Beskrivelse fra lokalitet:
1 kullgrop fra jernalder/middelalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Størrelse 1,5m ø Innhold Kullstøv Rund form, dybde: 0,5m. Voll i nordøstre del, bredde: 1m, høyde: 0,2m. Klart markert i terrenget. Kullstøv påvist med jordbor.
Strukturen er rund i formen, 130 x 120 cm stor. Den er klart avgrenset og tydelig markert mot undergrunnen. Massen er sortbrun med mye kullblandede masser, brent stein og trekull. Det er spor etter brent sand i nord og i sør. Det er mest stein i nord.
Strukturen er rund i formen, 80 x 90cm stor. Den er klart avgrenset og tydelig markert mot undergrunnen. Massen er sortbrun med mye kullblandede masser, brent stein og trekull.
Forminnet består av tre kokegroper som inneholder mye kull og skjørbrent stein. F1: Flatemål 35 x 25 cm. Dybde Ca 10 cm Skjørbrent stein 3-5 liter F2: Flatemål 60 x 50 cm. Dybde Ca 10 cm Skjørbrent stein 2 liter F3: Flatemål 120 x 140 cm. Dybde 30 cm Skjørbrent stein Ca 3 liter
Usikker fangstgrop beliggende ytterst på brattsidet NØ-SV gående sand-og grusrygg, mellom to bekkedaler. Gropa er rund i formen og har lave, ujevne voller rundt sidene med unntak av mot N. Her kan det se ut som en slags åpning? Diameter er ca. 3,5 m og dybde ca. 1,5 m. Gropa er tett bevokst med gran og bjørk, samt kratt av småtrær og gress. Ikke lett å få øye på i terrenget før man kommer helt innpå. Avgrensingen av gropa er ganske diffus i det den er så sterkt bevokst med kratt.
Røysen er oval i formen, ca 10,5 m lang og 4,5 m bred orientert nord-sør. Den er ca 70 cm høy. Røysen ligger inn mot litt berg i øst. Avgrensningen er noe uklar i sør, men røysen er tydelig markert.
Fornminne: I dette området er det funnet en boplass fra middelalderen. Grensene for området er ikke sikre. Påvist av Hartvig Blomsø. Under nydyrking i 1918, fant eieren Ivar Hæsjevik og naboen Kristian Hoff 6 runde, steinlagte gruer på ca 1 m dyp, spredt over en flate på ca 400 kvadratmeter. Gruene hadde tverrmål ca 1 m. De syntes å danne sentrum i en hytte eller gamme med tverrmål ca 3 m. Gulvet var særlig ved gruene dekket av steinheller. I og omkring lå dyreknokler. Mørk og kullholdig jord. Noe ovenfor tomteplassen ble det i jordlaget avdekket klinknagler. Synes å stadfeste gammelt sagn om at her har bodd en jekteskipper. Th. Petersen daterte boplassen/fiskerleie til middelalderen og stilte spørsmål om det kunne være sjøsamer. I 1920 undersøkte Th. Petersen en av hyttetomtene. Tufta tegnet seg som en uryddig ruinhop/røysa, rund. "Et nu nedstyrtet, opprinnelig vistnok ganske høit muret underlag hadde baaret hyttens tak og vægge, som igjen vistnok har vært avstivet med spildrer eller lægter av træ". Innvendig Tverrmål 3,5 - 4 m, kulturlag 0,35 m tykt, dekket av et hellegulv, som åpenbart var lagt etter at hytta hadde vært i bruk en tid. Hellegulvet var igjen dekket av 0,65 m kulturjord. Det virker som om hytta var brent. Ildsted ikke fastslått.
Kokegrop. Klart avrenset mot naturlig undergrunn. Gropa ble renset fram og dokumentert i plan 1:20. Den var oval; orientert N-S; lengde 65 cm; bredde 52 cm. Massene bestod av humus iblandet kull og mye skjørbrent stein. Deretter ble ble V-re halvdel gravd for hånd og profilen renset opp. Det ble observert en forholdsvis stor stein i sentrum og i bunnen av gropa samt en kullstripe under steinene. En kullprøve ble tatt fra Ø-re halvdel.