På en lav, rund høyde i åkeren: Funnsted for et mannsgravsfunn bestående av en skjoldbule, et blad av en pilespiss og et mulig spydblad, alt av jern (C 31468a-c). Gjenstandene ble funnet under flat mark av Knut N. Dokken i 1962. I et brev fra Knut Hermundstad står det at funnet ble gjort ca. 80 m S for husene. Dette samsvarer ikke med det funnstedet som ble pekt ut i forbindelse med denne registreringen (år 2002). Lokaliseringen er derfor noe usikker.
Funnsted for en øks av jern fra folkevandringstid (C 37236). Øksa ble funnet av Arne Skogstad under ny brottsarbeide med traktor i 1960. ART, UTSTREKNING Funnstedet befinner seg innenfor et område med en radius på ca. 10 m, snarere SV (høyere opp i lia) for punktet nevnt under orienteringsoppgaven enn lenger NØ (nedover lia).
Funnsted. I dette området sto det tidligere en bautastein. I 1914 ble den gitt til minnesmerke over slidregutten som falt i krigen. Bautasteinen står nå utenfor Slidredomen. Det er ikke spor etter noen gravhaug på "funnstedet".
Fornminne: Rund gravhaug, noe uklart markert, da den ligger på en kolle i terrenget. Tydelig i terrenget. Regelmessig form med til dels steile sider og noe avflatet topp (delvis pga skader). Bygget av jord, iblandet mindre mengder kuppel, særlig i sentrum, som en steinpakning. I toppen/sentrum en vid, grunn grop, og ellers noe utkastet/avflatet mot SV. Noe vanskelig å få oversikt over haugen pga tett einerkratt. Gress- og mosedekke. Mål: diameter 8 - 9 m, høyde ca 1 m. (Jordborprøve viste kullrester på ca 40 cm's dybde). (Ypperlig beliggenhet).
Funnsted for vevskje av jern (C 25729). Vevskjea ble funnet i 1906 ART, UTSTREKNING Funnstedet er ikke nærmere lokalisert innenfor åkerstykket Mælingå, og jordet er relativt stort: 220 m N-S og opptil 150 m Ø-V.
Bygdeborg, gjerne kalt Hamreslottet. Men dette med "slottet" er ifølge gårdbrukeren en feiltaklig omskrivning av det lokale stedsnavnet "Sløtet". Platået som har tjent som bygdeborg er langstrakt i N-S-lig retning. I S og Ø ender platået i nærmest loddrette bergvegger, og plasseringen av bygdeborgen er således typisk. Skråningen N for platået er også ganske bratt, mens skråningen i V for det meste er ganske slak. Nettopp langs V-sida av platået - den siden som er lettest tilgjengelig - er det lagt opp en mur av stein. Muren strekker seg over en avstand på ca. 100 m fra N til S. Et sted er det en tydelig åpning i murverket, og et annet sted er det en mulig åpning (se vedlagte skisse). Muren har rast sammen de fleste steder og steinene ligger hulter til bulter. Det er derfor vankelig å måle den opprinnelige bredden. Slik steinmassene ligger i dag varierer bredden fra snaue 1,5 m til 5 m. Bredden er størst der steinene har steget nedover skråningen. Det finnes imidlertid et parti hvor muren er relativt godt bevart. Murverket danner her en 1,9 m høy og loddrett vegg av tørrmurt stein. Dette partiet er ca. 2,3 m langt. Noen grantrær vokser på muren. UTM - koordinater, se vedlagte skisse som hviser hvor de forskjellige målene er tatt: GPS-punkt 1: 0498173/6772645 GPS-punkt 2: 0498161/6772610 GPS-punkt 3: 0498164/6772572 GPS-punkt 4: 0498164/6772553 ART, UTSTREKNING Den del av platået som har inngått i bygdeborgen ca. 100 m langt N-S og opptil 50 m bredt Ø-V.
R1: Gravrøys med noe uklar avgrensning. Diameter ca. 10 m. Høyden varierer og overflaten oppå haugen er ujevn. Det er enten lagt på rydningstein i den N-lige halvdelen eller så er det fjernet en del masse i den S-lige delen. Målt fra toppen i S og opp til toppen i N er avstanden 0,6 m. Høydeforskjellene på selve haugen, målt i forhåld til bakkenivået er imidlertid ikke så stor. Høyden er omkring 1,1 m. I SV ser det ut som det er lagt en mindre røys, trolig rydningsrøys, oppe gravrøysa (?). Innved foten på røysa ligger det en del stein som antas å være rydningsstein. På røysa vokser det gran-og løvtrær. 1,2 m NNV for R1 R2: Røys med en diameter på 8 m. Høyden er ca. 1 m. I S stikker det fram noe som trolig er fast fjell, og i Ø-lige del av røysa er det noen ganske store steiner. Røysa er mao. lagt opp rundt fast fjell og/eller jordfaste steiner. Det står flere store grantrær på røysa. 4 m NØ for R1 R3: Røys med noe uklar avgrensning. Diameter på ca. 6,5 m. Spredt rundt på og like inntil foten på røysa ligger det flere større steiner. Disse synes å ha blitt lagt på røysa i ettertid. Det vokser flere trær på røysa. 4,4 m N for R1 og 0,8 ØNØ for R2 R4: Lav, øval røys bestående av relativt små steiner. 2,6 m lang NNV-SSL, 1,7 m bred og opptil 0,4 m høy. I V glir røysa nesten i ett med terrenget. Røysa er dekket med barnåler og noe mose. 1,5 m VNV for R1 R5: Røys med uklar avgrensning. Synes å være oval. 8 m lang VNV-ØSØ og 4,7 m bred. Høyde opptil 1,2 m. I V-lige halvdel står det noen trær.
St. Olavsstein. Da Olav Haraldson kom reisende fra Vestlandet til Valdres, over Dinglane og deretter nedover denne lia, skal han ha stoppet opp ved steinen, satt den ene foten på den, og skuet utover dalføret i Vestre Slidre. Dette resulterte i at kongens for etterlot et avtrykk i steinen. Et avtrykk i form av en forsenkning som kan skimtes den dag i dag. Steinen er relativt liten, 0,9 m lang NV-SØ og 0,5 m bred. Høyden målt fra bakken er 0,2 m. "Fotavtrykket" er grunt, ca. 2 ca. dypt, og noe utydelig. Det er til sammen 40 ca langt (!) og orientert Ø-V med trærne pekende mot Ø - mot Røn kirke. Helbredden er 9-10 cm. Det bredeste partiet av fotbladet er 12 cm bredt. Avtrykket befinner seg i den SØ-lige delen av steien. Kun 0,2 m fra steinen står det en liten granbusk. Den vil snart komme til å dekke deler av og etter hvert hele steinen.
R1: Pilespiss av jern. 14,2 cm lang og opptil 2,7 m bred. Tangen har rombisk tverrsnitt. Pilespissen er datert til vikingtid. Den oppbevares fortsatt på gården av Kristine Vika. Pilespissen ble fotografert og det ble laget en enkel tegning av den. Pilespissen ble funnet av Ola Vika, ca. 1950, under pløying på en åker nede ved Slidrefjorden. Det har imidlertid ikke framkommet noe nytt om funnstedet, og funnstedet er derfor ikke avmerket på kart. R2: En stein som har vært registrert og beskrevet tidligere (Sørlle 1938, Slomann 1969), men det har ikke vært gitt noen tolkning på den. Uten å ha sett steinen fra alle sider (den ligger utendørs, litt nede i bakken, og det gror til rundt den) tror jeg at steinen er en fallosstein fra romertid/folkevandingstid. (Og på gården omtales den da også som "avguder vår".) Steinen ligger i hagen på gården, ved en gammel tømmerbygning SV for det eldste våningshuset (som skal rives). I forkant av bygningen er det noe yngre påbygg som står på pilarer. Fallossteinen ligger inntil, og på S-sida av, pilaren i det SØ-lige hjørnet på bygningen. Stedet er avmerket på ØK-kart vedlagt rapporten, men stedet representerer altså ikke funnstedet. Det er visst noe usikkert om bygningen skal få stå eller om den skal rives. Fallossteinen bør sikres (flyttes) dersom det blir aktuelt å rive bygningen. Jeg glemte helt bort å fotografere og å beskrive gjenstanden! Det fremkom ikke noe nytt om funnstedet.