R1: Gravrøys med noe uklar avgrensning ettersom terrenget heller i flere retninger og flere steiner har glidd nedover. Røysa er ikke iblandet jord og steinene, som er av skifer og har hellelignede form, ligger svært løst. Røysa er mao. sårbar for evt. ferdsel. Formen er nå tilnærmelsesvis oval; røysa er opptil 16 m lang og 12-13 m bred. Høyden er noe uviss, men på toppen er det et minst 1 m tykt lag stein. Størrelsen på steinene varierer; en av de største steinene måler 1 x 0,8 x 0,1 m, og en av de minste måler 0,2 x 0,2 x 0,1 m. Røysa er flat på toppen. På toppen av røysa vokser det et stort grantre som brer de nederste greinene godt utover deler av røysa. I V-lige del vokser det noen bjørketrær. Ellers er røysa med moser og bærlyng. I NØ-lige ytterkant har det stått et furutre som har gått over ende. I fallet har treet revet om noe stein. Hadde det ikke vært for vegetasjonen i området ville antakelig røysa vært godt synlig fra Slidrefjorden. 2,5 m NNV for NV-lig del av R1: R2: Ulvestue som er dannet av bergvegger og en tørrmurt steinvegg. Gropa er tilnærmelsesvis rund og har en diameter på 3,8 m. Den oppmurte veggen danner NØ-veggen i gropa, og er lagt opp i et søkk mellom vegger som dannes av berget. Tørrmurarbeidet er ca. 2 m bredt og 2 m høyt. Noen steder er det groper i murverket hvor steinene har rast ut. Bunnen i gropa er mer eller mindre dekket av løse steiner hvorpå det har bygget seg opp et mosegrodd torvlag. Muren er ikke synlig fra utsiden (fra fjorden) da den er fullstendig tilgrodd av mose og bærlyng. Det er også mulig at det er lagt opp en jordkappe inntil muren på denne siden. Fra innsiden er det imidlertid mulig å se over kanten til fjorden og motstående dalside. Høyden på de naturlige dannete veggene varierer mellom 2,8 m i NV, ca. 2 m i SV og 3,5 m i SØ. Nede i gropa vokser det et bjørketre og et grantre.
Gravrøys med noe uklar avgrensing i S og V. Diameter ca. 7 m. Høyden varierer og kommer oppimot 1 m (i Ø). I midten av røysa er det en 0,4 m dyp grop med en diameter på 1,8 m. En god del stein synes å være fjærnet fra røysa. Det ligger steiner spredt i utkanten av røysa, i Ø-lige del av røysa har steiner blitt lagt opp i en varde, og det er trolig steiner fra røysa som er brukt i et par bålplasser i nærheten av røysa.
Beskrivelse 1964: En del større og mindre røyser. En som lå høyt, var ca 12-14m tvm og opptil 1m h mot V, 0,3-0,5m mot øst. Man så spor av fotkjede mot vest. Muligens er den noe større. Over området så man dessuten en 6-7 mindre røyser, stort sett urørte. Overalt på området stikker fjellet opp, og det var ikke tale om rydning eller dyrking der. C31402 Vevskje av jern, vikingtid. Funnet for flere år siden under dyrking av engen straks nord for dette beitet. Det er sannsynlig at feltet har strukket seg videre i dette området, men i 1964 kunne man ikke se spor av røyser her. Funnet av Knut E. Egge. 2002: I 1964 registrerte Wencke Slomann 7-8 røyser i dette området. Nå ble det registrert kunn en uregelmessig formet samling av steiner som antas å være rydningstein. På tidspunktet for denne sesongens befaring vokste det imidlertid høyt gress i området, og det kan ikke helt utelukkes at det finnes lave, små røyser her. Men Anna Egge, mor til dagens eiere, kunne fortelle at det ble brukt røysmateriale til fyllinger både da huset hun selv bor i (g.nr. 24/5) ble bygget i 1975, og da huset på g.nr. 24/27 ble bygget på midten av 1980-tallet. I forbindelse med oppføringen av sistnevnte hus ble det også foretatt endringer i terreng; bl.a. så ble fjell sprengt ut for å lage adkomstvei. De tidligere registrerte røysene antas å være fjærnet.
På denne gården er det gjort flere oldsaksfunn som er datert til vikingtid (B 3907a-c, C 25716a-c, C 26842). Det har ikke framkommet nye opplysninger vedrørende disse funnene, men Marit Røvang og moren hennes har kunnet fortelle om andre gjenstandsfunn og røyser på gården. Gjenstandene skal være levert inn ved et museum, men undertegnede har ikke kunnet spore dem. Det foreligger derfor ingen datering av tingene. X1: Røys med funn. Denne røysa skal ha blitt fjernet ca. 1956-57. Den lå da på en åkerholme som ble ryddet og dyrket opp. I den forbindelse ble det funnet en øks og /eller et knivblad av jern. 5-10 m Ø for den SØ-lige delen av driftsbygningen på gården: X2: Funnsted. Tidlig på 1960-tallet skal faren til Marit Røvang ha funnet en pilespiss av jern i dette området. Innved eiendomsgrensa mellom g.nr. 27/1 og 27/3, mellom 150-175 m SSV for E16: X3: Marit Røvang kan huske at det lå en røys her da hun var liten. Rett S for E16 og ca. 15-35 m Ø for avkjørselen til tunet på g.nr. 27/3: X4: Tidlig på 1980-tallet fjernet Marit Røvang en røys fra dette stedet.
R1: Gjenstandsfunn. Et sørdeles smalt sverd av jern. Sverdet, som er tveegget, er 71 cm langt inklusive en 8 cm lang tange. Sverdbladet er bredest nede ved tangen hvor det måler 2,2 cm. Tangen har firkantet tverrsnitt mens sverdbladets tverrsnitt er som skissert på vedlagte tegning. Sverdet synes å være godt bevart, men spissen på bladet er borte. Det oppbevares på gården hos Ingebjørg Stee. X1: Funnsted. Sverdet ble funnet ca. 1936-37. Det skulle legges inn elektrisk strøm i huset, og sverdet ble funnet undet graving av et stolpehull.
1938: Like ved veien nedenfor Øvre Stee finnes en gravhaug. Oppe på haugen står en gammel smie. Tverrmål er 13m og høyden litt under 1m. 2002: Her er det tidligere registrert en gravhaug hvorpå det var reist en smie. Smia og haugen skal ha blitt fjernet i forbindelse med en utvidelse av stamvegen (nå E16) som ble foretatt på midten av 1960-tallet. Det ble ikke registrert synlige spor etter gravhaug.
Gravhaugen var tett bevokst med buskas og løvtrær, brennesle og haøyt gress da registreringen fant sted. Målene er derfor svert omtrentlige. Gravhaugen har en diameter på 16-17 m. Høyden er muligens helt opptil 4 m. I Ø-lige del er det et søkk i ytterkant av haugen. Tvers over haugen, i NV-SØ-lig retning og litt Ø for haugens midtpunkt, er det reist et gjerde. I N er det lagt opp et steingjerde kant i kant med haugen. Inntil og på haugen er det lagt noe skrot; bl.a. en gammel bensintank (?) og en motor tilhørende et kjøretøy.
Gravhaug med en diameter på 14 m. Høyden i overkant i det hellende terrenget er ca. 1,5 m, mens den i nedkant kan være en 3-4 m høy. På toppen av haugen ligger det en stor helleformet stein samt en samling mindre steiner. Dette er trolig en stein som er rydda fra åkeren. I NV-lige del av haugen vokser det et stort bjørketre. Haugen er eller tett bevokst med buskas, og avgrensningen er derfor usikker. I V er det pløyd nærmest kant i kant med haugen, og jorda er bearbeidet tett innpå haugen også i N og S.
Ved begge gravhaugene skal det tidligere ha vært skutt på blink. Enkelte inngrep og skader kan ha sammenheng med dette. R1: Gravhaug med noe uklar avgrensning i S. Diameter oppimot 17 m. Høyde i overkant av haugen (i det hellende terreng) ca. 2 m. I nedkant (i S) ser gravhaugen betydelig høyere ut. I tåppen av haugen er det et søkk. N-lige ytterkant av søkket befinner seg 6 m S for haugens N-lige ytterkant. Søkket strekker sag 8 m S-over og er opptil 3,7 m bredt. I nedkant av haugen ligger det en del stein. Dette kan være rydningsstein eller stein som er fjernet fra haugen da søkket i toppen ble gravd ut. Haugen synes å bestå av en blanding av jord og stein. I SØ-lige ytterkant vokser et stort grantre. Grenene brer seg utover en stor del av haugen. Her er haugen bar for vegetasjon og overflaten er ugjevn og ruglete; en del jordmasse må være borte. Kanskje dette skyldes at beitedyr legger seg i skyggen av treet og slik forårsaker erosjon? Haugen for øvrig er kledt med gress og noe brennesle. I S-lige ytterkant av haugen er det satt opp et gjerde. R2: Gravhaug med uklar avgrensning. Diameteren er et sted mellom 11 og 20 m. Høyden målt i overkant av haugen (i N) er ca. 1,2 m. I nedkant (iS) ser gravhaugen betydelig høyere ut. I NØ-lige del av haugen vokser det et stort furutre og flere løvtrær. Som ved R1 er det bart under det store treet. Det er også satt opp en metallbeholder her - trolig en slags forautomat. Flere steder er det spor av dyretråkk. Haugens overflate er ujevn, og i S ser det ut som om mye masse er fjernet. Litt S for haugen er det lagt opp en tørrmur av stein. Den skal ha blitt bygget i forbindelse med skyteaktiviteten på stedet.