BJØRKE (?), gnr. 82/5 Jensane av 82 Skåla (Kvinnherad sogn). I 2004 ble det dokumentert en hittil ukjent (?) kirkegård på bnr. 5 av gnr. 82 Skåla, om lag 200 m ned/sør for steinkirken på (82/1) Skåla (Birkenes 2004). Det ble ikke avdekket tilstrekkelige arealer til å kunne påvise en tilhørende kirketuft, men det må holdes for sikkert at en slik finnes. Åkerstykket der kirkegården ble funnet kalles Kyrkjegarden. Det bør kunne holdes for tilnærmet sikkert at dette kirkestedet er identisk med det som er omtalt av biskop Neumann i 1826: ”På Gaarden Skaale, hvor den nærværende Kirke staaer, har den ældre Hovedkirke staaet paa en anden Tomt, som endnu tydelig kan sees, saavelsom Levningerne af Kirkegaards-Hegnet” (Neumann 1826, ref. i Havnelid 1988:140). Kan denne kirken nærmere identifiseres? Fra skriftlige kilder er det i tillegg til kirken på Skåla kjent kirke i middelalderen på (85) Mæl (BK reg.). Videre nevnes Biorku kirkia med sogn i to brev tidlig på 1400-tallet (DN I:570, VI:380). Her omtales gårdene (gnr. 87) Hatteberg, (86) Eik og (83) Vang å ligge j Biorku kirkiu sokn j Kwinherade. Dette er gårder som alle ligger tett ved (82) Skåla. Også rundt 1600 finner vi Birke kircke sogen nevnt i så vel fortegnelsen over katedratikum som i fortegnelsen over inntekter (JBB 74, 204). Hvorvidt det også her refereres til den nyoppdagede kirken, eller om Bjørke-navnet da var glidd over på kirken på Skåla er vanskelig å avgjøre uten en datering av brukstiden for den nyoppdagede kirkegården. Ifølge Rygh derimot, med referanse til Kraft (IV:493), skal Kvinnherad kirke ha vært kalt Bjerkevoll kirke (jf Neumann 1836:272: ”Bjerkevolds Kirkegaard”), og han mener derfor at Biorku/Biorko kun er et annet navn på Skåle kirke og sogn, og han viser til en bjerkebevokst høyde rett ovenfor kirken og som rundt 1900 ble kalt bj`ørke (NG 42). Trolig tar Rygh her feil. Dersom Bjorku, slik Havnelid (1988:141f) antyder er det opprinnelige navnet på den storenheten som Skåla er utgått av, og som nå er et tapt navn, kan det utmerket godt være at navnet er blitt hengende igjen ved et nå ubetydelig bruk. Neumann omtaler den i hans tid nedlagte kirken som ”den ældre Hovedkirke”, altså at det har vært to kirker på nåværende (62) Skåla. Det blir uansett en unødig forenkling å forutsette er det kun har vært én kirke på Skåla, når så vel tradisjon som skriftlige kilder antyder to kirker på gården. Den nyoppdagede kirken kan ha vært sognekirke med lokalt sogn, jf de nevnte diplomer, mens steinkirken på Skåla kan ha vært fylkeskirke og hatt fylket som sogn. Muligens har også kirken på Bjorku vært bygd i stein, da lokal tradisjon hevder at stein også fra denne kirken skal være benyttet til byggingen av hovedbygningen på Rosendal (NK 153 med referanse til biskop Neumann 1826). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Beskrivelse fra lokalitet:
KHM 2010
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1 Kokegrop Mål i flaten 140 x 130 cm Ujevn i formen. Massen er kullholdig med mye skjørbent stein, både nevestore og større stein. Nedgravningen ligger umiddelbart under matjordslaget. Det ble ikke tatt ut kullprøve da det ikke er noen synlige konsentrasjoner av kullbiter i flaten.
Jernvinneanlegg med en kullgrop og slagghaug med tappeslagg. I slak skråning med tett granskog. Kullgrop: sirkulær, voll rundt hele. Ytre dia: 7,0 m, indre dia: 4,2 m, dybde. 0,9 m Slagghaug 2 m VNV for kullgrop, ca 5 m lang , ca 3,5 m bred.
På lite, Ø-V gående svaberg, N-del av mosebevokst bergdrag: Fornminne: Rundrøys av middels og små rundkamp, og noen få større bruddstein. Klart markert og tydelig i terrenget. Noe Ø for røysas sentrum, veltet steinblokk (lengde 1,20 m, bredde 0,30 m, tykkelse 0,25 m). I V kant, oppmurte stein, er i senere tid brukt som fundament for oppreist stolpe. En del mindre rundkamp delvis rasert mot N og Ø. Sentrum tydelig utrast, flat form. Lyng og mosedekket, særlig langs ytterkantene. Mål: diameter 7 m, største høyde 1 m mot N.