidelvas Østre løp i Vrengen vis a vis Tangen gård og reperbane. Den er oppført i laftet tømmer i 1 etasje med ytterkledning av stående panel. Takvinkelen er usedvanlig bratt. Planen i 1. etasje er 4-delt. Kjøkkengruen er revet for en del år siden, men bredt vekselpanel av tidlig 1700—talls type er bevart.
Mot sjøen begrenses eiendommen av gråsteinshagemur, brygge og gammel landstigningstrapp av gråstein. Dette er en av de få gjenværende anlegg av dennetypen langs Nidelva. De har hatt tilknytning til aktiviteter typisk for det gamle Vrengen som pramoverfart til reperbanen, vask og skylling av tøy og vannhenting i elven.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mjålandsstova er flyttet til Høgtun i Marnardal fra gården Mjåland i Åseral. Den representerer et tidlig stadium i utviklingen av den såkalte "mandalske stueform". Den eldste delen av bygningen er en årestu fra ca. 1650. Bygningen ble flyttet til Høgtun i 1935.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygningen er laftet i enkel bredde i to fulle etasjer. I begge etasjer er det en stue på hver side av midtgangen. Ildstedene i første etasje står i begge stuene i hjørnet ved utgangsdøra. De to pipene bryter derfor takflaten på husets fremside. Det ene rommet (loftet) i husets andre etasje stammer fra en annen eldre bygning, som da den ble påsatt ble tilpasset underetasjen. Tilpasningen har medført at noe av den opprinnelige innvendige dekoren (rosemalingen) er skåret over. Midt på husets bakside, forbundet med en svalgang (reisverk) er satt inntil en antatt eldre åreststue. Denne er innredet på tradisjonelt vis. Det er også de øvrige rommene i hovedhuset, som alle har rikt dekorerte senger og skap, såkalt skåp og kvile. Både hovedhuset og årestua har sperretak. Hovedhuset er tekt med tegl, mens årestova har torvtak. Kledningen er stående og har markerte novkasser som fremstår som pilastre. Vinduene er enkle smårutete med to rammer. Den brede inngangsdøra har seks speil med firkantede fyllinger, og er plassert midt på hovedfasaden. Døra er omgitt av en rikt detaljert belistning med søylemotiv. Over denne; et lunettformet vindu med sprosser, omgitt av listverk med tannsnittdekor.
Beskrivelse fra Bygg:
Setehus av ulike byggesteg. --Steg 1: Berre eit eldhus (arestove), men kan henda ikkje noverande eldhus. --Steg 2: Eldhus + stove1 bygde ved sida av einannan med forstove (midtgang) imellom. Ombygginga blei gjord ca 1650, eigar Osu Mjåland. --Steg 3: Stove2 + stove1 bygde ved sida av einannan med forstove (midtgang) imellom og med eldhus som tilbygg på baksida. Ombyggjinga blei gjord innan år 1800. --Steg 4: Stove2 + stove3 bygde ved sida av einannan med forstove (midtgang) imellom og med eldhus som tilbygg på baksida, og med den nedrivne stove1 bygd opp att som loft oppå stove2. Ombyggjinga blei gjord i 1834, eigar Jo Olsson Mjåland og sonen Ola; byggmeister Torjus Fuglestveit frå Grindheim tok 14 dalar for arbeidet. Av di stove2 var mindre, måtte også stove1 gjerast tilsvarande mindre då dei bygde henne opp att som loft oppå stove2. Setehuset er stokkebygd og lafta, men utanpå er det kledd med ståande kledning. Sjølve setehuset er tekt med teglstein, men tilbygget (eldhuset) er tekt med torv.
Skreddarburet loft (bur) Austigard der nede - Østergården
opphav
Agder fylkeskommune
informasjon
Beskrivelse fra lokalitet:
Tunet på Austigard der nede var ubebodd i svært mange år. Det er i 2016 i omforming, det gamle våningshuset er revet og skal erstattes av et nytt. Sauehus med traktorgarasje er nybygd. Middelalderloftet som blir kart Skraddarburet står sør i tunet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stabbur i 2 etasjer med svalganger på alle sider av loftsetasjen. Utvendig trapp til sval gjør at buret er en loftsbygning. Bursdøra har dekorerte beitskier og 2 blindbuer på stokken over døra. Årringsdatering har ikke gitt entydig resultat, men det meste er fra 1520 - 1530 med noen andre deler fra ca. 1600.
Buret står på holdsteiner under hvert hjørne og er tekt med never og torv. Svalgangene ble rekonstruert i 1994 og delvis fornyet på nytt i 2016 etter at taket blåste av våren 2014.