VARDØ (hovedkirke), gnr. 19 Vardø (Vardø sogn). Eldste omtale av en kirke på Vardø er i de islandske annaler for 1307, at den da ble innviet av erkebiskop Jørund (Herra Jorundr for norðr a Halogaland i Varseyiar oc vigði þar kirkiu, Storm 1888:74). Trolig er dette den eldste kirken på stedet, da det ved arkeologiske undersøkelser i bygrunnen og på øya så langt ikke er funnet spor av norsk aktivitet eldre enn ca. 1300. Det er rimelig å se både kirke og borganlegg på Vardø i sammenheng med kongelig aktivitet som respons på russisk ekspansjon mot Nord-Norge på 12- og 1300 tallet, samt i forhold til misjon overfor den store samiske befolkning i Varanger (Bratrein 1970:73 m/ref). Rundt anlegget vokste det over tid fram en bymessig bebyggelse, og nåværende Vardø by ligger på disse kulturlagene, både nord og sør for nåværende kirke på oversiden av Kristian IVs gate – opp til 5-6 m tykke lag. Den eldste kirken sto rundt 190 m sørsørøst for den nåværende bygd 1869, om lag der kinoen befant seg rundt 1990. Kirkegården kan avgrenses ved Søndre Langgate 13-19 i vest, Skolegaten 14-20 i øst: ”Skjeletter fra den gamle kirkegården graves opp hver gang det er byggearbeider i dette kvartalet” (Simonsen 1991:194). Kirken er avmerket og avtegna på flere eldre kart; den sto ved søndre våg, litt nord og opp for festningsanlegget. Det er ikke kjent nybygging av kirken mellom 1307 og 1589, eller bygningsmessige arbeider fram til 1689. I 1709 ble kirken beskrevet som stående til nedfalls. I 1599 ble den omtalt som ”et lidet Blokhus, kunde omtrent staae et hundrede Folk udi”, altså en tømmerbygning. Seint på 1700-tallet hadde den et våpenhus og tårn (takrytter?). Etter Linschotens kart over Vardø i 1594/1601 framstår den som en langkirke med lavere og smalere kor, sval på nordsiden av skipet og muligens et våpenhus i vest. En takrytter med løkkuppel kan muligens ha stått over koret, men like gjerne kan den ha hørt til en frittstående bygning (beinhus?) bak kirken. Kirkegården har sirkelformet avgrensning. På et kart fra 1692 framstår bygningen som en langkirke med takrytter over skipet i vest. På en akvarell fra 1694 er kirken avbildet som en langkirke med lavere og smalere kor, tårn ved vestre gavl og et våpenhus inntil/vest for dette. Gammelkirken ble brukt til lagerplass for materialer og ble revet først i 1714-16. Nykirken var en tømmerbygning med korsformet grunnplan, våpenhus samt takrytter over korsskjæringen. I 1750 noterte Nannestad: ”Kirkegaarden [for nykirken] er ikun maadelig indhegnet med Torv og Steen (…) Et Steenkast derfra er den gamle Kirkegaard, som endnu er indhegnet, hvor den gamle Kirke har staaet”. (Wolff 1942:32f, Trædal 2008:257ff m/ref.). I 1589 var Vardø hovedkirke med Kiberg og Vadsø som annekser (Thr.R. 92). I 1694 ble Vardø og Makkaur anneks til Vadsø med res.kap. på Makkaur. Vardø ble igjen eget prestegjeld i 1711. I 1819 ble Vardø nok en gang anneks til Vadsø og på nytt eget prestegjeld i 1849. Sundet mellom Vardø og fastlandet på Varangerhalvøya heter Bussesund (= stort skip), og gnr. 649 er en holme i sundet kalt Tjuvholmen (ca. 1694: Tiufholmen, NG 305). Inne på fastlandet vest for Vardø heter det Prestnæringen (ca. 1694: Præstenæringen, NG 306) og Prestnæringdalen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81)
Eldre beskrivelse:
Den eldste Vardø kirke og kirkegård, innviet av biskop Jørund i 1307 og revet i 1711. Den nye kirke ble da bygget der hvor den nåværende står. Selve kirkegården synes etter gamle bilder å ha vært ovalt eller rund formet med kirken i midten. Denne har vært av tre, og orientert Ø-V. I dag er det ingen spor igjen, området er bebygget. Spesielt dekker Vardø kino mye av den gamle kirkegård. Forslag til mål: ca 50 m N-S, ca 35 - 40 m ØV.
2015: Lagt til lenke - bilde av mann med hodeskalle, tatt under bygging av Bio-teateret/Vardø kino.