X1: Funnsted for gropslagg. Slaggklumpene ble funnet ca. 1970 i forbindelse med nedgraving av telefonledning. I området rundt funnstedet er vekstforholdene tydelige noe dårligere for gress enn ellers i hagen. Funnstedet ligger nær kanten på en naturlig helling i terrenget og bortsett fra nevnte gravearbeid skal marken her være ureørt. Det kan mao. finnes mer slagg på stedet. X": Funnsted for kniv av jern. Kviven skal ha blitt levert til Wencke Slomann en gang i tiden. Et evt. C.nr. og en datering er ukjent for undertegnede. Kniven ble funnet i forbindelse med pløying.
I overgangen mellom flate og en bratt skråning som nærmest stuper ned mot Einangsundet: Mulig gravrøys. Lav, tilnærmelsesvis rund steinrøys, 9 m lang NV-SØ, og 8,5 m NØ-SV. I overkant (i NØ) glir røysa nesten i ett med terrenget. I SØ er høyden 0,5 m. Deler av røysa ligger nedover skråningen mot fjorden. Det vokser noen trær på ræysa. Steinene er ellers bevokst med mose og bærlyng. I 1963 registrerte Wencke Slomann en gravrøys til på Ø-siden av Einangsundet. Det andre ble ikke gjenfunnet.
Ny beskrivelse (gårdshaug)15.05.04: Gårdshaug ca 25 m i diameter med opptil 60 cm tykt kulturlag (påvist med jordbor). Beinavskj¿r, fiskebein, kull, brent stein og mye rødgods påvist i overflaten. Septikktank av glassfiber nylig nedgravd i den sentrale delen i haugen. Gårdshaug rett V for våningshuset som har stått på stedet i ca 250 år. Opplysninger om en gravhaug V for våningshuset (ligger egentlig S for huset) ble avkreftet som mulig forminne (tilsvarer fornminne 3)
R1: Gravhaug bestående av stein og jord. Tilnærmelsesvis rund, men med noe lengre tverrmål i NV-SØ-lig retning enn i NØ-SV-lig rettning. NV-SØ måler den 13 m og på tvers av dette 11,5 m. Høyde 1,5 m. På toppen av haugen er det et 2,4 x 2 m stort søkk med lendgeretning NV-SØ. Dybden på søkket er 0,4 m på det dypeste. Like S for haugen er det lagt opp en liten bålplass. I SV er det satt opp et NV-SØ-lig gående gjerde kant i kant med haugfoten. Også i N står gjerdet like ved haugen. 5,6 m ØSØ for R1 R2: Gravhaug bestående av stein og jord. 11,5 m lang i NV-SØ-lig retning og 8 m i NØ-SV-lig retning. Høyden varierer rundt haugen. I NØ er den 0,6 m høy og i SV 1,2 m høy. I toppen er det et 3,2 x 2,3 m stort søkk med lenderetning NNØ-SSV. I søkket ligger det flere steiner, bl.a. en ganske stor stein hvor i det er festet en jernbolt med inskripsjonen "Statens vegvesen". På gravhaugen vokser det gress og bjørketrær. I NØ står det et gjerde helt innpå haugen.
Funnsted. På dette jordet et sted skal det for lenge siden ha blitt funnet en pilespiss og en øks av jern. Skaene ble funnet av onkelen til faren til Ragnhild Pedersen. Noen nærmere avgrensning av funnstedet er ikke kjent, heller ikke flere opplysninger om gjenstandene. Funnstedet er ikke avmerket på kartutsnitt vedlagt rapporten.
1963: 1. Gravrøys nede ved fjorden. Ca 10m lengre V: 2. Steinlegning, arkeologisk undersøkt i 1963 pga regulering av Slidrefjorden dette året (heving). Røysa eller steinlegningen målte: D 10-12m. Fra NØ til S og særlig V var røysomkretsen markert med store heller lagt flatt i ring. Ca 20-25m NV for 2, på en bergknaus: 3. Røys, noe utkastet i S, ca 10m tvm, 0,5m h. I NNØ er det lagt opp en del åkerstein, myr bakenfor den. På neset NV for 3 mot bakken opp til bruket og til det fuktige terrenget som går øst for stranden: 4. Røys (?) usikker, minner en del om nr 2 som ble arkeologisk undersøkt. Søkk i midten. Mye åkerstein. L NØ-SV 12m, br 8m. Lav. Ca 3m NV for 4: 5. Røys, svært usikker; størrelse som 4. Stranden er meget fylt med åkerstein, dels fra gammelt, dels fra nåværend eiers far. Gravhaug. Meget skadd i søndre del som ligger mot Slidrefjorden. Her sees selve røysen som er bevokst med gress, trær og busker. Avlang NV-SØ-orientert, parallelt med fjorden. Mål: 20x12m, h ca 1-1,5m. 2002: R1: Gravhaug med diameter på ca. 14 m, høyde 1,7 m. Oppå haugen er det en 2,5 m lang (NV-SØ) og 0,9 m bred grop. Gropa er 0,45 m dyp, men det er lagt en del vegetasjonsmateriale i gropa og dybden har trolig vært større. I NV er det et søkk slik at det dannes en hylle i siden på haugen. Hylla er 3 m bred og 2,7 m dyp. I ytterkant av haugen vokser det 6 store løvtrær. På et av trærne har det knekt en stor grein som ligger i NV-SØ-lig retning tvers over hele haugen. På tidspunktet for registreringen var haugen dekket med høyt gress. Jorda omkring er dyrket opp kant i kant med gravhaugen. 83,5 m NV for R1, og 5 m NØ for Slidrefjorden: X1: Rydningsrøys, trolig fra nyere tid. Røysa har noe ujevn form. Den er 7,4 m lang NØ-SV og 7 m lang på tvers av dette. I NØ glir røysa i ett med terrenget. I SV er høyden målt til 0,5 m. Det meste av røysa er bar for vegetasjon, men noen markblamster og ugress har funnet grobunn mellom steinene. I NØ-lige ytterkant står det et digert grantre. Noe jernskrot er etterlatt på røysa. Røysa nevnes i denne forbindelse fordi de kan være greit å være oppmerksom på den på tross av røysas ruskete utseende. Undertegnede fikk ikke spurt noen på gården om røysas opphav. UTM - koordianter: 0501254/6769912 I en innberetning fra 1963 nevner Wencke Slomann flere røyser i dette området, men nå ble det ikke registrert andre røyser/hauger enn dem nevnt ovenfor. Det har imidlertid skjedd enkelte endringer i området siden Slomann befarte stedet. På neset hun nevner er det anlagt dammer for oppdrettsfisk.
Kullgrop/fangstgrop. Gropa er 2,6 m lang ØNØ-VSV og 2,2 m bred. I tillegg kommer en mulig voll i SV. Dybdemålet er ikke notert, men etter hukommelsen å dømme er dybden minst 0,5 m og trolig enda dypere. Like NØ for gropa står det et grantre. Ellers vokser det kunn gress og små bregner på gropa. Ut fra beliggenheten å dømme er gropa en kullgrop. Men jordboret kom ikke med på turen til denne gropa, og det ble ikke funnet kull ved bruk av graveskje. Det utelukkes derfor ikke at gropa kan ha vært brukt som fangstgrop.
I 1957 registrerte Wencke Slomann noen røyser på gården. I følge dagens eier er alle røyser nå fjernet. Det har ikke framkommet noe nytt om røysenes beliggenhet. Innberetning sept 1957: Steinrøys, delvis fjernet ved rydning. På eiendommen ellers lå en rekke smårøyser, som kunne se ut som rydningsrøyser. Røysa som var delvis fjernet målte: Tvm 8-10m, h 1m. Halvparten var altså fjernet og man så at den var jordblandet.
1938: Viser til skisse der de enkelte fornminnene er nummerert. Nr 1-9 ligger ovenfor N(?) for gården. Nr 10-11, nedenfor S(?) for gården. 1. Tverrmål 16m, h 1,5m. 2. Tverrmål 21m, h 3m (utgravd). 3. Synes å ha vært meget stor, men er nu nesten tatt bort. 4. Tverrmål 12m, h 1,5m. Haugen er nesten dekket av sten som synes å være ryddet fra jordet. 5. Ligger på den andre siden av stengjerde like opp i bakken. Tverrmål 10m, høide 1,5m. 6. Ser nu ut som en avlang stenrøis. Men det er mulig der har vært to hauger hvor det er lagt rydningssten imellem og som nu ser ut som en haug. Tverrmålet på langsiden er 20m, på kortsiden ca 11m, høyden er 3m. 7. Nesten borttatt. Ser ut til å ha vært ca 12m i tverrmål. Nr 8 og 9 ligger oppe i skogen øst for gården. De er begge ca 10-12m i tverrmål og 1,5m høye. Nr 10 og 11 muligens borttatte hauger. 1962: Ifølge samtale mellom gårdens eier 1962 Eivind Reien og L. Smedstad fra UO var det ialt to gravhauger som ble fjernet: 1. Denne gravhaugen lå ca 10m fra gårdsveien og ca 70m fra låven. Etter Breiens opplysning må det ha vært en langhaug. I grøft gjennom haugen var det brent stein med blandet svartjord. Det ble ikke funnet noe ved undersøkelsen. 2. Lå N for lysmasten og var ganske stor. Det må være herfra C30223 er kommet. Hele grøften og diverse snitt i sidene ble undersøkt, men prøvegravingen ga intet resultat. 2002: X1: Gravhaug/funnsted. Her ble det i 1962 fjernet en gravhaug. Samtidig ble det funnet en bronseskjele (C30223) som antas å komme fra gravhaugen. Bronsekjelen er datert til yngre jernalder. Funnet fremkom i forbindelse med bulldoserarbeide på jordet. En gravhaug til ble slettet, men det har ikke fremkommet nye opplysninger om beliggenheten. På samme jorde, snaut 100 m Ø for X1 og innenfor et større område: X2: I dette området registrerte Ingeborg Sørlle minst 6 gravhauger i 1938. Samtlige er fjernet. Sørlle beskriver også 3 andre gravhauger som lå enda lenger mot Ø og NØ. Det ble i denne omgang ikke avklart om disse fortsatt eksisterer. Eieren hadde svært dårlig tid da vi møttes og bør kontaktes igjen neste sesong.
I 1963 registrerte Wencke Slomann 2-3 røyser og noen tufter i dette området. Nåværende eiere ha ikke sett spor etter noe av dette, og verken røyser eller tufter ble gjenfunnet under befaringen på stedet. Strukturene ser ut til å ha blitt fjernet.