Bensinstasjonen er tegnet av arkitekt Fr. Theodor Olsen i Bergen som standardstasjon for British Petroleum (BP). Stasjonen ble oppført i Skjolden i 1956, men tilsvarende stasjonstype ble satt opp mange andre steder på denne tiden. Stasjonen ble fraflyttet da veien gjennom Skjolden sentrum ble omlagt. Bygningen har sirkelformet grunnplan delt i to halvdeler av en rødmalt murvegg. Bakre rom er i betong eller mur og inneholder oljerom/lager, tavlerom og toalett/WC. Rommet foran med butikken, er i fassettert glass montert i metallprofiler. Taket er en tilnærmet egg-formet armert betongskive som bæres av to tynne stålsøyler i forkant og av det sylindriske bygget i bakkant. Bensinpumpene er plassert på linje med søylene, og de skjermes av taket som stikker lenger frem. Stasjonen har en original bensinpumpe, de øvrige pumpene er trolig satt opp en gang i 1970-årene. På taket over pumpene har det stått et BP-Skilt, som nå er borte. Det er bevart et skilt på stasjonen. Stasjonsbygningen er godt bevart i original stand, og representerer en epoke i vår historie som er kjennetegnet ved økt mobilitet, økende privatbilisme og utbygging av en infrastruktur som var tilpasset dette.
Bruland ligger om lag tre kilometer sørøst for Førde sentrum, på en stor moreneflate vest for Jølstra. Områdene sør og vest for tunet er i senere år bygget ned med boliger, industri- og forretningsbygg, og E39 passerer bare drøye 30 meter vest for tunet. Hovedbygningen ligger på nordsiden av en åpen firkant, hvor ¿kontorbygningen¿ ligger langs den vestre siden, og eldhuset på den østre. Mot sør ligger en nyere driftsbygning som ikke er fredet. Stabburet ligger mot øst, nær driftsbygningen, mens ¿pakterboligen¿ ligger om lag 50 meter øst for eldhuset.
Bruland ligger om lag tre kilometer sørøst for Førde sentrum, på en stor moreneflate vest for Jølstra. Områdene sør og vest for tunet er i senere år bygget ned med boliger, industri- og forretningsbygg, og E39 passerer bare drøye 30 meter vest for tunet. Hovedbygningen ligger på nordsiden av en åpen firkant, hvor ¿kontorbygningen¿ ligger langs den vestre siden, og eldhuset på den østre. Mot sør ligger en nyere driftsbygning som ikke er fredet. Stabburet ligger mot øst, nær driftsbygningen, mens ¿pakterboligen¿ ligger om lag 50 meter øst for eldhuset.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kirkevolden ligger i utkanten av Førde sentrum, lengst vest på en morenerygg hvor flere av embedsmannsgårdene i Førde tidligere lå, nærmest på rekke og rad. Førde kirke ligger 100 meter øst for hovedbygningen på Kirkevolden. Bygningen ligger i et lite tun med en håndfull små uthusbygninger mot nordvest. Mot vest er det fin utsikt mot Øyrane.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Beskrivelse fra lokalitet:
Loftet stod på fredningstidspunktet på gården Løset i Jølster, på nordsiden av Jølstravatnet om lag 500 meter øst for Vassenden. Senere ble bygningen flyttet til Sunnfjord Folkemuseum i Førde kommune, i Movika på nordsiden av Movatnet. Her ligger loftet sammen med andre gamle bygninger i et friluftsmuseum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Løsetloftet er en laftet tømmerbygning i to etasjer, med sval eller "skot" i bindingsverk i full høgde langs begge langvegger. Bygningen ligger i skrått terreng, og bæres av to kraftige grunnstokker som hviler på tørrmurte stabber. Veggene er kledde med liggende, umalt panel, av særlig brede bord på den vestre langsiden. Endene av svalene/skotene er dekket med stående bord mot sør, mens de er åpne mot nord (nye låsbare dører ble montert her i 1999). Bygningen dekkes av et saltak tekket med torv. Inngangene til de fire rommene i bygningen er samlet i den vestre svalgangen. Da bygningen stod på Løset var det en murt trapp eller bro opp til svalen i annen etasje utenfra – i dag er det en enkel stige opp inne i selve svalen. Tømmeret i første etasje og i røstene er maga tømmer med store dimensjoner, og hviler på en trapesformet svill, mens veggtømmeret i annen etasje har mindre dimensjoner – loftet er altså påbygget, trolig i 1828, da dette årstallet er risset inn over inngangsdøren til det største rommet.
Beskrivelse fra Bygg:
Løsetloftet er en laftet tømmerbygning i to etasjer, med sval eller ¿skot¿ i bindingsverk i full høgde langs begge langvegger. Bygningen ligger i skrått terreng, og bæres av to kraftige grunnstokker som hviler på tørrmurte stabber. Veggene er kledde med liggende, umalt panel, av særlig brede bord på den vestre langsiden. Endene av svalene/skotene er dekket med stående bord mot sør, mens de er åpne mot nord (nye låsbare dører ble montert her i 1999). Bygningen dekkes av et saltak tekket med torv. Inngangene til de fire rommene i bygningen er samlet i den vestre svalgangen. Da bygningen stod på Løset var det en murt trapp eller bro opp til svalen i annen etasje utenfra ¿ i dag er det en enkel stige opp inne i selve svalen. Tømmeret i første etasje og i røstene er maga tømmer med store dimensjoner, og hviler på en trapesformet svill, mens veggtømmeret i annen etasje har mindre dimensjoner ¿ loftet er altså påbygget, trolig i 1828, da dette årstallet er risset inn over inngangsdøren til det største rommet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sandnes ligger på nordsiden av Jølstravatnet, om lag en kilometer sørvest for Årdal. Tidligere lå her et større fredet tun, men utbyggingen av det som nå er E39 gjorde at flere bygninger ble flyttet eller revet. "Sandnesbua" ble flyttet til Sunnfjord museum i Førde kommune i 1953, i Movika på nordsiden av Movatnet. Her ligger bua sammen med andre gamle bygninger i et friluftsmuseum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sandnesbua er en liten, laftet tømmerbygning på et lavt fundament av tørrmur. Selve laftekjernen er tilnærmet kvadratisk, men raftestokkene er løper om lag en meter ut fra den ene gavlveggen, og understøttes av stolper i endene, med en bete mellom dem. Alt er samlet under ett saltak, tekket med torv. Tømmeret som er brukt har store dimensjoner. Gavlveggen mot nord har liggende panel av bord, ellers er det tømmervegger uten kledning. Inngang midt på østveggen, labankdør med tre brede bord. Det er et lite vindu i nordre gavlvegg, som består av to rammer med 2 x 2 ruter i hver ramme.
Beskrivelse fra lokalitet:
På fredningstidspunktet stod bygningen (under navnet "Monsestova") på Stødnum, se Lok. ID. nr. 87343. Nå står bygningen midt i et lite gårdstun ca. 100 meter nord-nordvest for Lærdal kirke. Tunet er omgitt av moderne byggefelt. Den står i eit tun med fleire bygningar, mellom anna eit større bustadhus og ein låve, der den står tett inntil låvebrua. Stova er trekt noko tilbake frå vegen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På fredningstidspunktet var bygningen en stove med treromsplan: En tilnærmet kvadratisk stue, og et kammers med bislag bak i den siste tredjedelen mot (det som nå er) øst av den rektangulære bygningskroppen. Midt på sørveggen var det inngang direkte til stuen, mens det på også var inngang til bislaget på nordsiden. Bygningen hadde saltak tekket med torv. I 1929 ble det satt til et tilbygg på nordsiden i hele nordveggens lengde under pulttak med utspring fra nordre takflate. Mot øst på dette tilbygget er det satt til ytterligere et bislag under pulttak i forlengelsen av tilbyggets tak. Også på sørsiden er det satt til et bislag under tverrstilt saltak midt på veggen. Alle takflater har i dag bølgeblikk.
Fornminne: Rund, jordblandet gravrøys. Avrundet profil, brattere i SV. Noe uklart markert, men godt synlig i terrenget. Skadet ved forsenkning i midten. Bevokst med grsstorv og små lauv- og barbusker. S-kant ligger på skrenten av knausen. Mål: diameter 12 m, største høyde 1,5 m. (Opplyst ved tidligere grunneier, Solfrid Vistven).