Beskrivelse fra lokalitet:
Vestre Fordal ligger ca. 3.5 km øst for Hegra kirke,, ved elva Forra. Hovedbygningen danner et åpent firkanttun sammen med en fjøs/låve, et redskapshus fra nyere tid og et stabbur.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Vestre Ingstad ligger ved meråkerbanen, ca 5 km øst for Hegra jernbanestasjon. Et tett firkanttun med driftbygning i vinkel fra 1918. I vest ble det samtidig satt opp en kårbygning i sveitserstil som ble bygd sammen med driftsbygningen.Sammen danner de 3 av veggene og låna den fjerde. Midt på tunet står en liten bygning til melkeavkjøling. To bur som tidligere sto ved lånas østre ende er fjernet.
Hovedbygningen er av laftet tømmer i to etasjer med utvendig stående panel. Laftekassene på alle fire hjørner er utformet som pilastre. Det er lavere vinduer i over enn i underetasjen. Gårdsfasaden er tilnærmet symmetrisk, og har to empire-portaler med joniske halvsøyler på postamenter med romber, kraftig profilert og forkrøppet toppstykke med tannsnitt og sagtannbord og overlysvindu med krysslagte sprosser. Grunnplanen er symmetrisk med tre gjennomløpende stuer og to dobbeltrom. Jon Skjærva har stått for en vesentlig del av innredningsarbeidet.
Fornminne: Rund gravrøys, nokså uklart markert, og mindre tydelig i terrengt pga vegetasjon. Nokså slake sider. Toppen avflatet og omrotet, slik at der er 4 groper med tverrmål 1,5 - 3 m, dybde 0,5 - 1 m. I NV går røysa ut i en tunge pga av utkast. Overgrodd av mose og lyng. Blandingsskog. Mål: diameter 13 m, høyde 1 - 1,5 m Th. Petersen (1920) omtaler minst 12 gravrøyser fra denne røysa og langs brinken mot Borgenfjorden. Etter disse ble i 1974 ingen spor funnet. Bakken er mosedekket berg med svært få løssteiner. Det er vanskelig å tenke seg hva Petersen har sett.
Prestegårdstunet ligger rett ved Hegra kirke fra 1783. Kirkested og prestegård har tradisjoner tilbake til middelalderen. Prestegårdsbebyggelsen danner et åpent firkanttun.
Steinene som tidligere ble brukt til tjoring av kirkefolkets hester er inkludert i fredningen.
Brødrene Isaksens Patentslipp A/S er et lite, komplett industrianelgg fra gjenreisingen i Finnmark etter 2. verdenskrig. Slippanelgget som stod her før krigen ble totaltødelagt av tyskerne under brenningen av Finnmark høsten 1944. Slippen kom i virksomhet igjen i 1953. Vinsjehuset som inneholder verksted ble påbegynt i 1948. Skinnegang og slippvognhjul stammer fra et lager for konfiskert tysk eiendom. Verkstedet er en tidligere boligbrakke som hadde huset flere familier under gjenreisingen. Dette skal vøre den eneste boligbrakken som er bevart i relativt uforandret stand i distriktet. Ingen inngrep er foretatt i brakken etter 1953. Verkstedet fungerte også som kontorbygning.
Anlegget består idag av vinsjehus på 45 kvm og verkstedsbygningen på ca 212 kvm og slipp med skinnegang, slippvogn og vinsjeanlegg. Alt produksjonsutstyret er intakt. Slippen kan ta båter opp til 70 fot.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gården ligger isolert på platået i dalsiden, ytterst på skrenten ned mot Gaula. Trønderlåna har en utviklingshistorie som er vanlig for mange av landsbygdas hus: Ved en gårddeling tidlig på 1800-tallet skal halve bygningen ha blitt flyttet og bygget ut i dagens størrelse. Etter en ny eiendomsdeling i 1920-årene ble huset gjenreist på sin nåværende tomt. Bygningen fremsto på 1960-tallet i helt ny, panelt og modernisert skikkelse. Tunet består for øvrig av en vinkelformet driftsbygning, oppført i 1923, et stabbur som ble flyttet sammen med våningshuset, og en dukkestue fra 1960-tallet. Et mindre hus som familien benyttet mens gården ble bygd opp, ble revet på 1970-tallet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Stedet ligger svært fint til, østvendt ned mot Astafjorden. De to bolighusene ligger side ved side og uthusbygningene like ved. Fjøsen og hotellet ligger et stykke ovenfor, butikken og de to bryggene nede ved sjøen.
Prestegårdstunet ligger øst for kirken fra 1881 som en viktig del av kirkens nærmeste omgivelser. Prestegården og kirkestedet har tradisjoner tilbake til middelalderen.