Sirkulær grop med klart markert renne i nord. ved prøvestikking med jordbor ble det påvist kull i gropa. Stedvis markert voll. Renna kan være noe skadet av tursti i nord. Grop: Ytre diameter: 6,00 m Indre diameter: 4,20 m Dybde: 0,50 m Renne: Lengde: 3,50 m Bredde: 1,10 m Dybde: 0,50 m
Kirkegård (ikke nedlagt).Eidebakken kirkegård er en hjelpkirkegård.Velholdt og inngjerda. Automatisk freda graver innafor kirkegårdens eldste del, som er tydelig markert i terrenget Ø for vegen til likhuset, jf. avmerk. øk-kart, kirkegårdskart og veipunkt 008-012. Flere gravsøkk uten kors/gravstøtter, særlig i S. Umulig å avgjøre hva som er samiske og ikke-samiske graver. Noen bevarte trekors i dårlig forfatning (fra 1900-tallet). Kirkegårdens yngste deler er ibruk, og den er nylig utvida. Gammel del brukes når det er reservert gravplass, noe som kan medføre konflikt med automatisk freda graver. Etnisk tilhørighet:samisk. Foto: NIKU/Svestad01/02:1-6. Skisse: ØK-kart kirkegårdskart.
Kirkegård (nedlagt). Innafor de registrerte områdene ligger formodentlig Lyngseidet første og andre kirkegård. Hva som er hva er noe uvisst da den første kirka (kapell) ikke har stått der nåværende kirke står. Hva kirkegården rundt nåværende kirke representerer er derfor usikkert, jf. veipunkt 021-026. De øvrige veipunktene representerer de antatte ytterpunktene for kirkegårdene, og pga. usikkerhet m.h.t. avgrensing er et noe større område målt inn. Iflg. opplysninger fra kirketjener Arvid Langgård skal det ha kommet fram skjeletter ved graving av tomta til motellet (camping, gnr. 85) vis á vis kirkegården på andre sida av Prestelva. Hvorvidt kirkegården(e) også har strekt seg hit, eller om det kan være tale om førkristne samiske graver er usikkert. Den inngjerdte kirkegården rundt nåværende kirke virker noe planert (som gressplen), men her finnes flere svake søkk etter graver. Deler av kirkegården utafor er inngjerdt og inngår i et nylig anlagt parkanlegg. I området nærmest og V for kirka kan det ses enkelte svake søkk etter graver. Størstedelen av kirkegården som strekker seg utafor nåværende kirkegårdsgjerde må imidlertid betraktes som ødelagt/rasert pga. hus-og vegbygging og andre markinngrep. Ved bygging av bolighusene på 1950-tallet kom det fram mange skjeletter. Disse skal være gravlagt på Eidebakken kirkegård, jf. oppllysning fra kirkegårdsgraver Sverre Antonsen. Datering:1740-850. Etniske tilhørighet:samisk. Tradisjon: opplysning om en førkristen kirkegård ved motellet, men dette er ikke verifisert(informant A. Langgård). Foto:NIKU/Svestad 01/02:7. Skisse: avmerking på kart 1:1000 og 1:5000.
Kirkegård (ikke nedlagt). Rotsundelv hjelpekirkegård blei innvidd i 1866 i daværende Skjervøy kommune. Den eldste delen ligger i NV-hjørnet, jf. veipunkt 052-053, 057-059, men her er få bevarte gravstøtter/-kors (1-2 trekors, ant. 1900-t.). Derimot markerte søkk etter gravene. Kirkegården ligger fint til med mange gamle trær på og rundt kirkegården. Etnisk tilhørighet:samisk. Datering:1866. Foto: NIKU/Svestad 01/02:20-22. Skisse:se Svestads feltdagbok.
Kirkegård (nedlagt). Kirkegården ligger i et noe skrånende og tilgrodd skogsområde i utkanten av Skjervøy. Den er inngjert av en ca 1 m brei og 1 m høg tørrmur orientert øst-vest. Inngang fra sør. Muren er noe forfalt/utrast. Ei rekke bevarte steinstøtter og noen rester etter trekors, dateringer fra 1920/30-tallet. Flere djupe søkk etter graver. Kirkegården er fullstedndig overgodd av trær og busker. Noen støtter ligger veltet på bakken. Kirkegården var i bruk fra 1894 til 1923. Gjenværende gravminner tyder på at den også var i bruk noe etter, frem til ca 1940.
Lengst mot N: Fornminne 1: Fangstgrop. 300 m SV for fornminne 1: Fornminne 2: Fangstgrop. 60 m SV for fornminne 2: Fornminne 3: Fangstgrop. 30 m S for fornminne 3: Fornminne 4: Fangstgrop. 45 m S for fornminne 4: Fornminne 5: Fangstgrop. 200 m SV for fornminne 5: Fornminne 6: Fangstgrop. Ingen nærmere beskrivelse.
Kirkegård (ikke nedlagt). Velholdt kirkegård med 1 m brei og over 1 m høg natursteinsmur langs tre av sidene. Uklar avgrensing mot S. Kirkegården ligger delvis innafor Skjervøys nyeste kirkegård. Etnisk tilhørighet:samisk. Tradisjon:Graver fra ca 1900, iflg kirketjeneren i Skjervøy. Datering:1900. Foto:NIKU/Svestad 02/02:19. Skisse:se Svestads feltdagbok.
Kirkegård (nedlagt). Kirkegården har en sammenhengende tørrmur, ca 1 m bred og inntil 1 m høg rundt. Østmuren er noe skadet og skjemmet i forbindelse med arbeid langs Kirkegårdsvegen. En del steiner fra denne delen av muren er lempa inn i kirkegården. Også inngangen i sør er skadet og steiner er fjernet. Noen få gravstøtter i stein fra siste kvartal av 1800-tallet ligger igjen på bakken innenfor kirkegården. Et hundretalls synlige og noen til dels dype rektangulære søkk etter graver. Ingen synlige rester etter trekors. Dette er en godt bevart ikke-planert kirkegård som var vanlig frem til ut på 1900-tallet. Det finnes kun bevart et lite antall med dette preget i dag. Kirkegården er delvis grodd igjen av trær, busker og annen vegetasjon. Trær og busker kan ryddes for å få tilbake det alderdomlige preget og vise gravskikken på slutten av 1800-tallet. Skriftlige kilder forteller at St. Hanshaugen opprinnelig var Skjervøys tredje kirkegård, og var i bruk mellom 1868 og 1893.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kirkegård? (nedlagt.)Kirka er omgitt av en natursteinsmur. Likene fra kjelleren i kirka skal ha blitt flytta og lagt ned på Skjervøys første eller andre kirkegård. Her ligger muligens også andre graver innafor murene. Dette kan være Skjervøys tredje kirkegård, men rekkefølgen er uviss. Etnisk tilhørighet:samisk. Datering:1700/1800. Skisse:se Svestads feltdagbok.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kirka er omgitt av en natursteinsmur. Likene fra kjelleren i kirka skal ha blitt flytta og lagt ned på Skjervøys første eller andre kirkegård. Her ligger muligens også andre graver innafor murene. Dette kan være Skjervøys tredje kirkegård, men rekkefølgen er uviss. Etnisk tilhørighet:samisk. Datering:1700/1800?. Skisse:se Svestads feltdagbok.