Gammetufter, R2 (S) og R3 (N) [begge SØ for flyplassen]. Gammetuftene er samiske kulturminner som er eldre enn 100 år og dermed automatisk freda. Ifølge en informant til Sametinget under deres registrering i 1994 skulle det også befinne seg to graver og kokeriet til hvalfangststasjonen innenfor området R3, men intet av dette kunne gjenfinnes i 1994. Tuftene her skulle imidlertid dreie seg om gammetufter etter en bolig og et fjøs.
Tuft R8 (V) og R9 (Ø) [begge NØ for flyplassen]. Disse ligger Ø for R4, på to gresskledde koller. Tuftene er trolig fra middelalder og dermed automatisk freda.
Kontrollbefaring 2022: Tuftene som her er benevnt R8 og R9 ble innmålt og dokumentert. Disse er nå skilt ut i to nye lokaliteter, hhv. ID 289407-0 og 289412-0.
Kontrollbefaring i forbindelse med TFFKs hvalfangstprosjekt, juli 2023: I samtale og befaring med Svein Antonsen som bor på gbnr. 16/11 og hvis familie har bodd på Hollenderbakken siden før krigen, fikk TFFK en del opplysninger om gårdshistorie og strukturer. Noe samsvarte med informasjonen nevnt under 1994-befaring (over).
Antonsen mente en større, relativt tydelig haug som har vært der så lenge han kunne huske, kunne være rester av en eller flere ovner. Han hadde også fått høre fra en mann født 1893 at ovnene hadde stått på flaten her, men uvisst nøyaktig hvor (trolig mellom fjæra i NØ og 4-5 moh). Det var også antydning til en bred, halvmåneformet voll midt oppå denne, så det ble åpnet en ca. 1 x 1 m prøverute her. Stratigrafien var relativt klar:
Lag 0: Torvlag (0-10 cm)
Lag 1: Flyvesand (10-16 cm)
Lag 2: Grå til mørk grå sand (16-25 cm) med noe kull, samt potteskår og fajanse, jernfragmenter (inkl. eldre spiker), glassfragmenter, litt bein og fiskebein. I tillegg fantes noen mindre fragmenter grov teglstein, som ligner ødelagte rødlig hollenderteglstein fra jorda.
Lag 3: Brent sand med mye kull (25-30 cm), samt jernfragmenter (nagle, en bolt, beslag), litt glass (bl.a. et fragment med luftbobler), to messingpatroner og en patronbunn (én med lesbart stempel BELLOT, og begge 88, mens bunnens stempel leser "ELEY LONDON 91"), et fragment av husdyrknokkel, samt en del spredte teglstein av rødoransje og grågul, grov type (trolig omrotet fra en ovn).
Lag 4: Lys brun til brun sand (30-34 cm), med noe kull og stein, samt en del fragmenter mørkt, grønnlig glass, en del teglfragmenter av ovennevnt type (en og annen litt større bit), en god del fiskebein, samt mulig dekorert beslag av kobber eller bronse fra et knivhåndtak eller slire.
Lag 5: Lys grå sand (34-39 cm) med stedvis kull. Brune, tynne lag med utvaskinger i bunn. Noe rullestein enten her eller i topp av lag 6.
Lag 6: Lys sand med utvaskinger (39-50 cm), trolig flyvesandsepisoder ispedd avrenning.
Lag 7: Tettpakket rullestein i grå til mørkegrå sand (50--->) med mye skjellmateriale innimellom. En delvis forvitra teglstein av grov, rødoransje (trolig hollandsk) type, med mange små mørkegrå og gule inklusjoner, lå i topp, forseglet av sandlaget (lag 6). Ingen tegn til kull eller annen kulturell påvirkning annet enn den ene teglsteinen. Gravd til 78 cm, men så ut til å fortsette nedover.
Området har trolig vært i bruk i perioden 1850-1950 (lag 2-4), hvor funnene tyder på gårdsavfall. Lag 3 har nok blitt brent in situ og kan være søppelbrenning. Patronene er muligens fra krigen, men kan være fra tidligere på 1900-tallet. Knivbeslagene kan hypotetisk være fra 1800-tallet, men også 1900-tallet. Teglfragmentene i de øvre lagene er nok inklusjoner fra jorda, ettersom Simonsen fikk høre at ovnene skal ha ligget her, men ble spadd opp i daværende eiers bestefars tid, trolig rundt år 1900 (jf. Simonsens "Registreringer i Hasvik", 1962, pkt. 20; Simonsen 1982, s. 14-15).
Det mest interessante er funn av en trolig hollandsk teglstein under et forseglende sandlag. Sistnevnte lag er tegn på lengre opphold i aktivitet, så rullesteinslaget under er muligens fra hollendertiden, datert av teglsteinen. Det kan være rest av en struktur, men trolig ikke ovn, ettersom det ikke var noe tegn til kull eller brenning. Det er like trolig naturlig steinpakning. Alt i alt er det spredte tegn til hvalfangstaktivitet i form av teglfragmenter, men flere prøveruter må til for å påvise eventuelle bevarte strukturer - om de fortsatt finnes.
Av andre aspekter her, var ruinene av et hus på gbnr. 16/358, som ifølge Antonsen var hans tantes og ble tatt ned på slutten av 60-tallet. Innenfor et par meter av dennes NV-vegg ble det sagt at et par avlange forhøyninger var hollendergraver. En tuft oppunder skrenten ligger hvor han mente fjøset hennes var. Mellom denne og veien er en annen tuft, mulig med gammeaktig konstruksjon. Denne er over 100 år gammel, men av uviss vernestatus.
Antonsen nevnte også at det skal ha blitt funnet en skjelettgrav ovenfor parkeringa på N-sida av sanden. På denne siden har det også blitt funnet masse hvalbein opp igjennom tidene. Noen av disse beina ble vist liggende rundt flaggstanga på hotellet, samt noen ligger rundt kanonen på kaia. Disse kan være rester av det omtalte hvalbeinsgjerdet som skal ha omkranset kirkegården ("inhegnet med been af hwalfiske, hwilcke mand icke nok kand betragte og forundre sig ower deres størrelse” (Nannestad, 1753), jf. Trædal 2008, s. 344) eller muligens direkte avfall fra hvalfangsten.
Ellers fikk TFFK også vite at kommunen hadde gravd en kloakkgrøft som går fra en kum ved veien i NØ-enden av tomta gbnr. 16/358 og gjennom Hollenderbakken skrått opp mot gbnr. 16/317 på oversida, og da grov de opp teglstein. Antonsen husker også de grov i området mellom haugen og veien og fant teglstein etter det han tenkte kunne være en tranrenne. Mer interessant fant de her et hvalbein (15-20 cm langt og 5 cm tykt) med to eller tre runde gjennomboringer, men han vet ikke hvor dette tok veien. Ned mot fjæra på andre sida av veien fant de i sin tid en masse krittpiper i sanda. Her skal det også ha blitt funnet et skjelett som de fikk høre fra fagfolk var en grav fra 17-1800-tallet.
Byggene fra etterkrigstiden lagt til lokaliteten for referanse og geometrien endret til å samsvare med de innsamlede opplysningene. Det virker mindre sannsynlig at den hollandske aktiviteten var samlet under ID 56568 lenger S. Steinrekkene i fjæra kan ses på flyfoto fra 1946 og er relativt sikkert båtopptrekk fra 18-1900-tallet. Hollenderne hadde sannsynligvis heller ikke slipper for hvaler, men flenset ved skipssiden og tok med stykker inn i mindre båter. Under dagens renovasjonsanlegg, omtrent fra inngjerdingens V-lige hjørne og mot hovedbyggets V-lige hjørne var et berg helt S på en lang sandstrand hvor Antonsen sa det var bra å trekke opp og legge mindre båter før utfyllingen og flyplassen fantes. Dette virker som et sannsynlig anløpspunkt også for hollandsk hvalfangst. De fjernede ovnene vil da ha ligget på flaten like ovenfor og V for stranda.