Beskrivelse fra lokalitet:
Avgrensning av middelalder bygrunn. Reg.dato referer til digitaliseringsdato.
Ut fra sagatradisjonen ble Nidaros grunnlagt av Olav Tryggvason i år 997. Restene av middelalderbyen ligger i dag under sentrale deler av Trondheim og er et sammenhengende, automatisk fredet kulturminne.
Middelalderens Nidaros lå på Nidarneset, langs vestsiden av Nidelvens utløp i Trondheimsfjorden. Vannivået i begynnelsen av middelalderen var flere meter høyere enn i dag og sammen med landhevning og utfyllinger vokste byområdet gradvis ut langs med strandlinjen. Med sin beskyttede havn var Nidaros helt fra begynnelsen av viktig for handel og sjøfart. Allerede på 900-tallet lå en bosetning med havn langs den vestre elvebredden. Beboerne der drev med håndverk og handel.
Kongemakten sto sentralt i den tidligste utviklingen av byen og kongsgårdene avløste hverandre i løpet av 1000-tallet. Olav Tryggvassons kongsgård fra ca. 997 ble bygget ved en bukt av elven. Kongsgården brant i 1015 men ble gjenreist av Olav Haraldsson. Senere kongsgårder lå andre steder i byen.
Etter at Olav Haraldsson ble erklært som helgen i 1031 ble Nidaros kirkehovedstad i Norge. Erkebispesetet ble opprettet i 1152/53 og byen ble et av Nord-Europas viktigste pilegrimsmål frem til reformasjonen i 1537. Erkebispegården er, ved siden av Domkirken, det best bevarte av middelalderbygningene i Trondheim.
Kirkelige byggverk satte preg på bymiljøet. Det kan ha vært opp til 25 kirker og kapeller i byen, de fleste bygget allerede på 1000- og 1100-tallet. Ved siden av domkirken var det kloster- og hospitalskirker, vanlige sognekirker samt kirker eller kapeller knyttet til de ulike kongsgårdene og bispegårdene. Tre eldre kloster lå utenfor byen, Nidarholm, Bakke og Elgeseter kloster, men tiggermunkene; dominikanere og fransiskanere, bygde sine ordenshus og kirker inne i byen. Kun to middelalderkirker overlevde reformasjonen, Vår Frue kirke (Mariakirken) og Nidarosdomen. Flere av de gamle kirkestedene med sine kirkegårder er lokalisert gjennom graving i bygrunnen.
Bybebyggelsen i Nidaros fikk sin største utstrekning allerede på 1000-tallet. Gatenettet bestod av langgater (streter) parallelt med elva og allmenninger fra elva og opp i byen. Tomtene var lange og hadde kortsiden mot elva eller stretet. Bryggenes utvikling er kjent frem til slutten av 1100-tallet, men bryggene fra den senere middelalder er lite kjent. Byen har brent flere ganger og etter Svartedauden gikk byutviklingen i stå og folketallet falt til ca.1500 innbyggere i 1520, kun halvparten av det folketall som er anslått for år 1300.
Restene av middelalderens bybebyggelse ligger lag på lag, tett innpakket i ulike typer avfall og jordmasser som har samlet seg opp eller blitt påført gjennom tidene. Slike avsetninger blir kalt “kulturlag”. Jevn fuktighet og fravær av oksygen gjør at organisk materiale som tre, lær, tekstil og bein kan bevares i kulturlagene. Restene av middelalderbyen trues i dag av gravearbeider i forbindelse med forandringer i infrastrukturen og ved husbygging. En trussel på lang sikt er senkningen av grunnvannsnivået som kan medføre at middelalderens kulturlag tørker ut og at de til nå bevarte restene av trehus og gjenstander blir ødelagt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Middelalderens bygrunn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Brattholm. Skøyte. Senket av sitt eget mannskap 30. mars 1943. Jan Baalsrud var på tokt langs norskekysten sammen med en rekke andre motstandsfolk. 4 av dem fra kompani Linge. Båten ble sprengt av motstandsmennene og gikk ned. Vraket en viktig del av norsk og nordnorsk krigshistorie.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Skøyte. Senket av mannskapet i 1943 i Toftefjord. Dykkere har gjort funn av håndvåpen, signallampe, tresko, pengebok, smørepumpe og fiskefat.
Fornminne 1-2: Gravhauger. Fjernet under byggingen av Rv 19. Gravkammrene lå like ved siden av hverandre og var murt opp av stein (lengde ca. 2 m, bredde 0.5 m). Over var lav steinhaug. Det ble ikke funnt noen gjenstander.
Beskrivelse fra lokalitet:
Skipsformet ballastrøys, lengde ca. 17 m og bredde ca. 5 m. Under denne er det rester etter et skrog av tre. 2 ankere,ca 200 teglstein (ballast), krittpiper, 20-30 kanoner. Antagelig 1700-tallet. Nieroth, se Bakkevig
Beskrivelse fra Enkeltminne:
FArtøyrester. Kanoner. Ballast. Flaske (fragment). Teglsteiner kan være ballast. Antagelig 1500 tallet. Aug. 1984 rapporterte Torstein Ormøy om hærverk, hvor en av kanonene var helt ødelagt. H. Hamre anmeldte saken til politiet. For å redde restene, ble Havhesten engasjert og tok opp kanonene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vrakrestene etter slagskipet Tirpitz. Bombet under 2. verdenskrig, hugget etter krigen. Lite igjen av selve vraket, men vrakdeler, last, tilbehør og annet som var ombord ligger spredt ut over et stort område.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tysk slagskip. Bombet av britiske fly 12. nov. 1944.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vraket av D/S Dronning Maud. Hurtigrute senket under krigshandlingene april-mai 1940. Vraket er 70 m langt og ligger med baugen i peiling 120 gr.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hurtigrute senket under krigshandlingene april-mai 1940. Vraket er 70 m langt.
På rygg som heller noe mot sør, rett øst for tørrlagt bekkefar. Markert i terrenget, tydelig og kraftig voll mot øst, sør og vest. Rund med flat bunn. I ytterkant av voll i sør er steiner synlig, kan være rester av oppmuring. Påvist kull nede i grope. Det kunne ikke påvises slagg i nærområdet. Ytre diameter: ca. 7 m, indre diameter: 4,5 m, dybde: 1,0 m. Opptakt 2011, blå deteksjon fra NR.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnområde, havn kontekst. Diverse keramikk. Blant annet fragmenter av krukker, teglstein, porselen med mer.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diverse keramikk, blant annet fragmenter av krukker, teglstein, porselen med mer.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gjenstandsfunn, skiferkniv.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Enegget skiferkniv av grønnskifer, type Gj.49, 14 cm lang, derav skaft 6,5 cm, 2,7 cm bred, 0,5 cm tykk. Bladets rygg er sagtannet, og på undersiden av skaftet er det to hakk, et nær skaftenden og et i overgangen til eggen. Kniven er belagt med rosafargede kalkalger og perleormeganger.