Funnsted. Våren 1960 fant Mary Evensen en flintdolk (C 34588) i veggrøfta ved nevnte veikryss. Øksa er datert til yngre steinalder. Ifølge W. Slomann er funnstedet sekundært (se innberetning datert 15.07.1976)
X1: Funnsted. Her fant Torleif Kårstad en rombisk porfyrøks (C 34431). Han arbeidet da med å tilrettelegge for bygging av nytt våningshus. Øksa ble funnet 15-20 ca under markoverflaten. Bakken har siden blitt planert ved å påføre masse. Markoverflaten ligger i dag ca. 2 m høyere enn da funnet ble gjort. Steinøksa er datert til Yngre steinalder. X2: Funnsted. Våren 1975 fant Torleif Kårstad en beltestein (C 34617) i hagen. Beltesteiner dateres til yngre romertid/folkevandringstid.
Funnsted. Her har Torleif Kårstad funnet et stykke slagg. Slagget syners å være av typen tappeslagg. I slagget er det avtrykk av trekullbiter. ART, UTSTREKNING Funnstedet befinner seg innenfor et område med en diameter på ca. 25 m. Den ØV_lige utstrekningen tilsvarer nesten vånngshusets - kun forsjøvet en anelse mot Ø.
R1: Grophus. Menneskeskapt struktur formet som en grop med markert og relativt stor voll rundt hele. Avgrensningen mot tilgrensende terreng er allikevelnoe diffus i Ø. Ytre diameter 9,5 m, indre diameter 4 m. Høyden på vollen er ca. 0,7 m. Gropa er på 0,6 m dyp. I gropa vokser det en liten einerbusk og noe dvergbjørk i en klynge. Strukturen er ellers bevokst med gress og reinmose. I Helge Braathens rapport (1982) beskrives et prøvestikk som ble tatt i strukturen. Prøvestikket viste "kullblandet, svart matjord. Ett flintavslag med kraftig knusespor ble funnet i stikket." (1982:7). Disse opplysningene, samt strukturens form, kan tyde på at strukturen er spor etter et grophus fra steinalderen. Braathen har tidligere tolket den som "gammetuft" eller gravhaug med plyndringsgrop. Strukturen synes å ligge såpass utsatt til for vær og vind, og å bestå av finkornete løsmasser, så undertegnede valgte å ikke ta et nytt prøvestikk for evt. å få klarhet i tolkningsspørsmålet. 20 m SSØ for R1 R2: Gravhaug med fotgrøft. Diameter 10 m. Fotgrøfta, som er kraftigst markert på Ø-sida av haugen, er opptil 1 m bred. På V-sida av haugen er fotgrøfta mindre tydelig, og det er mulig den sammenfaller med et dyretråkk som går der. Målt fra bunnen av forgrøfta er haugen 1,3 m høy. Gravhaugen er bevokst med lave einerbusker, dvergbjørk, gress, reinmose og forskjellige typer lyng. P.g.a. vegetasjonen er den noe mindre iøynefallende ennn R1.
R1: Kullgrop med lengderetning NV-SØ 4,8 m lang og 4,1 m bred. Dybde 0,9 m. Devokst med vierkjerr og einerbusker. 8 m SØ for R1 R2: Rundt kullgrop med diameter 4,5 m. Dybde 0,6 m. Antydning til voll i SØ. Igropa vokser det tett med vierkjerr og einerbusker. På SØ-siden av gropa går det et tråkk/en sti tett innpå. 10 m S for R2 R3: Kullgrop med lengderetning NØ-SV. 2,8 m lang og 2,5 m bred (indre mål). Dybde 0,7 m. Antydning til voll i SØ. Vollen er ca. 2 m bred. I gropa vokser det tett med vierkjerr og einerbusker. ART, UTSTREKNING De tre kullgropene ligger innenfor et område som måler snaut 15 m Ø-V og 30 m N-S.
I et lite søkk ved den NV-lige foten av en grusrygg, og mellom to veier (se orienteringsoppgaven): X1: Kullgropa ses i dag kun som et lite søkk i terreng. Torleif Kårstad kan imidlertid huske den som tydligere markert, og det finnes fortsatt kull i den. Søkket har raktangulær form med lengderetning NNV-SSØ. Lengden er 3,5 m og bredden 2,9 m. Dybde 0,45 m. Det vokser gress og litt vier i og rundt kullgropa. I S går en eldre stølsveg kant i kant med gropa. Vegen som brukes i dag ligger like N for gropa. Det kan mao. tenkes at kullgropa har blitt fylt med masse i forbindelse med vegarbeide. På en tørr grusrygg 25 m SØ for X1 R1: Kullgrop som ses som et kvadratisk søkk i terrenget. Tverrmål 2,8 m, dybde 0,35 m. Denne kan synes å være delvis gjenfylt som X1, men er allikevel mer markert i forhold til terrenget omkring. Det vokser gress i gropa og einerbusker tett innpå.
Torleif Kårstad kunne fortelle at 2 groper ble slettet da han arbeidet med bulldoser på jordet på stølen en gang på 1960-tallet. På grunnlag av andre registrerte fornminner i området er det grunn til å tro at gropene var kullgroper. Kårstad pekte ut den omtrentlige beliggenheten til gropene
Kokegropfelt med 23 kokegroper, 9 stolpehull, en forgrøft samt en struktur med usikker funksjon. I tillegg ble det registrert 4 hauger vest for planområdet samt en mulig haug nord for planområdet. 2005: Utgravdt av KHM
På en smal SSØ-NNV-lig gående grusrygg: R1: Kullgrop med antydning til voll i S. Indre tverrmål er 3,1 x 2,7 m, med lengderetning Ø-V. Dybde - ikke notert. I gropa vokser det dvergbjørk, bærlyng og en einerbusk.
Fornminne: Gravhaug, uregelmessig rund. Uklart markert, da den ligger på en knaus, men forholdsvis tydelig i terrenget. Bygget av sand og kuppelstein. Ujevn overflate, muligens etter tidligere graving. Dekket av tett mose- og gresstorv. Mål: Tverrmål ca 7 m, høyde ca 0,6 m.