Beskrivelse fra lokalitet:
Toetasjes laftet våningshus beliggende på Oppdal bygdemuseum. Bygningen ble flyttet til nåværende sted i 1956-57.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Våningshus i to etasjer, der stue og kleve er laftet og står uten bordkledning. Gangen har derimot yttervegger av bordkledd bindingsverk, slik det var vanlig i Trøndelag. Huset har saltak tekket med torv. Ved gjenreisningen på museet ble bygningen søkt tilbakeført til antatt opprinnelig utseende, og de nåværende smårutede vinduene erstattet da de tidligere med større og færre ruter. I bakveggen i 1. etasje stod det tidligere også et krysspostvindu. Den tofløyede døren er rammet inn av pilasterlignende sideplanerk med utskåret akantus, flankert av to blinddører med louise-seize-stilens typiske småriflede fyllinger. Det midtre, halvsirkelformede overstykket har i tillegg til årstallet 1810, utskårne, krysslagte blomstrende grener. Utformingen tilsvarer toppstykket på Gravaunes nedre stue og ble laget ny i 1959. Bygningen har tradisjonell treromsplan. I 1. etasje står stuerommet med synlige tømmervegger som er malt gule over vinrød brystning. Tofyllingsdørene til forstue og kleve har speil dekorert med stiliserte fruktoppsatser, malt i rød på hvit bunn. I hjørnet mot kammerset finnes peis med distriktets typiske runde hette. Huset er innredet musealt med innsamlede gjenstander fra distriktet.
Gravaunes bebyggelse med to stabbur, to våningshus og den mektige driftsbygningen i naturstein nederst mot veien, ligger fremdeles i et intakt firkanttun. I tillegg er det et eldhus, et tørkehus og sommerfjøs på eiendommen. Bygningene har verken gjennomgått særlige eksteriør- eller interiørmessige forandringer siden oppføringen på 17- og 1800-tallet. Anlegget ligger omkring 20 km fra Oppdal.
Prestegård som ligger i sørhellinga vel 2 km. vest for Oppdal sentrum, rett ovenfor den lille høyde med Oppdal kirke fra 1651. Gården består foruten tre fredede bygningene Raulånna, forpakterboligen og stabburet, av en prestebolig fra 1901 og et skjul.
Oppdal prestegård er et viktig kulturminne og representerer en uavbrutt tradisjon som geistlig tyngdepunkt tilbake til middelalderen. Bygningsmiljøet ligger i nær tilknyttning til kirken og er av stor kulturhistorisk verdi.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gjevillvasshytta består av to gjenreiste hus, sammenbygd med en nyere mellomdel og en bakfløy. Ligger i nordhellingen, med utsyn over Gjevilvatnet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Omtrentlig plassering av: Fornminne: Fjernede hauger (usikkert). T 11200 Øks av jern (merovingertid). Funnet under pløying sør for veien, vest for husene, hvor det tidligere kanskje har vært en rekke hauger, en fortsettelse av en rekke mellom Haugum og Roel.
Gårdstun beliggende i flatt terreng rett ved hovedveien gjennom Fannrem. Tunet med det fredede våningshuset består for øvrig av en liten, enetasjes masstu, et toetasjes stabbur, en driftsbygning, et redskapshus og et nytt våningshus. Mot tunet går en allé. Aunemos fredede våningshus i to etasjer skal være oppført i flere etapper og sto ferdig omkring 1850. I plan og hovedform er den laftede bygningen en typisk trønderlån, med stående panel, saltak og en enkel empireportal.