Funnkartet nr. 1. Funnstad for B 10618, eja. beltestein. Funne på øya Stora Stongi nord for garden. Holmen er ubygd, men der har budd folk før. Steinen låg i ei myr 40 cm djupt. Tilvekst i U. B. Årbok 1952. Museets hovedkatalog: vakker beltestein av kvit kvarts, forholdsvis brei med spissoval form, noe buet etter lengden. Både under- og oversiden har djupe slitefurer etter ildstålet. Lengde 11,7 cm, største bredde 4,8 cm. Funnet ca. 40 cm djupt under torvskjæring i en myr av bjørnemose på Storestonga, en ubebodd øy i Fensfjorden, som er sameie under Toftegård av Kvalvåg, Austrheim s, Lindås p, Hordaland, gnr. 147, bnr. 1 og 2. Innsendt som gave av finneren, KARL SKILBRED.
Funnkartet nr. 1. Funnstad for B 11630, yja. klebergryte. Funne i Sjøgatna, bakken med sjøvegen til Gassevågen, 15 m frå vågen, 60 m nordvest for ein steingard. Museets hovedkatalog: randskår av bolleformet klebersteinskar med avrundet rett avskåret rand. Randpartiet er fortynnet i forhold til resten av karveggen. Største mål: 21 cm. Kardiameter ca. 30 cm. Største tykkelse: ca. 2 cm. Sterkt sotet over hele ytre karvegg. Funnet på Leikvoll, Austrheim s. Lindås p., Hordaland, gnr. 140, bnr. 7, i Sjøgatna, sjøvegen ned til Gassevågen. Skåret lå 15 m fra vågen, 60 m NV for en steingard. Gave fra Magnus Magnussen, Mastrevik ved student Einar Lygre.
B 6671, yja. skaftgryte av kleber. Funne 1 m djupt under flat mark nær ein hamar. Tilvekst i Oldtiden V, 1915. Uvisst kor gjenstanden er funne, men truleg i nærleiken av funnkartet nr. 1. Museets hovedkatalog: bolleformet gryte av klebersten med skaft, typen Rygh fig. 728. Skaftet er i gammel tid avbrukket i 11 cm. længde fra kanten og bruddet er glatt av slit. Meget sotet utvendig. Av udmerket fin klebersten og særdeles vakkert arbeidet. - Fundet paa Leirvaag, Austrheim sogn, Lindaas pgd. Søndre Bergenhus amt, 1 m. dypt under flat mark i nærheten av en berghammer. (6671).
Funnkartet nr. 1. Funnstad for B 8822, sigersvolløks frå steinalder. Funne i Straumsmyra vest for kaivegen, 20 m frå stranda ved naustet. Ho låg 2 fot djupt mellom fjørestein 1 fot over skjelsand. Staden ligg sers lågt. Tilvekst i B. M. Årbok 1936. Museets hovedkatalog: spissnakket grønnsteinsøks som Gjessing: Rogalands stenalder fig. 69, men forholdsvis lenger; arr efter tilhugningen sitter igjen over hele; eggen buet og noget skadet. Lengde 18,3 cm. Funnet på Leirvåg, Austrheim s., Lindås pgd., Hordaland, g.nr. 128, br.nr. 3, under dyrkning i en senkning mellem bergknauser, 2 fot under jorden, ca. 2 fot o.h.(?) og ca. 20 m fra strand; den lå blandt rund fjærestein i leire ca. 1 fot over et lag skjellsand. (8822).
Funnkartet nr. 1. Funnstad for B 8304, rettegga steinøks. Funne i Øppeshaugen, ein stad der det er nyare husmurar og andre murar midt i utmarka nå. Tilvekst i B. M. Årbok 1932. Museets hovedkatalog: eggstykke av steinøks av grå, kornet bergart. Eggen er rett og formen forøvrig minner mest om en større, tynn-nakket øks. Stykkket er nu 10,2 cm langt, tvert avslått øverst. På den ene bredside er et større flak avkløvet nedover fra bruddstedet; på den motsatte bredside sees små avspaltninger som om stykket var under omhugning til mindre redskap. Eggen viser spor efter bruk. Funnet på bruket Arnum av Lille-Lindås, Austreim s., Lindås pgd., Hordaland, g.nr. 152. Ved nydyrkning på en lokalitet som kalles Snekkevik fantes to omtr. 4 m lange steinmurer som løp parallelt med hverandre i langretning ut fra bakken i en avstand av vel 2 m. Mellem dem var jord og litt skjell. Øksen fantes mellem murene for 2 år siden. Gave fra Monrad Arnum. (8304).
Funnkartet nr. 1. Funnstad for B 11366, hjarteforma pilespiss frå steinalder funne i fjøra nedanfor Jansebrekka, der det er kasta utfor stein frå bøen ovanfor.
2020:Feltet ble oppdaget i 1938 på en østvendt bergflate av grå skifer. Her er registrert 55 figurer som domineres av hjortedyr (elg og rein), nise, kval, og en båt med strekfigurer til mannskap. Den største reinen måler 117 cm fra snute til bakre fot og er 1155 cm høg. Feltet ble universelt tilrettelagt i 2010 med trelagt sti, visningsplattform og informajonsskilt, universelt tilrettelagt. Jevnlig skjøtsel utføres med etanolbehandling to ganger i året.
Feltet ligger på en N-S gående og Ø-vendt bergflate. Feltet er omkransa av relativ tett bjørkeskog i Ø og V med lyng, mose og gressvekster rundt. Feltet er sterkt overgrodd av mose, noe som usynliggjør de fleste figurene. Figurene er oppmalt i 1994. Gjenfunnet ved registrering i 2000. De fleste figurene var dårlig synlige på befaringstidspunktet på grunn av gjengroing.
Funnkartet nr. 1. Funnstad for B 12044, heilag kvit stein frå folkevandringstid funne då dei grov kjellar inn under eit hus. Det må ha vore på gamletunet, nå på bnr. 17. Bilete: Christie 1842 pl. XIV fig. 3. Upublisert, men sjå Nicolaysen.