Konisk mikroflekkekjerne C.53065 av grå flint. Plattformen er dannet ved ett slag og et par mindre retusjer. Kjernen er regelmessig slått fra alle sider. Litt cortex i den spisse enden. Mål: Stm. 3,4 cm.
Sigd C.53066 av grålig brun flint nærmest som R.52. Sigden er hel og nesten symmetrisk, men den ene enden er litt smalere og har en annen patina enn den andre. Eggen er svakt konveks, omhyggelig retusjert på begge sider og har lite glans. Godt bevart. Mål: L.14,5 cm, stb.3,5 cm, stt.0,9 cm.
Bleggøks av jern C.53204. Nærmest som Hauge 1946, fig. 83e, men med et noe bredere eggparti. Overflaten er korrodert. Mål: L.19 cm, eggens stb. 5,1 cm, skafthullpartiets diam. 3,5 x 2,5/3 cm. Vekt: 686,6 g. Funnet med metalldetektor.
Kniv av jern C.53201, som Rygh 1885, fig. 404. Overflaten er korrodert. Odden mangler og skaftet er avbrutt. Mål: tot.l. 11 cm, eggens l. 5,5 cm, eggens stb. 0,9 cm. Vekt: 9,9 g.
Siden vi likevel var i området, gikk vi i land på Nipbergneset, hvor samen Jakob Nilsen hadde bodd. Fornminne 1-4: Gammetufter, runde eller kvadratiske, 4 x 4 m, dybde 0,5 m, vollhøyde 0,3 m. Østligste tuft har åpning mot V med en stor, flat dørhelle. Veggene er kraftige med mye stein. Tett, høyt gress over det hele. I ura bak og S for Nipbergneset, inntil fjellfoten, er det flere store huler med ganger som går langt innover i fjellet. En av hulene har et hovedrom på minst 100 m, takhøyde over 5 m. Det er ikke observert kulturlag i hulen, men de er heller ikke fagmessig undersøkt. Arthur Johansen har i flere år drevet systematisk intervjuvirksomhet med eldrefolk fra distriktet. Han har dessuten lært å se kulturlandskap og fortidsminner fra befaring med Kåre Ringstad, og har ferdes mye i området. Befaringen mellom Fiskebøl og Falkefjord kan derfor antas å ha dekket det meste av synlige kulturminner.
Gravfunn fra vikingtid C.53200/1-6. 1) Vevsverd av jern som Petersen 1951, fig. 155 (R.440). Overflaten er svært korrodert og avskallet. Et sted på bladet er nesten avbrutt. Vevsverdet er bøyd i en s-lignende form. Mål: Bladets l. ca. 70 cm, bladet stb. 3,7 cm, falens l. 13,5 cm. 2) Celt av jern som R.402. Overflaten er korrodert, og deler av eggpartiet er oppslipt. Mål: tot.l. 11,9 cm, falens l. 6,6 cm, eggpartiets stb. 4,5 cm. Vekt 197,3 g. 3) Spinnehjul av bergart. Nærmest som Petersen 1951, fig. 164. En flat pol, og en svakt hvelvet side. Spinnehjulet er i to deler, men ellers godt bevart. Mål: diam. 3,8 cm, hullets diam. 0,9 cm, h. 1,9 cm. Vekt: 34,4 g. 4) Perle av glass som Callmer 1977, plate 16, fig. F0100:2. Korrodert overflate. Diam.: 0,6 cm, h. 0,3 cm. Vekt: 0,2 g. 5) 10 fragment av tinder og en stift fra linhekle/ullkam av jern som Petersen 1951, fig. 171 (R.433). Overflatene er svært korrodert. Lengste tinde 10,5 cm. Samlet vekt 58,6 g. 6) S-formet ukjent gjenstand av jern. Overflaten er korrodert. Mål: L. 1,8 cm, b. 0,3 cm. t. 0,2 cm. Vekt: 1,1 g.
Hulvegen er 15m lang Ø-V, 2 til 2.5m bred N-S, 50-60cm dyp. Svakt markert, og slake kanter, men tydelig i hele lengden. I nedre ende, i øst, så er hulvegen avkuttet ved erosjonskanten til lokal veg. I øvre ende, i vest, så er hulvegen dekket av fyllmasse til vegen som leder opp til boligfeltet. Hulvegen har vært en del av en ferdselsåre langs nordsiden av Brøsjøvatnet, som har her gått høyere enn den nåværende lokalvegen, antagelig pga. berg som har blitt fjernet ved byggingen av lokalvegen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ett jernvinneanlegg synlig slagg i den utvaska strandsona i Myrkvarvtjønn (regulert. Befart sammen med Arne Esplund.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jernfremstillingsplass, store mengder slagg ligger ut over et område i den utvaska strandsona. Slagghaugen fortsetter litt inn under lyngbakken opp for stranda. Formen på slagget tilsier eldre jernalderteknologi (slagggrop)