Nyere tids steinstreng. Steinstrengen ligger i dag på vestsiden av utmarksområde med åpen lauskog, og undervegetasjon av gress, bregner og bringebærkratt. Området har tidligere antagelig vært brukt som hage. Steinstrengen, som er lagt opp av middels stor stein (20-50 cm i diameter) er ca 30-40 cm høy, opp til 50 cm bred og strekker seg 35 meter i sørvest-nordøstlig retning. Steinstrengen er tildels kraftig bevokst.
Gravrøys beliggende helt NØ på Bryggenesodden og kant i kant med eksisterende veg. Sirkul¿r gravrøys, diameter 8,50 m, høyde opp mot 0,60 m. Overvokst av lyng og torv I SV deler, mange synlige steiner I resterende del av røysa. Det er trolig blitt deponert en god del rydningsstein i den østre halvdel av gravrøysa. Topplaget med stein her består av relativt mindre steiner, mens røysa ellers består av store steiner av mannløfts størrelse. Trolig er det kastet ut noe stein i NV. Gravrøysa ble målt inn med DGPS.
Det ble registrert fem gjenfylte fangstgroper. Gropene er avlange, vinkelrett i forhold til fallretningen. Vollene er særlig markert på sidene, men er også tyedlige på nedsiden. Ved alle gropene ble det påvist dobbelt utvaskingslag i vollene som viser at disse har blitt oppkastet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dette er objekt nr 185c i Statens vegvesens landsverneplan.
Den første kjedehengebrua i Norden, bygd 1841-1844 etter mønster av to bruer i Storbritannia. Spennet er på 52 m. Brua er 4,35 m brei og med 2,7 m føringsbreidde. Over vestre bruport står monogrammet til kong Oskar I. Brua var et ledd i Postvegen (Vestlandske hovedveg) til 1948, men har siden vært fylkesveg.
SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bakke bru, er ei kjedehengebru med kjeder av smidd stål og leddbolter. Den har en spennvidde på 53,5 meter. Landkarene og tårnene er i murt tilhugd stein, og brudekket er av tre. På brua er det påmontert skilt som forteller største tillatte aksellast.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fem kullgroper ligger nord og øst for Gloppehovdstølen. Ble registrert sammen med fangstgroper ID 89554. Alle kullgropene ble bekreftet ved funn av kull i gropa og oppkastet jord i vollene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Antydningsvis rektangulær kullgrop med noe utflytende voller. Ytre mål: 6m Ø-V og 5,5m N-S. Indre mål: 1m N-S og 1,5m Ø-V. Det er spor etter en sidegrop skjært inn i vollen i NØ. Denne er trapesformet og måler 60cm i bredden innerst, og 100cm i bredden ytterst (NV-SØ), og 60cm NØ-SV. Kullgropa ligger 33m sør for hytte F8 (som er like utenfor planområdet), og 2m SØ for en større sti (markert bl.a. på ØK-kart. Terrenget faller generelt mot nord, men kullgropa ligger på et smalt høydedrag mellom en liten myr i sørøst og stien i nordvest. Dette er den midterste av de registrerte kullgropene. Koordinater: 32V 0477341 UTM 6678679
Mjøsjaktene bygget og utviklet i Mjøsdistriktet på siste halvdel av 1800-tallet, de var klinkbyggete spissgattere med gaffelrigg. Dette er jakta 'Vega' ('Wega'), ca. 90 brt. Lengde: 18m, bredde: 6.4m. Bygget ca. 1870 for Thore Larsen Bjerke, Nederkvern i Brummundal. Først brukt av Nederkvern Brenneri til frakt av poteteter. Senere eid av Vormens Forenede Teglverker og brukt til frakt av murstein mellom Eidsvoll - Gjøvik - Hamar. Lagt i opplag ca. 1906. Sank mellom 1910 og 1914.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnet 1926. Akterenden funnet blant rullestein i flomålet. C-14 datert 605+-40. Kalib.alder: AD 1305-1405. Bygget i eik, klinkbygget i nordisk tradisjon. Drev av kuhår.. Relativt mye ballaststein i vraket, og derfor trolig at skipet i sin tid har forlist og deretter kastet på land.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Klinkbygd i eik med kuhår som tetningsmateriale. Ballast.
Avgrensingen av dette kulturminnefeltet omfatter også lokalitets-id 59480, 28674, 5997, 5996, 48234 og 35450. Området omtales som Murgget. Fjellformasjonen Murgiid - Gahperas er et sentralt landemerke og orienteringspunkt i dette kulturminnefeltet. Sistnevnte er et samisk offersted/hellig fjell og en svært karakteristisk fjellformasjon (foto 89). Offerstedet er ei kløft på vestsiden av fjellformasjonen (foto 79). Murgiid - Gahperas er omgitt av ur på alle sider. På vest og sørsiden (foto 57) heller terrenget stedvis bratt ned mot riksvegen og sjøen. De øvre partiene av ura i sør og vest består av grove skiferheller. Videre ned mot riksvegen i sør er ura oppbrutt av skog før de urete og partiene igjen blir dominerende i Murgiid, nærmere bestemt området som grenser til riksevegen, både nord og sør for denne. Det største partiet med ur ligger som et sammenhengende vegetasjonsløst belte på østsiden av Murgiid - Gahperas (foto 64-69 og 192). Denne ura består av mindre skiferheller. Hele dette urpartiet er svært preget av skader nærmere bestemt kjørespor. Sporene kan følges på kryss og tvers av ura og det er vanskelig å avgjøre hvor mange gravet som her er skadet på grunn av de tallrike kjøresporene (foto 54, 77, 78). Et kjørespor går helt opp til selve toppen av Murgiid - Gahperas (foto 61). Det er også tydelige kjørespor i ura på vestsiden av Murgiid - Gahperas . Noen kjørespor, stammer fra tyngre maskiner og har sannsynligvis sammenheng med at det er gravd ned en kabel i øst-vestlig retning like nord for Murgiid - Gahperas . Fra riksvegen går det dessuten en veg opp til urområdet øst for Gahpera¿. Vegen krysser ura og fortsetter til et lite vann nord for Murgiid - Gahperas . Den delen av ura som ligger øst for denne vegen er svært omrota og endevendt av kjørespor. Et stengsel i form av en bom vil kunne hindre motorisert ferdsel opp til urgravsfeltene. Ved avkjørselen nede ved riksvegen er det opparbeidet en stor rasteplass med bord og toalett. Rasteplassen ved riksvegen er delvis anlagt oppå ei ur og kan derfor ha ødelagt graver. I den nevnte ura er det graver vest for rasteplassen. Rasteplassen er en svært populær rasteplass for bobilturister om sommeren. Murgiid - Gahperas er som nevnt en svært karakteristisk fjellformasjon med en fantastisk utsikt til Varangerfjorden. Ura på østsiden består dessuten av mindre skiferheller som er ettertraktet som materiale til kanting av blomsterbed og andre oppmuringer i hager etc. En kan derfor forvente at vegen benyttets hyppig både av turister og lokale, noe som også bekreftes av kjøresporene i ura. På sørsiden, vestsiden (foto 75) og nordvestsiden (foto 76) av Murgiid - Gahperas fantes dessuten flere spor etter nyere oppmuringer og aktivitet som oppmurte bålplasser, engangsgriller etc. Det ble observert graver (foto 55 og 56) langs sørgrensa av ura på østsiden av Murgiid - Gahperas . Urgraver ble også observert i sørkant av ura på østsiden av Murgiid - Gahperas . Ura under den bratte bergveggen mot sør besto av grove heller. Her ble det også observert graver (foto 58).På den øverste terrassen under sjølve Murgiid - Gahperas lå det tre graver (røyser) ut mot sørkanten av terassen og ellers noen graver lenger inn på terassen. Under et bergutspring like ved så det ut til å ha vært ei grav (foto 60). På en terrasse på vestsiden av Murgiid - Gahperas ligger en stor steinblokk. Rundt denne finnes rester av ei oppmuring som sannsynligvis kan være rester etter ei grav (foto 70-72). Her fantes også en nyere oppmuring. Til sammen ble det observert ca 17 graver innafor Murgget. Nede ved vegen var det urgraver i skiferur ovenfor og nedenfor vegen. På nedsiden av vegen ble det her sett minst 5 urgraver. Området nedenfor vegen er sårbart, men er lite tilgjengelig fra vegen siden det ligger under ei bratt skråning. På øversiden av vegen lå det minst 2 urgraver (foto 80). Mange av skiferhellene her var snudd med lavsiden ned. Det totale antallet urgraver vil kunne forhøyes betydelig om en foretar en detaljregistrering av området.
2024: Urgravene sør for E75 er skilt ut i egen lokalitet id323832, og sørlig grense av id89560 er derfor justert.
Fornminne: Gravrøys, klart markert og tydelig. Bygget hovedsakelig av kuppel. Toppen er avflatet og overflaten har mindre merker etter utkasting. Mose- oglyngdekke, men mye av steinmassen synlig. Mål: diameter ca 4 m, høyde 0 0,4 m.