Lokaliteten består av en kokegrop funnet under sjakting. Lokaliteten ligger inne i en innhegning som er blitt brukt som ridebane. F1 Kokegrop: Mål: ca. 107 cm i diameter. Kokegropa er tilnærmet rund i formen med til dels mye kull og skjørbrent stein synlig i overflaten. Kokegropa ligger i en innsving i berget, slik at den ligger direkte på berg i N og i V, men i dypere jordsmonn i S og Ø. Strukturen er godt markert og tydelig.
Beskrivelse fra lokalitet:
Spredt vraklokalitet med 3 anker, murstein, keramikk og trekonstruksjoner av store eikespant og hudplank. Dette er muligens vraket av De Lexington som forliste i 1709.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Spredt vraklokalitet i kupert landskap. Lokaliteten ligger mellom bergraviner mellom 15- 20 meter vanndyp.
Fornminne 1: Gammeltuft, rund, tydelig i terrenget, godt markert. Diam. 4,5 m vollens bredde ca. 0,8 m. Høyde 0,3 m. Gressbevokst som terrenget ellers.
Gravhaug bygd opp på toppen av naturlig bergnabb. Forholsvis rund og kuplet, men med noe ujevn form, utflytende i vestre del. Bortsett fra mot sør flukter haugen med sidene på den naturlige toppen. Stein stikker opp gjennom torva, særling i østre del. Diameter ca. 9 m, høyde ca. 1,5 m. En mast står innenfor sikringssonen, ca. 2 m fra foten av haugen i nord. Kjørespor og en mindre skade på toppen av haugen.
Kronen av bergryggen, i kanten mot ØNØ; lagt direkte på berget: Fornminne: Rundrøys av middels, noe stor bruddsein, enkelte mindre rundkamp. Klart markert, noe overgrodd, men likevel godt avgrensede kanter. Tydelig i terrenget. I kanten mot NØ, sirkelformet varde med flat topp, av stein fra røysen, bygd i nyere tid. Mål: diameter 0,7 m, høyde 0,6 m. Mindre fordypning i sentrum. Avflatet topp. I sentrumspartiet, orientert NV-SØ murede steinrekker, rektangulær form. Synes å være fundament til mindre bygning. Tydeligvis nyere konstruksjon. Røyssidene dekket av frodig lyngtorvdekke, mose og lav. Sentrumspartiet ikke vegetasjonsdekket bortsett fra noe sortbrunt lav. Mål: diameter 10 m, høyde 0,9 m.
Broforbindelse med tvergående palisadesperring fra tangen som løper fra fastlandet og ut til holmen. Det er tidligere registrert brolegning i tangens lengderetning. Palisaden dateres til 1500-tallet.
Fregattskipet Perlen ble funnet ved et øvelsesdykk ved Ladehammeren, Korsvika i Trondheim. Skipet var opprinnelig engelsk og het tidligere Delamere. Skipet forliste i 1781, og det vites lite om skipets historie før 1780. Det ble gjort funn av skipskonstruksjon og store mengder gul tegl fra Holland.
Tradisjonell martnassplass ved Nærøya. Handelsvirksomhet avsluttet i 1870. I sundet ble det funnet gjenstander av keramikk, steingods, løkflasker, drikkeglass, rødgods og krittpiper. Eldste funn dateres tilbake til 1400-tallet og er av tysk opprinnelse. Det er dykkeforbud i Martnassundet.
På små bergrabber langs ryggen av draget: Fornminne 1-6: 6 fornminner hvorav 3 rundrøyser, 3 rundaktige steinlegninger. Steinlegningene markerer feltets endepunkter mot Ø og mot SV, de tre rundrøysene sentralt i feltet på de mest markerte, fremstikkende bergrabbene. Alle lagt direkte på berget. Særlig røysene synes å utnyte knattene godt. Byggemateriale, mindre og middels bruddstein, enkelte rundkamp. En del heller av størrelse som en middels bruddstein, brukt som fyllmateriale. Klart markerte med unntak av den Ø-ligste steinlegning, som er meget overgrodd. Alle bortsett fra denne trer godt frem i terrenget. En del mindre bruddsein i kantene, særlig der berget skråner nokså bratt, er utrast, og gjør kantmarkeringen noe uklar. Særlig gjelder dette de to SV-ligste steinlegningene. Røysene har en jevnt buet form, steinlegningene ganske flate. De to SV-ligste med svakt antyning til forhøyning i midtpartiet. Den Ø-ligste av røysene har en liten bautastein stående noe NV-hellende, i sentrum. Mål: lengde 0,7 m, bredde 0,18 m, tykkelse 0,04 m. Alle gir inntrykk av å være urørte, men ved nærmere undersøkelse trer frem tydelige spor av rektangulære fordypninger som senere er igjenkastet. Dette gjelder minst to av røysene samt muligens en av de SV-ligste steinlegninger. Trolig er dette spor av Th. Petersens gravninger på Helgebostad i 1909 hvor brente bein ble funnet i en rekke røyser på N-del av øya. Det foreligger ikke opplysninger om funn av gjenstander fra disse utgravninger og de registrerte ansamlinger med brente bein, er ikke stedfestet. Den Ø-ligste seinlegningen ligger på kronen av mindre, lavereliggende knaus ØNØ for hovedfeltet. Den skiller seg også ut ved å være megt overgrodd av lyng, lav og mose, noe gress. De øvrige sparsomt dekket med bunnvegetasjon, noe småklynger, lav og mose i sider og enkelte steder på sentrumspartiene. Steinmaterialet trer overalt tydelig frem såvel i kanter som sentrum. Selve ryggen av draget er forøvrig ikke skogkledd eller dekket med småvegetasjon. Noe kratt og småbuskas i kanten av den Ø-ligse av røysene. Røysene: diameter 3,5 - 5 m, høyde 0,45 - 0,6 m. Steinlegningene: diameter 2,2 - 3,2 m, høyde 0,2 - 0,35 m.