Hulvei. Denne strekker seg i retning nord-sør over Prestegårdshagen. Denne er tydeligst markert mellom to bekkeleier (innmålt område - se kart), mens den forgreiner seg til flere mindre stier sør og nord for innmålt område.
Hulveien kan følges fra Tollbodgt. 1-3 i N. De bevarte sporene ender i en traktorvei ca 125 m N for bolighuset på eiendommen Grinna. Hulveien er orienterte N-S. Den er svært tydelig i terrenget og klart markert. Lengst i S er hulveien 2,5 m bred og 0,4-0,8 m bred. Den kan følges ca 25 m N-over. På dette punktet kommer et annet far opp skråningen fra Tollbodg. 5. Dette faret er ca 20 m langt; 3,5 m bredt og 0,8 m dypt. 12 m N for der farene møtes, kan man følge to markante, parallelle far videre N-over. Største avstand mellom dem er 6 m. Det V-lige er inntil 6 m bredt og inntil 2 m dypt. Det Ø-lige er inntil 3,5 m bredt og inntil 0,8 m dypt. Lengst i N og over en lengde av 40-50 m dreier de parallelle farene mot V. De er atskilt av en bergrygg. Lengst i V løper de sammen. Her er det deponert en del avfall. Hulveien munner ut i Tollbodgt. 3, straks N for Tollbodgt. 1. Her er den overgrodd av buskas.
Fornminne: Gravrøys, diameter 15 m, høyde 1-1,5 m. Tydelig i terrenget. Oppbygd av stein i fra nevestørrelse til ca 0,5 m i diameter. Røysa har tre søkk: et i midten ca 5 m i diameter, uklart markert, et i SØ og et i SV. De to sistnevnte har diameter ca 1 m. De tre søkkene er ca 0,5 m dype. Røysa er bevokst med noe mose og lyng på sidene og en Bjerkebusk i midten. Mange stein er lagt opp i et steingjerde som går NNV-SSØ for den østre del av røysa og 2 m fra denne. Anslagsvis minst 1000 stein er brukt i gjerdet. Haugen er derfor noe avflatet nå.
Tre rydningsrøyser. Rydningsrøysene er gravd ut av Kulturhistorisk museum. De tre røysene ble 14C-datert til henholdsvis ca 1700-tallet, 1400-tallet og ca 1700-tallet.
Se vedlagt rapport.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende gravhaug
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Haugen fremstår i dag som en lav voll (inntil 0.7 m høy) med en markert sirkulær voll på den vestlige halvdel, og en mindre tydelig avgrensing i den østlige halvdel. I senter av haugen er en kvadratisk nedgraving av nyere opprinnelse (ca. 2 x 2 m). Antagelig er den ny siden kantene fremdeles er skarpe, og det kun gror unge trær i nedgravingen. I motsetning til oppe på vollene hvor det vokser flere større gran. Haugen synes i utgangspunktet å ha vært sirkulær ut fra den fint kurvede vollen i den vestlige halvdel, men at masse fra graving i senter av haugen har blitt kastet over vollen i den østlige halvdel, og dermed ødelagt symmetrien. Vollen er her mer uregelmessig avgrenset og noe høyere enn i vest. Haugen synes dermed å ha vært inntil 6.5 m i diameter, og inntil 0.7 m høy. På nordlig side av plyndringskrateret ligger det en flat helle oppe i dagen. Dersom denne er en urørt del av haugens konstruksjon (en del av hellelaget over) kan man anslå at haugen har vært minst 10-20 cm høyere før plyndringen. I undersøkelsen ble det ikke avdekket kull eller annet daterbart materiale (som konstruksjons- elementer av tre eller artefakter). Det ble her ikke foretatt en utviding av sjakten mot senter av haugen for å dokumentere et eventuelt gravkammer og mulige levninger av den hauglagte og hans/hennes eiendeler. Dette siden steinmuren så sterkt indikerer at det er en gravhaug og at det derfor ikke ble funnet nødvendig å foreta en videre graving i haugen, slik at haugen er mest mulig intakt om det blir videre undersøkelser. Bunnen av sjakten ble dekket av en filtduk før massen ble lagt tilbake på plass. Resultat av undersøkelse: I den vestlige siden av vollen ble det satt en 60 x 80 cm stor sjakt over en del av hellelaget som ble påvist ved bruk av jordboret. Dette hellelaget ligger i samme høydenivå under overflaten. Noe som tilsier at det er en del av en sammenhengende konstruksjon. Under et 6 cm tykt torv/jordlag ble det avdekket et grått sandlag med enkelte mindre stein i. Dette sandlaget er løst og lett å grave i. Noe som tilsier at det er påkastet masse. Under dette laget ble det avdekket en steinsetting som danner en markert mur utover fra senter av haugen. Særlig de to større steinene lengst sør i sjakten (på bildet er det de lengst til høyre) ser ut til å danne en fint oppmurt konstruksjon. Bak dem ligger det også en flat helle i samme høydenivå (det ble ikke fjernet steiner over disse), hvilket underbygger at dette er en konstruert mur. Denne muren fortsetter som bildet viser nordover, og en stein i den sørlige profilkanten viser at den også fortsetter sørover. Steinmuren kan enten være den ytre delen av et gravkammer eller en del av haugens ytre konstruksjon. At dette stein/hellelaget kan følges rundt hele vollen indikerer det sistnevnte, at det er en mur som danner en sirkel rundt gravkammeret.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kavlbro, broanlegget, er funnet i åker midt ute på en elveslette. Det er ca 10 m langt, og 0,60-0,80 m bredt og ligger ca 1,20 m under dagens åker, med retning mot Slagenbekken. Det består av halvkløyvinger lagt i lengderetning og tildels kraftige spissede påler plassert ned langs sidene av plankene/stokkene (på sørside) med mellom 40 og 60 cm mellomrom langs kanten av broa for å holde disse på plass. Det ble bare observert to eller tre tilsvarende staur på nordsida av broa. Av bevaringshensyn ble broa ikke fullstendig fremgravd, og særlig i vestre ende ligger det en del silt/leire over konstruksjonen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kavlebro. Den er minst 4 meter lang og ca 30 cm bred. Broa består av minst en stor stokk og flere mindre stokker som lå i broas lengderetning. De mindre stokkene lå på broas sørside, og det var her stukket ned staur med mellom 40 og 60 cm mellomrom langs kanten av broa, trolig for at stokkene ikke skulle skli fra hverandre. Det ble bare observert to eller tre tilsvarende staur på nordsida av broa. Av bevaringshensyn ble broa ikke fullstendig fremgravd, og særlig i vestre ende ligger det en del silt/leire over konstruksjonen. Broa går på skrå over bekkeleiet i øst-vestlig retning.