Inntil NV-foten av en bergknaus med flat topp og med stupbrattvegg mot NV:Dyp grop som synes å høre til et bekkefar som følger NV-foten av knausen. Det er vanskelig å få et inntrykk av gropen pga den tette,frodige vegetasjonen og fordi bla et bilvrak, et treskeverk og annetrask er delvis veltet ned mot den. Iflg Bjørn Brathagens mor, Berta Brathagen, skulle gropen være en "ulvehole". Den er imidlertid en naturdannelse, gravd ut av bekken. Det kunne tenkes at gropen var blitt benyttet som en dyregrav, men det synes lite rimelig å finneet slikt anlegg på dette sted. Kølle av bergart og med skafthull funnet i nærheten av X06. Denne er nå oppbevart på Kudde skole. Funnet av Berta Brathagen, Bratt-hagen, 3250 Larvik.
3m SV for V-foten av rabben, på den ellers steinfrie marken: NØ-SV-orientert tilnærmet rektangulær ansamling flate rettkantede heller. Lengst NØ to parallelle heller reist på høykant - noelutende mot NV. Lengst SV en liggende helle som kan virke som avslutning. Noe spredt ligger en god del heller som i hovedsakfølger et rektangulært grunnplan.L 2,5m, br 0,7-0,8m. Man har antatt at dette er en hellekiste, men slik steineneligger i dag kan dette ikke bekreftes. Jorda forøvrig er helt steinfri unntatt en blokk av samme steintype, 4m NØ for ansamlingen. Steinene kan være forsettelig bragt til stedet, men det er høyst tvilsomt om de er å anse som fornminne. Se skisse.
Innenfor området er det ved maskinell sjakting registrert en lokalitet med syv kokegroper, tre stolpehull, to kullholdige strukturer og fem mulige kulturlag, og i utmarka ble det registrert en gravhaug og en rydningsrøys. Det ble analysert to C14 prøver fra en kokegrop og et kulturlag som henholdsvis ga dateringer fra midten av jernalder, og fra overgangen mellom merovingertid og vikingtid. F1: Mulig stolpehull Ca. 40 x 15 cm. Oval, noe ujevn form.Orientert Ø/V. Består av mørkere siltig, kullholdig humus, omgitt av lys leire. Strukturen har lite trekull, og dette er veldig fragmentert. F2: Utgår F4: Mulig kokegrop Ca. 110 x 80 cm. Uklar avgrensing og markering. Består av mørk gråbrun trekullholdig siltig masse, omgitt av fin lys leire. F3: Mulig kokegrop Ca. 70 cm, orientert Ø/V. Tilnærmet rund, men går inn i sjaktkant i N. Består av mørk gråbrun, trekullholdig silt med noen få skjørbrente stein, omgitt av lys siltig leire. F5: Mulig kokegrop 50 x 50 cm, men går inn i sjaktkanten i S. Uklar markering. Består av mørk brun kullholdig silt, med en del små varmepåvirkede stein i ytterkant. F6: Kullholdig lag Går inn i sjaktkanten i sør, men strekker seg 8 meter i retningen Ø/V. Ligger i forbindelse med F4 og F5. F7: Kokegrop Diffus markering og uklar form. Består av lys grå, fet humus og silt i moreneavsetning F8a: Kulturlag 35 cm dypt kulturlag som ligger i liten helling mot øst. Består av kullholdig morenesand. Strekker seg 8 meter i retningen Ø/V. F8b: Kulturlag 21 meter langt kulturlag på flaten i forlengelsen av struktur F9, mot øst. Består av meget kullholdig siltig leire med noen spredte skjørbrente stein, omgitt av en lys siltig leire. Snitting viste et markant kullholdig lag som er ca. 60 cm dypt. C14 analyse har datert kullet til 700 tallet. Lengst i øst grenser kulturlaget til strukturen F10. F9: Mulig kokegrop Ca 2 x 1 m, men går inn i sjaktkant i sør. Tydelige hjørner, trolig rektangulær form. Består av mye trekull i mørk gråsort fet, siltig masse. Ingen skjørbrente stein i overflaten. Ligger i skjæringspunktet mellom kulturlag F8a og b. F10: Kokegrop 80 cm diameter, tilnærmet rund. Ligger i lys, fin moreneavsetning. Består av gråbrun sand med biter av trekull og små skjørbrente stein. Snitting viste at strukturen har en ujevn avrundet bunn, dybden er 30 cm. F11 og 12 : Utgår F13: Mulig kulturlag Strekker seg ca. 15 meter retning Ø/V, går inn i sjaktveggene. Ligner R2-F8b, men virker mer utvasket. Består av kullfragmenter, humus og et par skjørbrente stein. F14 og 15: Utgår F16: Stpolpehull Se F17 for beskrivelse F17: Stolpehull 28 cm diameter. Består av mørk gråbrun sandblandet humus med trekullfragmenter. Ikke nok til kull prøve. Ca 20 cm dypt, avrundet form i bunn. Ligger ca 30 cm nord for F16. F19: Kulturlag Ca. 40- 50 cm dypt. Kullprøve tatt. Funn av moderne glass og porselen i overflaten gjør strukturen usikker som fornminne. Kulturlaget ligger mellom to åkerholmer, og kan følges i 10 meter i hellende terreng. Ligner kulturlag F8as beliggenhet, men massene er mer like F8b. F18: Utgår F20: Kokegrop 1 m. x 60 cm. Mørkere masser i lys, grov leirblandet sand, ca 20 cm NV for F21. Inneholder en del biter av trekull og skjørbrent stein. Kullprøve er tatt. F21: Kullflekk Ca.3,5 meter x 20 ¿ 40 cm bred. Orientert ØV. Langstrakt, buet (mot NØ) struktur med trekull og skjørbrent stein. Diffus avgrensing og markering. F22: Kulturlag Område med kullflekker og skjørbrent stein. Ca. 13 x 15 m. Mest sannsynlig kulturlag med en eller flere ødelagte strukturer. F23: Bunn av kokegrop 110 x 60 cm. Oval, orientert NV/SØ. Kullspettet humus med noen skjørbrente stein i overflaten, beliggende i brun morenesand. Snittet, SØ del utgravd. 13 cm dyp. Kullprøve er tatt. F24: Gravhaug Rundhaug. Steinblandet jordrøys beliggende på liten nordøst/ sørvest orientert morenerygg. Størrelse:ca 10 meter i diameter. Høyde: ca 1,2 meter, men synes høyere på grunn av berget den ligger på. Klart markert. I overflaten er det endel synlige runde steiner i dimensjon: 10-30 cm. Steinene befinner seg hovedsakelig på toppen av haugen, og i ytterkant av foten. Synes urørt. Bevokst med gammelt grantre. I alle retninger rundt moreneryggen er det flate partier ( mulig gamle dyrkningsflater. Nærmeste rydningsrøys er F25, ca. 45 meter sørvest for haugen). Dårlig sikt fra flaten på grunn av løvskog og kratt. F25: Rydningsrøys 2 x4 m. Flat røys med små strandrullede stein i størrelsen 5- 10 cm. Overgrodd. Beliggende på østenden av mulig dyrkningsterasse ved skogsbilvei ved Hogstadbråtan.
Funnkartet nr. 1. Funnstad for B 10677, tverregga steinøks. Funne i fjøra i Sanden eit par hundre meter aust for brua til Lerøy. Tilvekst i U. B. Årbok 1953. Museets hovedkatalog: tverrøks av mørk grønnstein med sterkt hvelvet eggflateside og flatere ryggside. Den ene smalsiden er distinkt, men den ene kanten noe avrundet; den andre smalsiden er mer uklar p. gr. av en gang i steinen. Tverrsnittet er derfor ovalt. Frontsnittet smalner noe mot nakken. Øksen er slipt over det hele, men ikke i nakken, der hoggemerkene møtes i en "egg", og hoggearr står igjen ellers og. Eggen er en del skadd. Formen kan vel kalles vestlandstype, men har sterke drag av vespestadtypen. Fargen er den vanlige for fjærefunn. 8,5 cm lang, 4,5 cm brei. Funnet i fjæren på Bergsvik, Austrheim s, Lindås p, Hordaland, gnr. 157, under arbeid på vegen til Lerøy, på Sanden et par hundre meter fra broen til Lerøy. Der var leir-grusblanding. Det er ukjent hvor djupt øksen lå. Gave fra Helge Bertelsen, Laksevåg.
B 199 - Tverregga steinøks. Katalog: Lorange 1875 s. 20. Uviss kartfesting. Museets hovedkatalog: liden Meisel af Serpentin eller grøn Lerskifer, tilsleben og med skraa, skjæv Eg, 2 Tom. lang og vel 1 Tom. bred; f. paa Bjergsvik i Østrem S., Lindaas Pgd.
Funnkartet nr. 2. Funnstad for B 8128 og B 11631, klebergryte frå yngre jernalder, kljåsteinar, fiskesøkk, rullestein med grop. Funne i torvmyra 30 m vest for brua over Kvennhuselvi, 1/2 m djupt. Tilvekst i B. M. Årbok 1930. Upublisert. Museets hovedkatalog, B 8128: Fund fra Fonnes, Austreim s., Lindås pgd., Hordaland, g.nr. 131, br.nr. 8. a. To kljåstein av kleber,[Rygh fig.437]R. 437. Den ene er avbrutt i hullet. b. Et halvt fiskesøkke av kleber, formen langstrakt oval. c. Stykke av klebergryte,[Rygh fig.729]R. 729, med sotflekker. Største dimensjon 10,7 cm Sakene, som er funnet ti tommer dypt i jorden, må antas å skrive sig fra en hustuft. -Gave fra Johan Fonnes. (8128). Museets hovedkatalog, B 11631: Rullestein av kvartsitt med en grunn grop på den ene bredside. På den motsatte side og langs kantene knusemerker. Påbegynt emne til skafthullkølle ? 7 cm lang. Gropen er opptil 3,2 cm i diameter og 0,8 cm dyp. Funnet på Fonnes, Austrheim s. Lindås p., Hordaland, gnr. 131, bnr. 8 i en torvmyr i utmarken, 30 m V for broen over Kvernhuselvi, en halv meter dypt. Samme sted fantes B 8128. Gave fra Gustav J. Fonnes, Fonnes, ved student Einar Lygre.
Området består av en liten utstikkende, slakt sørhellende flate som ligger rett sør for veifaret R4, der dette deler seg. Ytterst på flaten ligger F1. Fra flaten knekker en bratt skrent mot sør, ned mot en fuktig dalbunn. I denne skrenten ligger F2, og rydningsrøysene F3 og F4 ligger nede på en flate i dalbunnen. F1: Gravhaug Ca 6 x 3 meter. Oval form. Høyden er ca 70 cm, men beliggenheten ytterst mot skråning i sør gjør at den virker høyere. Noen runde steiner i dimensjonen 15- 25 cm er synlige i overflaten i toppen av haugen og nedenfor på sørsiden. På flaten nordøst for haugen er det dumpet søppel, og undergrunnen rundt er omrotet av grevlinghi. F2: Veifar Ca. 30 meter, orientert Ø/V i bratt skåning ned mot myrlendt dalsøkk i sør. Oppbygget av stein og stokker i sørsiden. Veien er smal, gjengrodd og stedvis ødelagt. Den går forbi F2 på sørsiden, før den går bratt ned mot vest. F3 og F4: Rydningsrøyser To rydningsrøyser på østenden av mulig eldre dyrkningsflate, beliggende sør for R4 og beite på gårds- og bruksnummer 11/2,9, nede i et dalføre. Ligner hverandre. Ca 6 meter diameter, tilnærmet runde, røysen lengst sør er orientert mer nord/sør. Høyde: ca 20 cm. Består av runde steiner i størrelsen 10- 25 cm.
Veifar som stedvis har preg av hulvei, og i partier er oppbygget av stokker og steiner. Veifaret er innmålt kun innenfor planområdet, men kan følges videre både i nordøst ¿og nordvestlig retning. Lengde: ca 490 meter. Bredde: varierende, ca. 3,20 meter. Veifaret er aktivt i bruk som gang ¿og ridesti. I den vestlige enden, sør for veien, ligger det en eldre dyrkningsflate. Veien går langs denne i om lag 240 meter. Deretter er veien som en terrasse mellom en bergkolle i nord og en bratt skråning i sør, i en 100 meter lang strekning, før den deler seg og kan følges opp mot gårds- og bruksnr. 11/20 og ut mot jordekant på gårds- og bruksnr. 11/2 og 9.
Fornminne: Gammetuft, svært godt synlig og klart markert. Rund. Steiner synlige i hele veggen og i sentrum etter gruva. Inngang i N ca 1 m bred. Ytre diameter ca 6 m, veggens bredde ca 1 m, høyde 0,20 - 0,32 m. I en avsats langs siden av Hatten viser det fremdeles dype reintråkk som fører til området hvor tufta ligger.