Rydningsrøysfelt med 9 røyser På kanten på toppen av en skråning som heller i SØ-lig retning ned mot en bekk: X1: Firkantet til rektangulær røys med uklar avgrensning mot SSØ. Rydningssteinene er lagt opptil en jordfast stein. Røysa er 4,8 m lang NNV-SSØ, 2,6 m bred og opptil 0,4 m høy. En granstubben og noen mindre grantrær står i N-lige del av røysa. 1,2 m NNV for X1 X2: 2,4 m lang røys (NNV-SSØ), 1,1 m bred. I overkant går røysa i ett med terrenget, ellers er høyden opptil 0,5 m. Flere små grantrær, gress og mose vokser på røysa. 13 m NØ for X1 X3: Lite synlig røyse med diameter på 1,3 m. Det vokser grantrær, mose og blåbærlyng på røysa. Ca. 18 m NØ for X3 X4: Røys med karakter av en lav steinpakning. Uklar avgrensning mot NØ. Formen er nærmes rektangulær; 3,7 m lang, 3,4 m bred og drøye 0,2 m høy. Det vokser bl.a. mose og lyng samt grantrær på røysa. UTM-koordinater: 0489378/6776874. Ca. 60 m SV for X1 X5: Røys dannet av stein lagt oppå og inntil en jordfast stein. 2,5 m lang, 1,7 m bred og 0,75 m høy. Mosegrodd. 19,5 m NV for X4 X6: 2,6 m lang og 1,4 m bred røys. Høyde 0,6 m. I ØSØ vokser det noen store grantrær i ytterkant av røysa. Ca. 4,5 m NV for X6 X7: "Røys", eller samling stein, lagt opp som en stubb av en steinstreng. Lengde 3,4 m Ø-V, bredde opptil 1 m, høyde opptil 0,7 m. I V-enden er det en maurtue på strukturen. Mosegrodd. UTM-koordinater: 0489357/6776890. 29 m NØ for X6 X8: Røys i form av en lav steinpakning. Formen er tilnærmest rektangulær; Lengde 3 m Ø-V, bredde 2,3 m og høyde opptil 0,3 m. Mose. UTM-koordinater: 0489395/6776902. Ca. 5 m ØNØ for X8 X9: Røys dannet av stein lagt inntil jordfast stein. Lende 3,5 m N-S, bredde 2,4 m, høyde opptil 0,3 m. Mose, bregner og små rognetrær. UTM-koordinater: 0489402/6776914.
I en NNØ-helning et lite stykke ovenfor tregrensa: Varpet danner en lav, ovalt formet røys av stein. Lengderetningen SØ-NV måler 6,2 m, bredde 5 m og høyde ca. 0,3 m. Varpet er godt synlig da det ennå er lite tilgrodd. I V brer en dvergbjørk greinene sine innover varpet, men ellers er den nærmest bar. Varpet har vært i bruk helt til våre dager-og enkelte kaster fortsatt en stein på varpet når de passerer. En stølsveg som ble brukt da dyra ennå gikk til fjells går i området; ett tråkk tett innpå NV-sida av varpet og et på SØ-sida. Det var folk og fe på gårdene Høyme, Ridte og Haugen som brukte denne vegen.
Fornminne: Rundhaug, noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Svært utoverkastet, i toppen er det 3 store groper. Noe bratte sider. Rygget av jord og stein ("jordblandet røys"). Rester av flere revehi. Bevokst med gran, unge lauvtrær, mose og gress. Mål: diameter ca 14 m, høyde 1,5-2 m.
Fragment av kølle med hull. Lysegrå kvartsitt av type Glob 1945, type C. Køllen er brutt ved hullet som er boret dobbeltkonisk. Oversiden er utsvunget, undersiden er mer flat. Opprinnelig hadde den en avlang oval form med ovalt tversnitt. Datering: antagelig MN. Mål: Stm.7,1cm, b. 6,8 cm, t. 5,8 cm, begge ved hullet.
Bølebåen ble mudra vekk i 1959 og det ble da avdekket et stort fartøy fra middelalder her. Båtdeler ligger spredt rundt i området i tillegg til flere andre enkeltminner.