Prestegården ligger ca. 1 km nordøst for kirken, like ved riksvei 761. Hovedbygningens vestre del har mot syd en stor kvadratisk stue og mot nord et smalere rom. Østre del har rommene ordnet på begge sider av en langsgående midtvegg.
Sudnes omkranser høydedraget i sørøstlig regning vel en km i sørøstlig retning fra gamle Sakshaug kirke. Tunet har form av en langstrakt åpen firkant bestående av hovedhuset med de to fløyene sammen med låve og redskapshus og storfjøs. Bruksadkomsten er i dag hovedoppkjørsel, men en antar at trafikk knyttet til boligen kom op fra sydøst eller sydvest. Kartet fra 1862 a C.W.Kamstrup viser situasjonsplan for gården den store hagen i syd med sine mange grusganger. På tunet sto også et stabbur som ble tatt ned på 1950-tallet og ei borgstue som er flyttet til nabogården. En stallen er brent ned og på stedet ble det bygd opp et grisefjøs. Parallelt med Wittruplåna, i forlengelsen av stabburet, sto et sauefjøs som er revet.
Blant de siste gjenværende handelssteder langs trøndelagskysten, beliggende i en lun vik. Anlegget består av våningshus, borgstue, krambod, sjøbod, to stabbur. I tillegg til den bevarte bebyggelsen, og restene etter to låver, fantes også bakeri, fisketørkeri, naust, pakk- og ishus, ekspedisjonslokaler og skipsverft foruten flere bygninger med tilknytning til landbruket. Det er etablert flere nye bygninger på eiendommen siden 1980, blant annet er den såkalte "Haugestua" bygd opp på sitt opprinnelig sted.
Under tilbygget mot Ø: Fornminne: Gravrøys, fjernet under bygging av pleieheimen i 1954. Ettergraving brakte for dagen T 17556 - en samling brente bein.
Fugleøykalven fyrstasjon ligger nord for Fugløya på toppen av en høy holme med bratte fjellsider ned mot sjøen. Fyrstasjonen ble opprettet i 1916 og er et innseilingsfyr. Fyrbygningen er et åttekantet betongtårn av samme type som Sula fyrstasjon i Sør-Trøndelag. Bolig, uthus og tårn utgjør et tett, lite anlegg rundt en gårdsplass innebygget av høye gjerder. Taubane og en sti fører ned til landing og naust. Fugleøykalven fyrstasjon er regnet som en av landets mest isolerte stasjoner med usikre landingsforhold. Fugløykalven er omgitt av meget urent farvann. Det 2. ordens linseapparatet er derfor skjermet med 19 sektorer, det høyeste antall i landet.
Innenfor fredningsområdet er det foruten bygningene kulturminner som betongbelegg og legjerder i tre mellom husene, betongtrapper, løpestreng og to landinger.
Fyrstasjonen er bemannet.
Bøkfjord ligger på sørsiden av Varangerfjorden, utenfor Kirkenes. Fyrstasjonen ble opprettet i 1910 som innseilingsfyr. Den opprinnelige fyrbygningen i tre med vegglykt i tillegg til noen uthus, ble totalt ødelagt av tyskerne i 1944. Etter krigen ble den gjenoppbygget etter tegninger av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. Bygningsmassen omfatter fyr- og maskinhus, bolig, uthus, samt to naust med landinger. Tufter etter bolig og gamle uthus finnes fortsatt. Rester etter et tysk kystfort med kanoner, kanonstillinger, bunkers, løpegraver og geværstillinger er bevart like ved fyrstasjonen. Fyrstasjonen er bemannet.
Huleboerhytta ligger i Ytre Billefjordalen, omtrent 8 km sørvest for tettstedet Indre Billefjord i Porsanger kommune. Hytta ligger på eiendommen Gåddetvuov'di/Nymark, ved fot av av fjellet Jækkir. eiendommen er omgitt av tett bjørkeskog. Huleboerhytta ble satt opp på eiendommen i 1938 og var først brukt som sommerhytte i forbindelse med utmarkslåtten, jakt og fiske. Hytta ble opprinnelig bygd som stabbur på småbruket Bjerkeng, men i 1938 ble den fraktet opp til Gåddetvuov'di/Nymark der den ble satt opp på ny, av eieren Marius Thomassen. På grunn av gode jakt- og fiskemuligheter, samt hyttas beliggenhet, ble den familiens skjul under evakueringsvinteren 1944-45. To voksne og fem barn brukte hytta som skjul for tyskerne under evakueringen.
Huleboerhytta på Gåddetvuov'di/Nymark var ett av flere hundre skjul som ble tatt i bruk av "huleboere" (fellesbetegnelse på de som rømt til fjells under tyskernes tvangsevakuering) under den dramatiske evakueringen vinterer 1944/45. Et stort antall huleboere var samiske, og som hadde god kjennskap til skjulestedene og kunnskap som var nødvendig for å overleve vinteren. De fleste skjulestedene forfalt og forsvant etter krigen.
Kjerringøy handelssted ligger ca 40 km nord for Bodø. Adkomsten langs fylkesvei 834 er kun avbrutt av en 10 minutters fergetur over Mistfjorden, fra Fetvåg til Misten. Nord for handelsstedet, adskilt med et smalt sund, ligger øya lille Kjerringøy, som har gitt opphavet til handelsstedets navn. Anlegget består av 15 fredete bygninger med funksjoner som brygge, våningshus, butikk med kaianlegg, eldhus, grishus, bakeri, stall, kjellerbygg, naust og smie. Handelsstedet er organisert i tre tun - sjøtunet, hagetunet og stall- og fjøstunet(uttunet). Den store hagen er sentral i anlegget og hagen vi ser idag ble anlagt i landskapsstil i 1880-årene. Den opprinnelige hagen hadde en regelmessig korsform i renessansestil. Pumpehuset fra 1979 og nyfjøsen fra 1997 ligger på området, men er ikke fredet. Nyfjøsen er en kopi av en tidligere fjøs og oppført med samme plassering og volum som den opprinnelige, med funksjon som mottaks- og servicebygg for besøkende. I pumpehuset finner vi sprinklersentral med et vannbasseng som betjener et sprinkler brannslukkingsanlegg. Handelsstedet har en perfekt beliggenhet godt skjermet for Vestfjorden og med rike jorbruksarealer i området. I den tida sjøen var hovedferdselsåren i Nordland var Kjerringøy et sentralt knutepunkt for handel og kommunikasjon. De siste 50 årene har dette vært et museumsanlegg. Med sine lite endrede bygninger og urørte kulturlandskap er det gamle handelsstedet av de viktigste kulturhistoriske anleggene i Nord-Norge. Anlegget drives av Nordlandsmuseet.