Teie, eller den middelalderske betegnelsen Teigar, var Oslobispens gård i senmiddelalderen. Det er registrert kulturlag i tykkelse 1,5 m. Kulturlaget vil inneholde ruiner, rasmasser med sten, tegl og mørtel. Omfanget av anlegget er ukjent og bevaringsforholdene for organisk materiale kan være dårlige. Nåværende hovedbygning på eiendommen er fra 1803, og den har bevart kjeller. Den var tidligere i statens eie, nå i Tønsberg kommunes eie. Eiendommen ble påført store skader under beleiringen i 2. verdenskrig. Bygningen trenger et friområde. Det middelalderske gårdsanlegg er det eneste gårdsanlegg fra denne tiden som man kjenner til utenfor middelalderbyen. Området har aldri vært arkeologisk undersøkt.
Teie som stedsnavn nevnes først i 1280 i avgrensningen av Tønsbergs takmarker i NGL II, s. 265, og nevnes siden i 22 diplomer. Gården var Oslobispens eie. Forskjellige bygninger som nevnes i diplomene er "sættstofwonne" (DN III, 409/1377), "summarhallane" (DN III, 419/1387) og "malstofuonne" (DN IV, 642/1395). Et kapel nevnes i 1387, "j capellænno j Tæighum" (DN IV, 539/1387). Diplomen fra 1377 er av spesiell interesse da den mer utførlig behandler istandsettingen av biskopens sommarhall. En Finn Hergilsson påtar seg "uftar gera ok ræidha summarhallenæ j Tæighum" for biskop Jon ... jevnt med muren på nordsiden "medh sama bræidlæika sæm fyrri var/ok læggiæ nyat swillar, nyar spærror, ok nya syndingh ok bækkiæ medh spoon ok brædha hona ofwan ... till ok alla umhverfis ok ganga fra fyrnæmdvi hall". Det vil si nye sviller, sperrer og takplanker? skal legges. Taket skal spontekkes og tjærebredes, det skal tjærbredes omkring? samt gangen som fører til hallen skal tjærbredes. Anders Mus, biskop i Oslo 1506-1524, residerer på Teie og kaller seg "episcopus Tegensis" (DN VIII 670/1532). Efter Kristian IIIs tronbestigelse ble Teie som det øvrige bispegods lagt under tronen "forfalt eller ble nedbrutt" (O. A. Johnsen 1934:3). Anders Madsen erhvervet Teie i 1662 "endog med frihet for skatt og inkvartering" (Johnsen 1934:105). Senere eiere Mads Gregersen, Kristin Jonsdatter, Frølich, Wind, Rodhe (Johnsen 1934:336, 591). Matias Føyn, eier fra 1797, oppførte nåværende hovedbygning i 1803, en murgård med to senere nedrevne fløyer. Haven ble utvidet og nyanlagt av M. Føyn. Til gården hørte "fea gammel tid av park, have, brygge ut i byfjorden" (Johnsen 1934:402, 466f). I 1877 ble Teieområdet inkorporert i Tønsberg by, og eiendommen kjøpt av Tønsberg i 1912.
SAGN OM KLOSTER PÅ TEIE: Sagnet om skjønne Valborg og Axel Thorsen er tillagt et kloster på Teie. Dette er et vandresagn (O. A. Johnsen 1929:240).
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug rett vest for gammelfjøset på gården. D ca 10m. Ujevn i form; st lengde NNV-SSØ. Fjøset er satt opp innafor vernesona; og har nok også beskadiget haugen noe i NØ del. NØ for haugen og like utenfor Ø-enden av gammelfjøset er det satt opp en lekestue.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaug, Diameter 10m. Delvis avkuttet av fjøset. Noen større stener ligger rundt. Mulig rester etter tidligere kantkjede, men kan ha blitt forflyttet.
Tjæremile med tappekanal beliggende omlag 13 m NØ for tomt. Fremstår som en hesteskoformet forhøyning, med grop i midten og en grøftekanal som går ut av mila i SV del. Diameter ca. 6,50 m, dybde på gropen er 0,60-0,70 m, gropens diameter er omlag 1,80 m. Det ble påvist trekull ved hjelp av sondering med jordbor. Tjærehjell
Søkesjakt med orientering NNV - SSØ. Undergrunn: brunaktig grus beliggende under ca 20cm matjord. Gråsvart gruslag i overgangen mellom matjord og undergrunn. Påvisninger: Ildsted nær sjaktas N-ende, flintavslag flere steder i oppgravde jordmasser i hele sjaktas lengde, funn av øks av slipt bergart. Noe skjørbrent stein i jordmassene, samt en del finfordelt trekull som har gitt farge til overgangslaget. Lokaliteten ble arkeologisk undersøkt av NTNU Vitenskapsmuseet 2007 (Norderval 2007).
Dyrka flate NNV for våningshuset på Vikan, mellom dette og Hitra helsetun, skjermet av bergmassiv i N og liten bergknaus i S. Tidligere er det gjort et løsfunn av en flintskraper i NV-del av denne flata. Tre positive prøvestikk, funn av slått flint. Lokaliteten ble arkeologisk undersøkt av NTNU Vitenskapsmuseet 2007 (Norderval 2007).
Lita skrånende graskledd flate NØ for gårdstunet på Vikan, skjermet av berg i V, N og Ø, munner ut i hoveddalføret like nedenfor tidligere registrert boplassområde. Overflatedyrket, sandblandet grus i undergrunnen. To prøvestikk, i det ene ble det funnet skjørbrent stein, i det andre slått flint samt fragment av enegget slipt skiferkniv.
Steinalderlokalitet med kulturlag lokalisert til ei ØSØ ¿vendt løsmasseflate opp mot vasskillet i et ØSØ/VNV ¿vendt skard. Lokaliteten godt skjermet av berget som reiser seg bratt mot NØ. I SØ avgrenses lokaliteten mot en mindre bergknatt. Funnførende område dekker et areal på ca. 25 x 70 m. Det ble påvist 2 funnkonsentrasjoner og spor etter kulturlag ved lokaliteten, i ØSØ ca. 25 m.o.h og i VNV ca. 26 ¿27,5 m.o.h, adskilt av et område med dårlig drenert undergrunn. Det er godt sammenfall mellom fordelingen av løsfunn, påvisning av kulturlag og flintfunn i prøvestikkene. Funn: 19 sikre flintartefakter samt ett bergartsartefakt funnet ved graving av prøvestikk, i tillegg til funn av 5 flintartefakter i markoverflata.
. Fant her på ca. 20-25 meters høyde ei røys med ¿plyndrergrop¿. Denne er ganske rund, og ligger med god utsikt vest over fjorden, med Tautra klart i SSV. Røysa er ca. 8 m. i diameter, med ei ¿plyndrergrop¿ på 2x1 m. i nord-sør orientert retning. Gropa var i den sørvestlige delen av røysa. Denne gropa er tilnærmet rektangulær. Varrierende størrelse på steinen, med berg i den vestre del av røysa. Litt dårlig synlighet, der røysa fremkommer litt uklar, og er mosegrodd.
Flate skjermet av berg i V og N. Overgang til smalt skar som heller ned mot Knarrlagsundet i S. 8 prøvestikk ble gravd, ett var funnførende med ett mulig og ett sikkert flintavslag. Tidligere dyrket, fin sand under torva, noe grovere grus under der igjen. Trolig ikke regulærboplass, men oppholdssted av mer kortvarig karakter.