Kirkegård (nedlagt.)Kirkegården med samtlige graver er godt synlig i terrenget som rektangulære forsenkninger. Ingen synlige gravmerker. Kirkegården har ingen ytre avgrensing i form av gjerde eller lignende, men befinner seg innafor et relativt avgrensa og homogent område. I overgangen til flomålet og SØ for kirkegården ligger det et felt med samiske urgraver. Omtrendt midt i dette feltet og like Ø for veipunkt 172 ligger det en en offerring. Disse kulturminnene inngår ikke i GPS-registreringa. Ved seilmerket på pynten av neset ligger det et felt med gammetufter (tuftekompleks). Etnisk tilhørighet:samisk. Foto:NIKU/Svestad 04/02:13-16. Skisse:se Svestads feltdagbok. Bruksfase:1600-1719
Fornminne: Gravhaug, nå fjernet, anslagsvis 4 m. Ved graving til nytt fundament til låven ble det funnet et skjelett, 1,80 m langt. Skjelettet ble nedgravd igjen. Ifølge Nils Amundsen var der en haug over skjelettet. Denne gravhaugen var meget avflatet og oppbygd av kalksand.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bugøynes kirkegård (i bruk). Kirkegården er inngjerdt av stakitt. Den eldste delen er østre halvdel. Trekorsene er dårlig bevart, og i mange tilfeller nesten borte. Her finnes en god del graver uten gravmerker. Den eldste delen inngår for øvrig i et plantevernområde. Etnisk tilhørighet:Finsk, kan være enkelte samiske graver. Skisse:se Svestads feltdagbok. Datering:1869 (1860 ifølge Galschøidt)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bugøynes kirkegård (i bruk). Kirkegården er inngjerdt av stakitt. Den eldste delen er østre halvdel. Trekorsene er dårlig bevart, og i mange tilfeller nesten borte. Her finnes en god del graver uten gravmerker. Den eldste delen inngår for øvrig i et plantevernområde. Etnisk tilhørighet:samisk. Skisse:se Svestads feltdagbok. Datering:1869 (1860 ifølge Galschøidt)
Skoltesamisk gravplass(nedlagt). Flere steder på holmen kan en observere rektangulere markeringer/forsenkninger i lyngtorva. Disse var av tilnærma lik størrelse ca 1,4-2 m lang x 0,8-1,1 m brei. Forsenkningene er av varierende tydelighet og finnes konsentert i to omtrentlig avgrensa felter på holmen. Det ene og lavestliggene ligger på de flate partiene på S-sida og S for holmens høyest punkt. Det andre ligger høyere en det første og på tilsvarende flate partier på NØ-sida av holmen, et stykke NØ for holmens høyest punkt. Forsenkningene er etter alt å dømme spor etter skotesamiske gravhus. Det var ikke mulig å konstatere gjenværende rester av gravhusene. Tradisjonen om at de skal ha blitt brent av fiskere fra Kiberg, kan synes å ha rot i virkelighetam på bakgrunn av den måten forsenkningene/sporene framtrer på. De har ofte bare 2 eller 3 hjørner, og markerer dermed bare den nedgravinga en har foretatt i forbindelse oppføring av gravhusene. Forsenkningen kan dermed ses som et negativt avtrykk. Gravene er ulikt orientert i forhold til himmelretningene. Etnisk tilhørighet:samisk.Tradisjon:Skoltesamisk gravplass som ble brent av fiskere fra Kiberg på 1600-tallet. Foto:NIKU/Svestad 05/02:22-24. Datering:eldre enn 1700?
Kirkegård (nedlagt. Kirkegården er noe forfallen, men er inngjerdet. Den antatt eldste delen, lengst nord, er tilgrodd med krattskog. Midt på kirkegården virker det noe planert. Det er for øvrig krattskog langs heile ytterkanten av kirkegården. Noen få bevarte trekors. Noen av disse er restaurerte og har bla. årstallet 1883. Etnisk tilhørighet:samisk. Foto:NIKU/Svestad 05/02:25. Skisse:se Svestads feltdagbok. Datering:1868?
Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegrop med oval form og fremstår som en klart avgrenset konsentrasjon av skjørbrent stein og kull. Lengde: 1,21 m. Bredde: 0,63 m
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegrop med oval form og fremstår som en klart avgrenset konsentrasjon ov brent skjørbrent stein og kull. Lengde: 1,21 m Bredde: 0,63 m
Kirkegård (nedlagt).Kirkegården er inngjerdt og virker tilsynelatende velholdt. Det står en god del gravmerker i form av steinstøtter og jernkors. Her finnes mange forsenkninger etter graver - særlig på N-sida av kirka. Under krigen anla tyskerne skyttergraver og vannledning tvers over kirkegården. Etnisk tilhørighet:samisk. Skisse:se Svestads feltdagbok. Bruksfase:1862-1922.
Bosetningsspor bestående av tre strukturer med ukjent funksjon. Ut i fra innholdet kan det her dreie seg om skadede kokegroper. Ligger plassert rett ved registrert gravhaug.
Kirkegård (i bruk). Kirkegården er inngjerdet med stakitt. Den er utvida mot S (ikke registrert). Den nordligste halvdelen er den eldste og de aller eldste gravene synes å ligge i umiddelbar nærhet av kapellet - særlig på Ø-sida. Etter at den ortodokse gravplassen ble nedlagt i 1920 ble også de ortodokse gravlagt her. Foto:NIKU/Svestad 05/02:20. Datering:1902.
Sametinget 27.10.2021: Befolkningssammensetningen i år 1900 besto av kvener/finlendere 76%, østsamer 11%, karelere 4,9%, nordsamer 3,9% og norske 3,5%.
Kirkegården kan ha automatisk fredete samiske graver fra tidsrommet 1902-1917 i den eldste delen. Kirkegården bør synfares på nytt og lokalitetsavgrenses til den eldre delen.
Fornminne 1: Gravrøys, anslagsvis ca 3 m i diameter. Uttydelig i terrenget, uklart markert. Rund røys av små til middels store stein (15 - 30 cm i diameter). Få i dagen. Søkk i midten 0,3 m dypt, 1 m i diameter. Røysa er lyng og mosebevokst med et bjerketre i NNØ enden. Røysa er avflatet. 19 m NNØ for fornminne 1 ligger: Fornminne 2: Steinlegning, ca 3 m i diameter. Denne er meget flat, men med et søkk i midten. Søkket måler ca 1 m i diameter, og er 0,2 m dypt. Steinlegningen er rund og mosegrodd.