På 17- og 1800-tallet var Garberg en av sognets største gårder, og den representerer interessante lokalhistoriske og bygningstekniske aspekter. Den gamle kjøreveien som fra 1600-tallet bandt sammen Trøndelag og nordvestlandet gikk gjennom det langstrakte tunet. Anlegget består av våningshus, kubbefjøs, stabbur og låve, senere har det blitt bygd en dukkestue, en garasje og et lite lysthus. Garberg ligger 6 kilometer vest for Storås i Orkladalen. Tunet følger terrenget med hovedutstrekning øst-vest, og med uthusrekken nærmest vegen. Nedenfor vegen ligger en høyløe fra omkring 1900. Den ligger i tilknytning til Garbergmyra, en gammel slåttemyr som ble fredet som naturreservat i 1990.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammelstuggu på Grefstad ligger frittstående på et jorde dels omgitt av både gammel og moderne bebyggelse. Den totasjes laftede bygningen har vanlig treromsplan i begge etasjer, og veggfast inventar er fremdeles på plass. Typologisk sett tilhører den det eldste utviklingstrinnet av våningshus med loft, som er sjelden i Sør-Trøndelag. Stua ligger i Grefstadgrenda på østsiden av Orkla, omkring 500 m vest for Meldal prestegård.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Antagelig Gaustads røys nr. 16.
Fornminne 1: Rundrøys, for det meste klart markert og tydelig i terrenget. Avrundet profil med jevne sider. Grunn forsenkning i toppen. N- V- og S-sider er skadet og rettet ut av nydyrkingsarbeider (en del masse fjernet). I N- og S-side eer dessuten noe stein rast ut. Bevokst med bjørketrær og kratt. Mål: diameter 14 m, høyde ca 1 m. Ca 50 m Lenger SSØ: Fornminne 2: En haug eller røys. Den ble fjernet i 1969.
På 1920-tallet dannet den fredede bebyggelsen på Skjervøyen et typisk firkanttun. Den omlag 43 meter lange, upanelte trønderlåna avgrenset nordsiden. På 1950-tallet ble en del av våningshuset revet og resten ble panelt og innvendig modernisert. I 1970 besluttet Riksantikvaren å innskrenke fredningen til det østre kammerset med malt dekor av meget høy antikvarisk verdi. Et av de fredede stabburene ble i 1980 flyttet til bygdemuseet, mens det andre ble gjenreist på ny tomt og av delvis nye materialer. Foruten det upanelte stabburet finnes også et stampehus, en smie og en oppgangssag fra Skjervøyen på Meldal bygdemuseum. Gården ligger like ved riksvei 65, rundt fire km. vest for Storås.
Vålåskaret var det første seteranlegget som ble fredet i Norge. I det skrånende terrenget er våningshus og uthusbygninger lagt i lange, sammenhengende rekker med gater mellom, og lokalt ble stedet betegnet som Seterbyen i Vålåskaret. Rekketun er nå sjelden å finne i trøndersk byggeskikk. Uthusene har som regel husdyrrom på bakkenivå og høyløe over, og oppkjøring til låven midt på øvre langside. Selet og melkebua lå vanligvis under samme tak. Setring i Vålåskaret ble opprettholdt til et stykke ut i 1950-årene. Anlegget ligger noe sør for Meldal sentrum, ved veien mellom Å-grenda og RIndal. Bebyggelsen er plassert i den sørvendte lia ved enden av Resvann, langs en bratt skrent ned mot et bekkefar. På alle sider ligger store utmarksstrekninger.
Gården ligger ved inngangen til til en storslått fjellverden, Saltfjellet og Svartisen nasjonalpark. Gårdsbebyggelsen ligger på kanten av en morenerygg over Holandsfjorden og ved enden av Fonndalen. Bak gården ligger dalen med bratte fjell på 8-900 meters høyde til hver sde og Fonndalsbreen innerst. I mer enn hundre år har gården vært et utgangspunkt for brevandringene på denne delen av Svartisen. Da gården ble overtatt av Adolf Johansen i 1882, gjorde Johansen hovedbygningen om til pensjonat. Dette var i tiden da turisttrafikken tok jeg seg opp. Soverommene i andre etasje har fortsatt nummer på dørene. De siste seksti årene har breen trukket seg ca 400 meter lenger opp i dalbunnen og breen er ikke lenger like tilgjengelig eller attraktiv.
Bosetningen på Fonndalen går langt tilbake, sannsynligvis til høymiddelalderen. Gårdstunet består av særpreget og til dels alderdommelige bygninger. Bygningene er organisert i et åpent tun. Fra kaia går det en traktorvei som leder opp til gjennom tunet, mellom hovedbygningen og borgstua, og videre innover dalen.
Ørnes handelsted ligger i tettstedet Ørnes i Meløy kommune. Ørnes ligger ved den indre skipsleia og har blant annet anløp av hurtigruta. Anlegget består av våningshus, bakeri/kontor og smie. På det meste var det en hel klynge hus her med 3 brygger, 3 naust, fjøs, 2 våningshus, bakeri og smie. På fredningstidspunktet i 1942 stod 5 hus igjen. Det eldste våningshuset, som var en del av fredningen, brant allerede i 1942. Fjøset som ikke var fredet, ble revet rundt 1950. Utbygginger av området i etterkrigstida med kaianlegg, fergekai, veier, lagerhus, hotell og forretninger har endret kulturlandskapet vesentlig. Kun det helt nærliggende området rundt våningshuset og bakeriet er idag uendret.
Misvær Nedre, eller Olhansogården, ligger i Misvær sentrum i Bodø kommune, innerst i Misværfjorden. Fram til 2005 var dette Skjerstad kommune. Anlegget består av 6 bygninger hvor 3 er fredet, hovedbygning/butikk, sommerhus og stabbur, alle fra 1700-tallet. En 1700-talls høylåve, et nyere våningshus og den ombygde fjøsen er ikke fredet. I det opprinnelige klyngetunet var det i tillegg til de bygningene vi ser i dag, eldhus, stabbur og et større uthus nord for det nyere våningshuset.