Område på ca 4 mål med til sammen 10 rydningsrøyser og 2 tufter fra jernalder/ middelalder. Rydningsrøysene og tuftene ligger i utmark 2-25 meter øst for dagens åkerkant, opp mot nord-sør orientert bergrygg. Vegetasjonen i området domineres av lautrær, hovedsakelig eik og en undervegetasjon av gress og kløver. Alle røysene er lagt opp av ca nevestor stein, tilnærmet sirkulære og er tydelig avgrenset. Flere av røysene er imidlertid fullstedig overgrodd, og ikke synlig på overflaten.
Klebersteinsbrudd i en vestvendt fjellvegg. De enkelte brudda: Fornminne 1: Brudd. Bruddet ligger lengst nord av brudda og består av 1 fragmentarisk karemne og 8 ringer etter karemner. Disse er runde og har en diameter på 0,2 - 0,3 m. Bruddets mål: lengde 6,0 m, høyde 1,20 m. Ca 33 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Brudd. Bruddet består av 2 tydelige runde karemner (0,25 - 0,35 m i diameter) og 1 ring etter karemne. Ca 4 m S for disse er det tydelige hoggemerker i et 0,7 x 0,3 m stort område. Bruddets mål: lengde 7 m, høyde 2 m.
Steinalderboplass i dyrket mark rett vest for krysset Gamlebakken-Konvallveien. Boplassen ligger i svakt hellende, nordvendt terreng mellom Gamlebakken og villabebyggelsen på kanten av ¿Strand-platået¿. Høyden over havet er ca 85 til 90 meter, og fra boplassområdet har man vid utsikt nedover mot Hvitsten sentrum og innover i Oslofjorden. Området er i dag benyttet som potetåker, og grunnen på stedet består av ca 30 cm matjord over brungrå sand og sild iblandet en del mindre stein. Ved sjakting ble det funnet flint både i matjordslaget og i overgangen mellom, matjord og undergrunn.
Ujevn nedgravning av kullblandet humus og skjørbrent stein. Nedgravningen ble funnet i dyrket mark i forbindelse med sjakting langs Gamlebakken. Matjordslaget på stedet har en dybde på ca 30 cm, og undergrunnen består av fin rødbrun sand iblandet noe grus. I plan fremstod nedgravningen som en mulig kokegrop eller et ildsted med en hel del kull og skjørbrent stein i overflaten. Nedgravningens mål i plan var 156 cm øst-vest og 100 cm nord-sør. I profil fremstår R89501 som en tydelig markert nedgravning av kullblandet humus og skjørbrent stein. Mål i profil er 140 cm øst-vest. dybde 24 cm. I fjernet halvpart var det anslagsvis 4 l skjørbrent stein.
Ujevn nedgravning av kullblandet humus og skjørbrent stein. I plan fremstår R89502 som en uklart markert, sirkulær nedgravning av kullblandet humus og noe skjørbrent stein; mulig kokegrop eller ildsted. Mål i plan 87 cm i diameter. I profil fremstår R89502 som en oval nedgravning av sandblandet humus, iblandet noe kull og skjørbrent stein. Ca 2-3 l skjørbrent stein i fjernet ½. Nedgravningen har to tydelige kullinser, en på hver side av nedgravningens sentrum. Mål i profil: 105 sm i diameter, og 20 cm i dybde. Kullprøve fra nedgravningen er datert til 7060 før nåtid (7040-6710 f. kr kalibrert). Dette daterer nedgravbningen til siste del av mellommesolitikum (fase2). Nedgravningen har således samme datering som antatt datering på Steinalderboplass R89500, som ligger ca 50 meter mot NV.
Aktivitetsområde med bosetningsspor, antagelig fra jernalder funnet på vestsiden av jorde, ca 350 m nordøst for våningshuset på gården. Aktivitetsområdet ble funnet ved sjakting i dyrket mark rett øst for Konvallveien. Fra 89503 er det kun 40 meter til boplassområdet på Hengeleppa, og kun 35 meter til funnstedet R89534. Til sammen ble det registrert fem strukturer innefor et område på 25x3 meter. Matjordslaget på stedet er ca 20-30 cm tykt, og undergrunnen består av brun sand, iblandet en del grus og stein. Den mest sannsynlige dateringen på R89503, ut i fra karakteren på strukturene F1-F5 er jernalder. Avstanden til boplassområdet på R89496 og løsfunnet av et øksefragment på andre siden av samme jorde gjør imidlertid at man ikke kan utelukke at R89503 hører hjemme i steinalderen.
Hulveien har en lengde på omtrent 100 meter. Den er noe variabel i dybde og bredde, på grunn av at det omliggende terrenget er noe ujevnt. Langs hoveddelen av traseen er den mellom 20 og 25 cm. dyp, med jevnt avrundede sider og bunn. Øvre bredde er en meter. Hulveien blir noe dypere lengst i sør, hvor den først løper under et stort kraftig steingjerde, og deretter forsvinner helt i en plen tilhørende en hage (på andre sida av gjerdet)
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kokegrop funnet under sjakting i dyrka mark
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegropa er oval, 60-90 cm i diameter med lengderetning nord-syd. Den er klart avgrenset mot omkringliggende grunn, og inneholder mye skjørbrent stein. Litt trekkull kan ses langs gropas nordkant.
21 rydningsrøyser og en grop med ukjent funksjon fordelt på to hogstflater
Kontrollregistrering 2019:
På grunn av at enkeltminnene som lå inne i Askeladden etter registreringen i 2004 ikke lå inne med geometri, var det umulig å koble de beskrivelsene til de funnene som ble gjort i 2019. Det ble derfor tatt et valg å fjerne beskrivelsen fra enkeltminnene og legge inn beskrivelse og enkeltminne geometri til de strukturene som ble registrert i 2019. Beskrivelse fra registrering i 2004: 89508-4: Ute på hogstfeltet, midt i mellom røysene ble det funnet en stor grop. Gropa er rektangulær, 1,8 x 2,1 meter, med avrundede hjørner. Den er også avrundet mot bunnen på grunn av store mengder lauv og kvist. Den ble ikke undersøkt nærmere, så minimumsdybde er på 50 cm. Funksjon er ukjent.
89508-1: 2. Rydningsrøys. Diameter 2,3 meter, høyde ca. 20 cm. Ansamling stein med diameter på 30+ cm. Svært mosegrodd. Likner ellers røys 6 nedenfor.
89508-2: 3. Rydningsrøys. Diameter 2,0 meter, høyde ca. 20 cm. Sirkulær. Mosevokst. Steinen hadde diameter på 10-25 cm. Klart avgrenset. I kanten av hogstfeltet og utpå en terrassebrink.
89508-3: 4. Rydningsrøys. Diameter 2,5 meter, høyde ca. 10 cm. Utflytende vifteform. Uklar avgrensning og varierende størrelse på steinene.
89508-4: Ute på hogstfeltet, midt i mellom røysene ble det funnet en stor grop. Gropa er rektangulær, 1,8 x 2,1 meter, med avrundede hjørner. Den er også avrundet mot bunnen på grunn av store mengder lauv og kvist. Den ble ikke undersøkt nærmere, så minimumsdybde er på 50 cm. Funksjon er ukjent.
89508-5: 24. Rydningsrøys. Diameter 1,6 meter, høyde ca. 10 cm. Liten ansamling stein som stikker frem fra under torva.
89508-6: 6. Rydningsrøys. Diameter 2,0 meter, høyde ca. 20 cm. Tilnærmet sirkulær i formen og består av relativt store stein, de fleste er over 30 cm. i diameter. Klart avgrenset, men noe utflytende i øst. Den kan se ut til og ha blitt kastet opp hovedsakelig fra vest. Likner røys 2
89508-7: 7. Rydningsrøys. Diameter 1,5 meter, høyde ca. 10 cm. Liten ansamling stein som stikker opp av skogbunnen. Mye hogstavfall i øst gjør at dens fulle utstrekning er vanskelig og se. Noe utflytende i form. Steinstørrelse 10-20 cm.
89508-8: 8. Rydningsrøys. Diameter 2,2 meter, høyde ca. 30 cm. Liten toppet røys bestående av stein med størrelse 10-30 cm. Den er noe utflytende i kantene og delvis overvokst av torv.
89508-9: 9. Rydningsrøys. Diameter trolig ca. 3 meter, høyde ukjent. Dette var den første som dukket opp. Den ble funnet under sjakting, mens undertegnede var i en annen del av feltet en tur. Den ble derfor sjaktet delvis i stykker ved en feiltakelse. Steinstørrelse 10-30 cm, opprinnelig form ukjent.
89508-10: 10. Rydningsrøys. Diameter 3 meter, høyde ca. 15 cm. Vifteformet røys bestående av stein med størrelse 10-40 cm. Spiss i øst, jevn kant og jevn konsentrasjon av stein. Trolig kastet opp fra øst.
89508-11: 11. Rydningsrøys. Diameter minst 2 meter, høyde ca. 10 cm. Delvis overgrodd, liten flat røys. Trolig vifteformet og i så fall kastet opp fra vest. Noe utflytende ytterkant og dekket av store mengder hogstavfall. Steinene har en størrelse på mellom 4 og 40 cm, men de fleste har en størrelse på omtrent 20 cm.
89508-12: 12. Rydningsrøys. Diameter 3 meter, høyde ca. 20 cm. Sirkulær røys med 1x2 meters konsentrasjon i midten. Stein med diameter 10-25 cm. Noe mosebevokst.
89508-13: 13. Rydningsrøys. Diameter 2-2,5 meter, høyde ca. 10 cm. Lav vifteformet røys som er delvis overgrodd med torv. Stein 15-30 cm, som synes og ha vært kastet opp fra vest. Ligger like nedenfor den mulige åkerterrassen.
89508-14: 14. Rydningsrøys. Lengde 3+ meter og bredde 1,2 meter, høyde ca. 10 cm. Uformelig avlang røys som er delvis overgrodd med torv. Det er mulig at det dreier seg om rester av en fjernet steinmur.
89508-15: 15. Rydningsrøys. Diameter 2 meter, høyde ca. 20 cm. Røys som er noe forstyrret av et stort bøketre i sentrum. Noe utflytende i formen. De fleste steinene er små, men enkelte er opp mot 30 cm. i diameter.
89508-16: 16. Rydningsrøys. Diameter 2 meter, høyde ca. 20 cm. Sirkulær røys med grop i midten. Diameter på gropa er 90 cm. Steinstørrelse 10-35 cm.
89508-17: 17. og 18. Opprinnelig registrert og innmålt som to røyser. En nærmere gjennomgang av feltet viste at det dreier seg om en enkelt langstrakt røys. Røysa er 14 meter lang og omtrent 3 meter bred på det bredeste. Røysa virker sammenrasket, forstyrret og har en noe utflytende form.
89508-18: 19. Rydningsrøys. Diameter 3 meter, høyde ca. 20 cm. Mosegrodd sirkulær røys med relativt jevnstore stein med diameter 15-20 cm.
89508-19: 20. Rydningsrøys. Diameter 2,2 meter, høyde ca. 20 cm. Ansamling av relativt stor stein med sammenrasket preg. Steinstørrelsen er 20-30 cm.
89508-20: 21. Rydningsrøys. Diameter 2,3 meter, høyde ca. 10 cm. Vifteformet røys som er kastet opp fra vest. Svært mosegrodd og delvis dekket av torv. Små jevnstore stein.
89508-21: 22. Rydningsrøys som ikke ble gjenfunnet på grunn av et tett teppe av nyfalt eikeløv da den skulle beskrives.
89508-22: 23. Rydningsrøys. Diameter 2,8 meter, høyde ca. 40 cm. Sirkulær, toppet røys som er høyest i sør og noe utkastet i nord. Jevnstor stein med størrelse 25-35 cm.
Kontrollregistrering 2019: Lokalitet bestående av fossil åkermark og rydningsrøyser. Lokaliteten ble første gang registrert i 2004 av Vestfold fylkeskommune og da registrert med 21 enkeltminner. Deler av lokaliteten ble siden gravd ut i 2006 av Kulturhistorisk museum (KHM). I forbindelse med utgravningen i 2006 ble rydningsrøyser utenfor utgravningsområdet målt inn. Da ble det målt inn 36 rydningsrøyser utenfor utgravningsområdet. I forbindelse med arkeologisk registrering i 2019 ble lokaliteten, som ligger innenfor plangrensen for Nord for Campus registreringen i 2019, kontrollregistrert. Ved kontrollregistreringen i 2019 ble det funnet 18 rydningsrøyser. Det ble det straks tydelig at nordre delen av lokaliteten (det som er innenfor gbnr: 12/69 var veldig forstyrret/skadet. Etter en prat med styreleder fra borettslaget på gbnr: 12/69, ble det imidlertid tydelig at utbygger/entreprenør på denne tomten, har kjørt inn på kulturminnelokaliteten med store maskiner og lastebiler. Denne aktiviteten har påført lokaliteten stor skade, og deler av lokaliteten (innenfor gbnr: 12/69) er svært skadet og dekket til med treflis. Her har det blitt kjørt over rydningsrøysene, noe som har etterlatt dype kjørespor. I tillegg er det gravd flere hull i bakken og store deler av område er planert ut. Rydningsrøyser som ligger utenfor denne eiendommen er så å si intakt. Med unntak av noen av rydningsrøysene ved gbnr: 13/212, der har deler av skogen blitt fjernet og noen av rydningsrøysene blitt dekket med hageavfall.
De rydningsrøysene som ble igjenfunnet i felt i 2019 har nå fått enkeltminnegeometri og geometrien for lokaliteten har blitt justert.
I KHM sin rapport fra 2006 ligger rydningsøkser 5-18 på den østlige kanten av åkerflate 7. Åkerflate 7 ligger sør for Fogdeveien, mens den delen av lokaliteten som har blitt skadet ligger nord for Fogdeveien. Ni røyser som KHM registrerte i 2006, sør for Fogdeveien, ble ikke igjenfunnet ved kontrollregistreringen i 2019.