Kvadratisk men noe usymmetrisk kullgrop med ujevn voll i nord. Stein synlig i østre nedskjæring. Gropa er innrast i vest. Indre diameter: 1,7 m. Dybde: 0,45 m.
Fornminne 1-?: Tuftene er oppmålt av H.E. Lund i 1963. Lund fikk opplysningene om tradisjonen at flyttsamene skulle ha hatt bosted her av daværende eier Christian Wol. Ved registreringen i 1977 kunne ikke tuftenes sees, men ca 150 m ØSØ for plassen der tuftene skulle ligge, er det ei åpen slette. Den er beskrevet av H.E. Lund som reinhage. Sletta er ca 16 m i diameter.
Rund kullgrop med lav voll i vest og nord og innrast nedskjæring. Det er lite kull i gropa, men trolig uttrekk mot sør-sørvest. Gropa er overgrodd av einer, småbjørk, gress og lyng. Indre diameter: 2,4 m. Dybde: 0,5 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Skoltesamsik boplass. Lokalitet med marinarkeologisk potensiale.
2015: Geometri lagt til. Ikke kontrollert i felt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Skoltesamisk boplass. Stedet kan ha marinarkeologisk potensiale.
Området ligger innenfor et område som er prioritert i museets forvaltning av kulturminner under vann. Seilingsbeskrivelser fra 1560 (Benedicht: 117) og sjøkart fra 1584-5 (Waghenaer) vitner om at Møvig, også betegnet som Gamle Flekkerøy Havn, fra gammelt av er kjent som en særdeles god naturhavn. Beyer forteller således i 1567: 'Vdi Stauanger stict ligger den vide berømte haffn Fleckerøen, vdi huilken naagle tusende skibe aff atskillige Nationer imellem aar oc dag sig der forsamler'. Og Claussøn skriver i 1727 om ¿den navnkundige havn Fleckerøe hvilken er den almindeligste havn i denne Søndre part udi Norrige for alle Skib som i Vestersøen seigle hvad heller de ville Øster eller Vester¿. Bildet av Møvig som en viktig havn har senere blitt forsterket, da NSM ved en rekke anledninger har registrert kulturhistorisk materiale, fredet eller vernet etter kml §§4 og 14, i området. Bla er det ved to anledninger funnet bronsekanoner i området, hvorav den ene som i 1999 ble funnet rett Ø for det nå omsøkte tiltaksområdet. I 1971 arrangerte NSM i samarbeid med Vest Agder Fylkesmuseum og Kristiansand dykkerklubb, en havneundersøkelse i Møvik havn hvor det ble avdekket større områder med kulturelle avsetninger (se NSMs årbøker for 1971 og 1972). De historiske kilder, systematiske undersøkelser og det store antall innkomne løsfunn fra dette området, vitner om stedets potensiale og betydning. Det finnes kulturhistorisk materiale spredt over hele tiltaksområdet, og vitner om bruk gjennom flere hundre år. I tillegg til de spredte gjenstandene, ble det påvist tre større konsentrasjoner av gjenstander. Det ble tatt opp eksempler på artefakter fra Funnområdene 1 + 3. Det ble forsøkt tatt opp eksempler som var spesielt godt egnet for å kunne gi en nærmere datering av materiale. På denne måten fikk vi bla en krittpipekronologi fra 1600- til 1800-tallet. Et fint funn var en del av en sen 1500-talls Bartmannskrukke fra Frechen. Det ble også påvist mye ballaststein, for det meste flint, på flere områder og da spesielt i Funnområde 3. Selv om det var flere konsentrasjoner med ballast-flint, virket det som om det var ballast som var dumpet. Det ble ikke påvist rester etter skipsvrak i tiltaksområdet. Gjenstandsmaterialet kan derfor sies å være ganske typisk for seilskutehavner, dvs mye keramikk og steintøy, glass, ballaststein, krittpiper og dyrebein.
Området ligger innenfor et område som er prioritert i museets forvaltning av kulturminner under vann. Seilingsbeskrivelser fra 1560 (Benedicht: 117) og sjøkart fra 1584-5 (Waghenaer) vitner om at Møvig, også betegnet som Gamle Flekkerøy Havn, fra gammelt av er kjent som en særdeles god naturhavn. Beyer forteller således i 1567: 'Vdi Stauanger stict ligger den vide berømte haffn Fleckerøen, vdi huilken naagle tusende skibe aff atskillige Nationer imellem aar oc dag sig der forsamler'. Og Claussøn skriver i 1727 om ¿den navnkundige havn Fleckerøe hvilken er den almindeligste havn i denne Søndre part udi Norrige for alle Skib som i Vestersøen seigle hvad heller de ville Øster eller Vester¿. Bildet av Møvig som en viktig havn har senere blitt forsterket, da NSM ved en rekke anledninger har registrert kulturhistorisk materiale, fredet eller vernet etter kml §§4 og 14, i området. Bla er det ved to anledninger funnet bronsekanoner i området, hvorav den ene som i 1999 ble funnet rett Ø for det nå omsøkte tiltaksområdet. I 1971 arrangerte NSM i samarbeid med Vest Agder Fylkesmuseum og Kristiansand dykkerklubb, en havneundersøkelse i Møvik havn hvor det ble avdekket større områder med kulturelle avsetninger (se NSMs årbøker for 1971 og 1972). De historiske kilder, systematiske undersøkelser og det store antall innkomne løsfunn fra dette området, vitner om stedets potensiale og betydning. Det finnes kulturhistorisk materiale spredt over hele tiltaksområdet, og vitner om bruk gjennom flere hundre år. I tillegg til de spredte gjenstandene, ble det påvist tre større konsentrasjoner av gjenstander. Det ble tatt opp eksempler på artefakter fra Funnområdene 1 + 3. Det ble forsøkt tatt opp eksempler som var spesielt godt egnet for å kunne gi en nærmere datering av materiale. På denne måten fikk vi bla en krittpipekronologi fra 1600- til 1800-tallet. Et fint funn var en del av en sen 1500-talls Bartmannskrukke fra Frechen. Det ble også påvist mye ballaststein, for det meste flint, på flere områder og da spesielt i Funnområde 3. Selv om det var flere konsentrasjoner med ballast-flint, virket det som om det var ballast som var dumpet. Det ble ikke påvist rester etter skipsvrak i tiltaksområdet. Gjenstandsmaterialet kan derfor sies å være ganske typisk for seilskutehavner, dvs mye keramikk og steintøy, glass, ballaststein, krittpiper og dyrebein.
Kvadratisk kullgrop med lav voll og klar nedskjæring. Overvokst av noe småbjørk og gress. Stein i østre nedskjæring og i bunn. Ytre diameter: 4,4 m. Indre diameter: 3,2 m. Dybde: 0,8 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass. Stedet har marinarkeologisk potensiale.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Samisk boplass. Marinarkeologisk potensiale.