Beskrivelse fra lokalitet:
Anlegget ligger i åssiden ved Brusve bru over Levangerelva, i fonden av gaten fra Levanger sentrum. Det er delvis innbygget i et boligstrøk, men mot nordvest er det åpnet for et grønntareal med trær. Foruten den fredete hovedbygningen omfatter anlegget et gammelt stabbur og et nyere uthus.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Mo gård ligger like syd for Levanger jernbanestasjon. Bygningene i anlegger omfatter i dag 4 hus som ligger rundt et stort tun, 70 x 70 meter, med den 44 meter lange hovedbygningen øst i tunet. Ny fjøs sør i tunet i 1952. Ny driftsbygningen ble satt opp vest i tunet etter en brann i 1981.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sæter gård ligger i Frol, ca. 2 km. øst for tettbebyggelsen i Levanger. Gården ligger i ei helling med utsikt ut over Trondheimsfjorden og byda.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Bygningen lå opprinnelig ved Logsteinhaugen, men ble flyttet til sin nåværende plass i 1812 av major Henrik Angell Coldevin. Bygningen er 42 meter lang og 8 meter bred, og regnes for å være den lengte trønderlåna i Nord - Trøndelag. Fasaden har to portaler i Louis - seize - stil. Taket ble omrøstet i 1902. Etter fredningen er det gjennomført istandsettingsarbeider spesielt i to perioder: 1980-tallet og 2000-tallet.
Fornminne: Rund gravhaug, nokså uklart markert, men tydelig i terrenget. Avrundet profil. I toppen en lysstolpe. I SV-side en grop, tverrmål ca 2 m, med utkastet masse nedenfor slik at det dannes et platå (for hagebenk og bord). I V-kant en grunn grop. Det har vært potetkjeller i haugen. Gressdekke. Mål: diameter 18 m, høyde 2 m. Gravhaugene registreringsnr 1073 D 12, R12, 13, 21-24, samme bruk, og fjernet gravhaug, registreringsnr 1073 D 10, X3 på Høgtun 12473, må sees i sammenheng. Se skisse under 124/1, registreringsnr 1073 D 10, R12 i Inderøy bind I.
Slettnes fyrstasjon ligger på Nordkinnhalvøya i Finnmark og skal være verdens nordligste fastlandsstasjon. Fyrstasjonen ble opprettet i 1905 og er et ledfyr. Fyret ble satt i drift 15. september 1905. I 1922 fikk fyret tåkelur som gav et støt i en sirene hvert 30 sekund. Under andre verdenskrig var det tyske marineoffiserer som kontrollerte tenning av fyret. Det skjedde kun mens tyske konvoier passerte. Fyret ble sprengt av de tyske styrkene under tilbaketrekningen høsten 1944. Allerede i 1945 ble det satt opp en provisorisk gasslanterne i toppen av restene av tårnet. I perioden 1945-48 ble det reist nye boliger, maskinhus, naust, kai, og fyrtårn. Bebyggelsen danner et tunanlegg med stor variasjon i materialbruk, form og størrelse, fra det høye jerntårnet til de lave tre- og betongbygningene. Stasjonen ble i sin helhet tegnet av arkitektene G. Blakstad og H. Munthe-Kaas.
Tårnet er 39 m høyt, har 9 trapper og 139 trappetrinn. Fyret er dermed Norges femte høyeste. Tåkesignalet kom på plass igjen i form av en totoners nautofon med rekkevidde 6 mil. Denne var i bruk fram til 1985. Det ble opprettet radiofyr på Slettnes i 1955, og året etter ble fyrstasjonen tilkoblet det lokale strømnettet. De ansatte med familier bodde fast på fyrstasjonen fram til 1973. Senere bodde kun de ansatte på fyret under sine tørn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Angellgården ligger i utkanten av tettstedet Inndyr og like sør for Gildeskål middelalderkirke. Inndyr er administrasjonssenteret for Gildeskål kommune. Anlegget består av våningshus. På andre eiendommer i området står et stabbur en jordkjeller og et bryggehus som har tilhørt Angellgården men som ikke er fredet. Bryggehuset er beskrevet med byggeår 1767. Opprinnelig besto anlegget også av sjøhus og bårstue. Det er ikke kjent hva som skjedde med disse bygningene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Prestegården ligger rett nord for middelalderkirken og ca. 100 meter nordøst for kirke fra 1881. I likhet med kirkestedet går også prestegårdens tradisjoner tilbake til middelalderen. De tre fredningsverdige bygningene ligger ved siden av hverandre og utgjør sør- og vestveggen i tunet. Alle tre bygningene har 1700-tallspreg. Hovedbygningen skal være oppført i perioden 1723-1768 mens Peder H Brun var sogneprest. Bygningen har en monumental virkning og en enkel arkitektonisk utforming.
Tranøy fyrstasjon er et innseilingsfyr som ligger i Hamarøy kommune. Fyrstasjonen ble opprettet i 1864, og består av flere typer bygninger. Den opprinnelige, lille fyrbygningen står fremdeles. Anlegget er dominert av det ca. 27 meter høye støpejernstårnet som ble flyttet fra Moholmen fyrstasjon i 1936. Fyrstasjonen har gangbroforbindelse med fastlandet.
Innenfor fredningsområdet er det foruten bygninger og landing; hvitmalte støpte murer, fundament for oljebeholder, gårdsplass, vei og en ca. 250 m land gangbro til fastlandet. Av fyrtekniske installasjoner finnes bl.a. linseapparat av 2. orden fra 1959.
Anlegget er et eksempel på et familiebetjent fyr, med opptil flere familier bofast samtidig. Stasjonen har hatt fjøs med husdyr.
Tranøy fyr er automatisert og avbemannet.