Løsfunn av meisel (skifer), funnet etter pløying av barna på gården Nyeng 86/4 for 30-40 år siden. Under besøket så det ut til å være ustrukturerte fordypninger på den dyrkede marka, men eieren, Aksel Ovesen, sa han aldri hadde funnet spor av bosetning. Skisse av meiselen i registreringen, lengde 10,8 cm, bredde 2,4 cm, tykkelse 1,4 cm, "stjerne"riper på begge sider.
På den nå oppdyrkede toppen skal det ha ligget en gravhaug, og oldsaker er innsendt herfra. I utskriftene står gjengitt et stort antall innsendte oldsaker. Det er imidlertid umulig å skille ut noen fra denne lokaliteten. Påvist og opplyst ved Lars Gjønnes' far.
På SV-brinken av "tungen" skal det iflg eierens opplysning ha ligget en gravhaug. Form og størrelse ukjent. På stedet står nå en høyspentmast, og haugen ble slettet da masten ble satt opp. 15m NØ for masten er jordet tettvokst med løvetann. På et skarpt avgrenset, halvsirkelformet område er bladverket dobbelt så langt som i omgivelsene, til tross alle plantene virker likt utviklet. Haugbunn? D 8m.
Hulvei A1 er til dels kraftig markert, og har opptil tre parallelle løp. Det er ca 10 meter mellom løpene. Profilen er klart U-formet. Hulveien starter i sør like nord for stien. Her er hulveien på sitt mest utydelige, men tre løp med ca. 10 meters mellomrom kan ses. Undergrunnen er her tørr og veldrenert (derfor mindre synlig?). Videre nordover blir løpene mer tydelige i terrenget; her er hulveien ca. 1,0 m bred og ca. 0,40 m dyp. Ca. 20 m Sfor høyspentledningen blir de tre hulveiløpene mer synlige. Her er undergrunnen mer fuktig og myrlent og bunnen av hulveien er dekket av vannsig. Bredden er her opptil 2,0 m og dybden ca. 0,40 m. Hulveiløpene fortsetter N-over til de er ca. 20 m S for grusveien.
Lokaliteten består av funn av 22 flintavslag samt 1 anleggspor. Utenom et flintavslag som ble funnet i løsmassen, er anlegget og de øvrige flintfunnene konsentrert til et 8x3 meter stort område. Anleggsporet består av et torvaktig fyllskift med spor av trekull. Et flintavslag ble funnet i toppen av anlegget. Ellers ble 19 av flintavslagene funnet innenfor et lite område i toppen av den gulbeige undergrunnssanden. Da de første bitene ble funnet, ble det skrapet forsiktig i undergrunnen med graveskje og flere flintbiter dukket opp. Det er trolig at dyrkningsaktivitet i området har ødelagt deler av steinalderlokaliteten, men at rester etter lokaliteten fremdeles er bevart i overgangen mellom dyrkingslaget og undergrunnen.
Fylkeskommunen gjennomførte arkeologiske registreringer i mai 2004. Påvist 2 kokegroper og 7 stolpehull, fordelt på 3 lokaliteter; Lok.1: 2 stolpehull (S5 og 6).Tydelige sirkulære flekker ca 30 cm diam. Lok.2: 2 kokegroper (S15 og 16). Ligger på jordets høyeste del, opp mot skogen og bergveggen i vest. Tatt 14C-prøve av S16 - dat til slutten av bronsealderen. Lok.3: 5 stolpehull (S10-14).Vest for åkerholmen. Sirkulære kullblandete flekker i undergrunnen .Lok. gjennomskåret av en dreneringsgrøft. Oversendt RA som disp.sak 14.03.05. Gravd ut av KHM 2007.