Ristetunet ligger i tettbygd strøk nede ved fjorden på Rotset i Volda. Like øst for tunet er det anlagt ny hovedvei (opprinnelig gikk veien gjennom tunet, vest for hovedbygningen). Hovedbygningen ligger skjermet til i en privat hage, sammen med stabburet, borgstua og et nyere uthus. Garvarbua ligger for seg selv nede ved vannkanten, og skilles fra resten av tunet med en hekk.
"Den første årestova vart flytta til ei slette ved bygdevegen mellom åra 1756 - 1760. Årstal innripa i treverket kan tyde på det. Årestova er av eldre dato. Byggtekniske detaljar i form av profilering, novhogg og eldstadsform peikar mot det. Røykstova har hatt ein treromsplan frå før på tidlegare lokalitet, noko som detaljar i bygninga forteljer om. Koven i huset er bygd i huset sin lengderetning. Rommet er laga av bindingsverk med utvendig bordkledning. Det er ikkje grindkonstruksjon i stavkonstruksjon. Noko ein kunne ha forventa. Kanskje har den gamle gangen jamsides koven hatt det."
"Røykomnen i stova må ha vore sett inn etter at ein mura att døra til koven. Før det hadde det ikkje vore plass til ein røykomn der. Ein kan difor slå fast at opphaveleg eldstad må ha vore åre (eld) som var plassert om lag midt på golvet. Ljoren verkar å vere fornya. Åra var vanskeleg å sette opp på ny tuft. Stova er plassert på kjellarmurar i full høgde. Med ny oppsetting fekk stova lagt nytt tak. Det vart då gjort betydelege endringar sett i høve til takkonstruksjon. Detaljar som sekskanta hals og kinning (tilhoggen flate på sida av veggstokken) i underhogget på laftet peikar mot ein byggjeskikk frå mellomalderen."
Det er sannsynleggjort at sein mellomalder er første byggjetid for røykstova ( Gamlestova) i Velsvik. Krossen som er innskore til vern mot vonde vette eller berre til pynt er der også. Stova er plassert på kjellarmurar i full mannshøgd. Kjelde: Arne Berg. Norske tømmerhus frå mellomalder.
Volda prestegard ligg ein snau ilometer sør for Volda kyrkje frå 1932. Fram til 1758 låg Volde prestegard på hi sida av elva nord for den noverande garden. Då presten Finne då slutta som prest, overtok han den gamle prestegarden som eigen gard, og den nye presten bygde ny prestegard der garden no ligg. Det eigentlege namnet til Volda prestegard er Øyra, og dette namnet vert framleis brukt om heile området sør for Volda.
Ørskog prestegård ligger i forholdsvis tettbygd strøk, like øst for Ørskog kirke på Sjøholt. Alle de tre bygningene i tunet (hovedbygningen, forpakterboligen og stabburet) er fredet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Årflot ligger landlig til i dalen mellom Ørsta og Brautaset, i helling ned mot Åmdalselva og Storelva. Den fredete stua ligger midt i en husklynge sammen med tilhørende stabbur. Et stykke øst for den gamle stua er det bygget nytt våningshus. Tunet er omgitt av kulturlandskap og skog.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Fornminne: Rund gravhaug, sterkt utgravet slik at det gjenstår en skalk i NØ. Temmelig klart markert mot SV, går ellers mer i ett med knausen som haugen ligger på. Bygget av jord/sand og noe stein. Bunnen i det utgravde partiet er flat. Bevokst med gress og børker. Mål: diameter ca 9 m, høyde ca 1 m. Opplyst ved grunneieren.
Framgardsstua og sengebua (Nystua) fra Habostad står i dag på Sunnmøre museum i et konstruert tun sammen med andre bygninger fra ulike deler av Sunnmøre. Tunet ligger på et høydedrag på Borgundgavlen med utsikt utover Katavågen i øst.
Beskrivelse fra lokalitet:
På Sunnmøre museum ligger i dag masstova i et konstruert tun av bygninger fra ulike deler av Sunnmøre. Tunet ligger på et høydedrag på Borgundgavlen med utsikt utover Katavågen i øst. Tunet er skjermet fra nyere bebyggelse omkring.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lite tømmerhus i en etasje med torvlagt saltak. Mot sør er taket trukket noe frem, støttet på solide staver i sørøstre og sørvestre hjørne. Mot øst i fremspringet er det bygget en lett vegg av vertikale trebord mellom staven og laftehjørnet.
Keiser Wilhelms gate 40 er en murbygning oppført i 1906 i tre etasjer, med pussede yttervegger og saltak tekket med skifer. Den er oppført som en kombinasjonsbygning med butikklokale i første etasje og boliger i øvrige etasjer. Bygningen er relativt anonym, med glattpussede veggflater og med enkle pussprofiler som markerer vinduene og sokkeletasjen.
Bygningen representerer de noe enklere bygårdene som ble oppført i Ålesund etter bybrannen, samtidig som den har gjennomgått få endringer og framstår autentisk.
Keiser Wilhelms gate 40 ble tegnet for "Jacobine Frøland og O. Aure" av arkitekt Mathias Nicolai Brække (1873-1919) fra Ørsta. Brække var arkitekt for en rekke gjenreisningsbygg etter bybrannen i 1904, og i Keiser Wilhelms gate tegnet han også nr. 31 og 33.
Dette er to sentrale og representative bygninger i jugendstil som arkitektonisk og kulturhistorisk er knyttet til gjenreisning av byen etter bybrannen i 1904. Bygningene er blant de best bevarte og mest karakteristiske som er tegnet av to av gjenreisningsperiodens fremste arkitekter, Karl Norum og Jens Zetlitz Monrad Kielland.