R1: Bogestelle nedgravd i N-lige del av grustopp. I NØ-lige ytterkant av gopa er det lagt opp en liten tørrmur bestående av et par skift heller. Selve muren er 1,4 m lang (NV-SØ), ca. 0,4 m bred og 0,2 m høy. Gropa i sin helhet er 2,5 m lang (NØ-SV), 1,5 m bred og 0,5 m dyp. Gropa er bevokst med gress, bærlyng og dvergbjørk. En stein som ligger nede i gropa kan ha falt ned fra muren. Bogestellet ligger drøyt 25 m fra eldre strandlinje i NNV. Fra bogestellet er det utsikt til deler av Nordre Syndin og diverse fjell i NV, til lier med støls- og hytteområder i N, via Ø til SØ og til bogestellet i R2. Ca. 110 m ØSØ for R1 R2: Mulig bogestelle. På S-sida av en jordfast stein, som ligger i N-hellinga på en grusrygg, er det en grop som synes å være gravd ut av mennesker. Sett i sammenheng med R1 er det derfor nærliggende å tro at denne strukturen også har vært brukt som bogestelle. Den jordfaste steinen danner en 1,5 m lang vegg (VNV-ØSØ) i nedkant av gropa. Gropa er ca. 2 m bred (VNV-ØSØ) og 1,5 m lang. Den har nok vært større; bakken ovenfor er på sig ned i gropa. I og rundt gropa vokser det einer, dvergbjørk, gress og bærlyng. Fra gropa ser en bl.a. R1 (R2 er ikke registrert tidligere.
I svakt V-hellende terreng på flate ligger kullgrop: rund og bolleformet. Klar voll. Overgrodd av bjørk. Klart kullag i bunn. Mål: ytre diam.: 7,3m, indre diam.: 4,2m.
Mellom sjøen i SV og knausen i NØ: Fornminne 1: Rektangulær Nausttuft. Godt synlig i terrenget, til dels tydelig markert. Vollene synes å bestå av sandjord og stein. Vollenes bredde 3-4,5 m, høyde 0,5 - 0,8 m. Skåret inn i bakken mot NØ. Åpen mot sjøen mot SV. Gresskledd, enkelte stein i dagen. Ytre mål: Lengde NØ-SV 15 m og bredde 10 m. Indre mål: Lengde 12 m og bredde 4 m. Høyde over flomål ca. 2,5 m, lengde ca. 20 m fra flomål. Her er 2 ved siden av hverandre, dessuten flere tuftespor. G. S. Munch 1979 el. 1980.
I svakt V-hellende terreng på flate ligger kullgrop. rund, skålformet med voll. Voll utflytende i Ø. bevokst med gran og bjørk. Klart kullag i bunn. Mål: ytre diam.: 6,1m, indre diam.: 2,6m.
Det ble funnet to kokegroper og en struktur med ukjent funksjon innenfor trasegrensen langs gamle Drammensveg på Stabekk nedre. Området hvor strukturene ble funnet ligger i ytterkant av en åker i sydvendt skråning. Ut i fra observasjoner som ble gjort under sjaktingen er det rimelig å anta at deler av åkeren er blitt bearbeidet i form av påfylling av masser bestående av mørk fet masse med stort innhold av stein, tegl o.a. moderne gjenstandsmateriale. Mellom disse partiene var det urørt grunn bestående av grå silt og gulrød sand. I den søndre delen av undersøkelsesområdet ble det også observert gammel myrjord under matjordlaget.
Det ble gjort funn av tre kokegroper og en struktur med ukjent funksjon på innmarka til Heia rett ved gamle Drammensvei. Grunnforholdene består av et 0,25 ¿ 0,35 m. tykt pløyelag etterfulgt av gulgrå fin sand med innslag av både silt og leire.
Det ble funnet fire stolpehull og fem strukturer med usikker funksjon ved sjakting på innmarka til Solvang østre. Grunnforholdene består av et 0,20 ¿ 0,35 m. tykt pløyelag etterfulgt av gulgrå fin sand.
Tapt: Gravd bort under grunnarbeider enten like før eller i løpet av 2017. Hele lokaliteten anses som tapt/fjernet. Avklart med landbrukskontoret i Lier kommune høsten 2024 (saksnr: 2024/14283).
F1: Gravhaug Mål: sørvest til sørøst: 11 m. Sørøst til nordøst: 14 m. Nordøst til nordvest: 15 m. Nordvest til sørvest: 13 m. Klart markert stor rundhaug. Haugen har en markant overgang fra jordet, og det ligger et par store stein nederst ved foten. Nærgåender pløying har gitt haugen karateristiske hjørner i sørøst og sørvest, ellers er sidene jevnt avrundede. I nordenden er det dumpet søppel og byggningsmateriale. Haugen er flat på toppen og har en plyndringsgrop i sørvest (mål: 5 x 3 m.). Bevokst med voksne løvtrær.
Det ble funnet 16 stolpehull, ett ildsted, og en struktur med usikker funksjon ved sjakting på innmarka til Gravdal (gårds¿ og bruksnr.:151/2). Ett av stolpehullene (F8) er datert til 2510 +/- 60 BP. Flaten som ble sjaktet er delt i to av vei inn til gårdsbygningene på Gravdal. Strukturene ble funnet på på østsiden av gårdsveien, mens det på den vestre delen ble funnet bygningsrester etter moderne bygninger med en maksimumsalder på ca. 150 år. Ved sjaktingen ble det avdekket en del partier med grunnfjell. Grunnforholdene består ellers av et 0,25 ¿ 0,35 m. tykt pløyelag etterfulgt av rødbrun sand.