HAUSÅKER, gnr. 42 Hausåker (Slidre sogn).Eldste omtale av en kirke på (gnr. 42) Hausåker er i 1328 (ecclesia de Ausagri, PN 24), og sognet nevnes i 1395 (Hauksaker sogn, DN V:367). Kirken er ikke nevnt seinere i middelalderen eller i Stavanger bispedømmes jordebok ca. 1620 (St.S. 157ff), så trolig var den blitt ble lagt ned på 1400- eller 1500-tallet, blant annet som følge av befolkningsnedgang, prestemangel og inntektssvikt for Kirken etter de mange pestbølgene i andre halvdel av 1300-tallet. Hausåkergårdene ligger rundt 2 kilometer nord for Slidre kirke på østsida av Slidrefjorden. Kirketuften er fortsatt synlig selv om våningshuset på Hausåker er bygd delvis inn over den. I hagen blir det tidvis funnet menneskebein, og ennå på begynnelsen av 1800-tallet stod det fortsatt et beinhus nederst i hagen hvor man kastet inn bein som ble funnet ved hagearbeid (Jahnsen 1983:80). I 1743 var kirken kun tradisjon: «Paa Hunsager een udeng til Slidre præstegaard, siges ogsaa at have staaet en kierke (…) av hvilken dog ingen synderlig levninger findes» (Røgeberg 2004:285). Rundt 1620 lå (44/9) Nørre Hausåker som ødegård under Slidre prestegård (St.S. 160), hvilket klart antyder at Nørre Hausåker tidligere var prestebol for presten på Hausåker. Nørre Hausåker kaltes i matrikkelen Prestegården (NG 284). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert 12.11.13).
Fornminne: Oval gravhaug, orientert VSV-ØNØ. Til dels klart markert, tydelig i terrenget. Bygget mest utelukkende av jord, iblandet enkelte kuppel. Formen noe utydelig pga ødeleggelse i begge ender av haugen. På toppen av haugen påkjørt 6-7 større kuppelsteiner. Hauen ellers noe avflatet i Ø-delen. Gresstorvdekke med et par mindre einerbusker på haugens V-lige del. Mål: lengde ca 11 m, bredde ca 6 m, høyde 1-1,4 m.
1972: Lengst i N: 1. Røys av rundkamp, senere påkjørt åkerstein, derav uryddig overflate. Inngravning i V, l 2m. Mål: D 4m, h 1m. 2m mot S: 2. Gravrøys av rundkamp. Uklart markert mot Ø og N, klarere mot S og V. Overflaten omrotet. Mål: D 4m, h 0,4m. 5m SV for 2: 3. Toppet rundhaug (Kjempehaug). Lokalitetsnavn er "Lysthaugen". Klart markert i N, V og S, uklart mot V. Sjaktformet inngravning (krater) i haugen V, br 6m, dybde 3,5m, l 7m. Mål: D ca 25m, h 3,5m, h fra V 5,5m, h fra Ø-kant 3m. 2m S for 3: 4. Røys. Inntil V-kant av stor, jordfast stein. Sirkelformet fordypning i N halvdel, tvm 2m, dybde 0,3m. Enkelte større stein stikker opp i dagen. Mål: D 7m, h 0,5m. 3m V for 4: 5. Røys. Usikkert fornminne. Uklart markert, langaktig forhøyning mellom to større, jordfaste steiner. Mål: L 4m, br 2m, h 0,2m. 2002: R1: Gravhaug kalt "Lysthaugen". Avgrensningen er uklar mot V. Haugen er tidligere målt til å ha en diameter på 25 m, og et høydemål som varierer fra 3 m (i Ø9 og 5,5 m (i V). Oppå haugen er det et søkk. Søkket strekker seg fra midten av haugen til kanten i VNV. Søkket er 2,5 m bredt på det bredeste og 5,5 m langt. I V er det et spor etter et større inngrep: hakket i haugens side er 6 m bredt, opptil 3,5 m dyp og strekker seg fra foten og nesten helt opp. Det vokser mange store trær på haugen, for det meste bjørk og osp. I N og NØ er jorda dyrka opp tett innpå haugen. 9 m NNØ for R1 R2: Mulig gravrøys. Steinrøys med uklar avgrensning. På tidspunktet for registreringen var den nærmest overgrodd av bringebærkratt, brennesle og små grantrær. Røysa synes imidlertid å være tilnærmelsesvis rund med en diameter på 6 m. I S stikker det en 4 m lang arm av stein ut fra røysa. Armen er opptid 1,6 m bred. Dette er trolig stein som er lagt til side i forbindelse med rydding av jordet. Høyden på røysa ble i V målt drøye 1,5 m. Rundt røysa vokser det store trær. En kan ikke se bort i fra at røysa er en rydningsrøys. I 1972 ble det registrert ytterligere 3 røyser i dette området (UO Vegplanarkiv 0-25/75). Disse ble ikke gjenfunnet.
Mulig gravhaug beliggende i en naturlig helling. Uklar avgrensning i V. Diameteren er ca. 20 m og høyden omtrent 3 m. I toppen er det grav ut en stor grop, og i NV går det en dyregang/hi fra gropa og inn i siden på haugen. Gropa er 6 x 6 m, 2,5 m dyp innenfor et mindre område og ellers rundt 1,5 m dyp. Fra gropa fører det flere søkk/dyretråkk ut av gropa. Nede i gropa ligger det en stor steinblokk. Steinen har en flate på 2,2 x 2 m og er 0,5 m tykk. Selv om haugen minner om flere av de store gravhaugene som er registrert i Vestre Slidre reiser forekomsten av denne steinblokka tvil om det dreier seg om en menneskeskapt eller naturlig formet haug. Den gang Ingeborg Sørlle registrerte haugen som gravhaug (1938) var det ikke gravd i den og hun har ikke kunnet se steinblokka. Et tre har falt overende over den N-lige delen av haugen.
Tilnærmet sirkulær kokegrop (120 cm i diam.), av kullbandet humus og skjørbrendt stein (5-20 cm i diam). Kokegropa er tydelig markert mot undergrunnen som består av gulbrun morenegrus. Kokegropa er noe skadet i østre ytterkant. I profil fremstår kokegropa som en jevn nedgravning av kull-blandet humus og skjørbrendt stein; med en tydelig ¿kull-linse¿ i bunn. Dybde i profil 15 cm.
Laftet tømmerkjerne i to høgder, med utkraget gavlveggstømmer for sval på den østre langveggen. Tømmeret i andre høgda, på venstre langvegg og søndre gavlvegg er kraget ut en stokkbredde. Melombjelkelaget bæres av to langslangte stokker tapet fjennom gavlveggstømmeret. Tverrlagte stokker er tappet gjennom langveggsrømmeret og er kraget ut som svalgangsbærere. Opprinnelig kjeller under burommet. Ant. av taket over kjellerommet var kavler i tre. disse falt ned i kjellerrommet ved flom i 1967. Kjellerrommet ble fylt igjen med sand og jord. Loftsrommet har lufte og lysglugger med eldre type utforming. Tømmerkjernen viser ingen gjennomskjæringer, men tre av lafteflatene er flathogd (ikke tømmeret i svalen). Observasjoner 25.10 fant ingen tegn på flyttemerker. Tømmeret viser ulike utforminger av novhoder, men hoveddelen har karakteristiske utforminger fra perioden 1550-1700. Laftene har opphogg, ikke nedhogg i novene. Dette kan tyde på at huset kan være fra middelalderen. Merker i søndre gavlsnei etter tidligere mønsås med store diameter. Bygningsmerker for raftstokker i de øvre stokker i svalgangsveggen tyder på at loftet opprinnelig kan ha vært torvtekt. På nordre gavlvegg er det merker etter åshogg som kan tyde på at bygningen har vært sammenbygd med annen bygning. Utv. sperrehogg på veggen kanvære fra et yngre pulttaktilbygg. Landbrukdsdrift med tunge maskiner på gårdsveg tett inn til den søndre gavlveggen gir rystelser i grunnen som påvirker steinsettingen under tømmerkjernen.
Trolig naturformasjon. Den mulige resten av en gravhaug utgjør toppen på grusryggen. Fra toppen skråner terrenget ganske bratt mot S og Ø, noe mer trinnvist ned mot N, og V-lig retning er hellinga slak. Det er vanskelig å se noen markert avgrensning mellom evt. gravhaug og terrenget den er lagt i. Et forsøk på avgrensning ga en diameter på 9 m i N-S-lig retning. I V er det et hakk i sida og kun 6 m av haugen er bevart i Ø-V-lig retning. Høyden kan muligens avgrenses til 0,6 m. I S er det satt opp et gjerde kant i kant med haugen. På haugen vokser det gress og små løvtrær.
Gravhaug med en diameter på 15,5 m, haøyde ca. 3 m. På toppen av haugen er det en 7,5 x 4,7 m grop. Lengderetningen er ØNØ-VSV. I gropa er det lagt mye hageavfall. Nåværende dybde er 0,65 m. I SV er det et hakk i haugen slik at det er dannet en hylle i siden. Hakket er 3m bredt og 4,7 m langt (med hellinga). Noe stauder (Bergenia) er plantet her. I Ø (på eiendom 44/1 F10) er det laget til et helt blomsterbed. Ytterkanten av haugen er fjørnet slik at haugen ender i en opptil 0,8 m høy loddrett kant. Haugen grenser til en gruset flate og garasjen er reist 2 m fra nevnte kant. I SØ står det et hundehus tett innpå haugen. N-lige del av haugen er omgitt av gressplen. Noen bjørketrær og et stort furutre vokser på haugen. Mange ørsmå furu- og løvtrær har også begynt å komme opp. Ellers er haugen dekket av bærlyng, gress og mose. Et gjerde er satt opp tvers over haugen på grensa mellom de to eiendommene.
1972: Lengst mot V: 1. Rundhaug, klart markert. SØ-NV-gående sjakt i toppen, l 1,6, br 2,5m, dybde 0,5m. Haugens mål: D 12m, h 0,8m. 20m lengre N: 2. Rundhaug. Lav, tildels klart markert. Overflaten er noe ujevn, men dette skyldes antagelig vegetasjon (gran) på haugen. D 7m, h 0,3m. 2002: R1 Stor gravhaug, svært inneklemt mellom bygninger og potetåker. Gravhaugen har en diameter på 19 m, og må være et sted mellom 3 - 4 m høy. På toppen har en tidligere eier reist en flaggstang. Rundt flaggstanga er det et grunt søkk. I V er det laget en liten trapp av steinheller oppetter siden på haugen. I V vokser det også noen furutrær. I SØ-lige ytterkant står det tre store grantre. Ellers er haugen dekket av bærlyng og gress. Anmarkrud klipper jevnlig ned små løvtrær på haugen. Ø for haugen er en større del av hagen i bruk som potetåker. Åkeren går helt innpå gravhaugen og kanter på en svart plastduk er trukket et lite stykke opp på siden av haugen. Det kan tenkes at foten på gravhaugen har blitt berørt i forbindelse med opparbeidelsen av denne åkeren. S for påtetåkeren, og i nærheten av SØ-lige del av haugen, er det satt opp et lite stabbur innenfor 5 meter vernesone. I forbindelse med med det ø-lige påbygget på huset, som ble påbygget i 1983, er heller ikke forskriften om vernesonen fulgt. Avstanden fra husveggen til gravhaugen er her ca. 4,5 m. Og som nevnt under orienteringsoppgaven er det kun 0,8 m mellom gravhaugen og garasjen som står i NV-hjørnet på tomta. N for haugen er det satt opp et gjerde på grensa til naboeiendommen. S for haugen er det visstnok fylt på noe masse i hagen, og gravhaugen har m.a.o. vært ennå litt haøyere på denne siden. X1: Funnsted. I første halvdel av 1950-tallet fant Olav Stølen en pilespiss av jern (C 34678) på eiendommen. Funnet ble gjort litt S for gravhaugen; et eller annet sted som nå må befinne seg under påbygget fra 1983. Funnet ble gjort da Stølen arbeidet med å anlegge hage. Pilespissen er datert til vikingtid.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det finnes relativt få kulturminner som kan knyttes direkte til framveksten av de første sosiale samfunnsinstitusjonene som ble etablert på 1700-tallet. Kirkegata 7 ble bygget for å være en institusjon, noe som gjenspeiler seg og er lesbart i planløsningen. Bygningen er godt bevart antikvarisk sett, både konstruksjon, hovedform og planløsning er uendret siden oppføringen. Videre er mange av de enkelte bygningselementene fra bygningens tidligste tider bevart. Viktige trekk ved bygningen avspeiler hver sin tid, så som etasjehøyden i første og andre etasje, himlingskonstruksjon og vindusformat. I tillegg er bygningen del av et større byg-ningsmiljø med bygninger fra 17- og 1800-tallet, samt kirken fra 1674. Disse momentene tilsier at bygningen er kulturhistorisk interessant både i regional og i nasjonal sammenheng. Det gir også bygningen potensiale i pedagogisk sammen-heng.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt