Beskrivelse fra lokalitet:
Hulvei.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jernverksveien har fått dette navnet fordi den knyttes til ferdsel i forbindelse med jernverket på Dikemark som ble starte opp her i 1697. I den østre enden er veien ca 0,3 m dyp, mens bredden i bunnen av veien er på ca 1,0m. Veien er lett å følge vestover, den blir dypere og dypere ned mot et bekkefar som veien krysser. Dett er hulveiens dypeste og bredeste parti. Ned mot bekken her går det også et parallelt veifar som er grunnere og smalere. På andre siden av bekken stiger terrenget igjen, og veien er meget tydelig. Veien er her opptil 1,6m dyp og bredden opptil 1,2m. Her er det også et smalere og grunnere sidefar. På toppen av denne skråningen flater terrenget ut, og her krysses den av en nyere traktorvei. Hulveien fortsetter her inn i en tettere skog og hvor sporet er mye vanskeligere å følge. Veien kan likevel følges fra til en større åpen plass, tømmervelte. Denne plassen ligger inntil en traktorvei som går nord-syd og som i nord går fram til den dyrkede marka sør for tunet på Poverud. På den andre siden av denne traktorveien blir hulveien igjen svært tydelig, idet terrenget faller av vestover mot et nytt bekkefar, Her er hulveien opptil 0,6m dyp og inntil 1,2m bred i bunnen. Her synes veien å ha fulgt bekkedraget/myrdraget noen meter mot nord. Her kan det ha vært en kavlbru. Ut av dette våte området går veifaret mot nordvest, her er veien ca 0,3m bred og 0,6 med dyp. Videre sees veien som en flate i en nordvendt skråning, før den igjen får hulveipreg som kan følges helt fram til en traktorvei nedenfor og nord for hytta Ulvegløtt. Den nye traktorveien har fjernet sporene av hulveien, men hulveien gjenfinnes ca 75m lenger vest. På den andre siden av et bekkefar her går hulveien sør for og parallelt med den nye traktorveien. Her er det også to hulveifar, det ene mye dypere og bredere enn det andre. hulveien kan følges fram til der den nye traktorvegen svinger skarpt mot nord i retning skogsbilveien som går fra Ulven gård i Lier til Kjenner koblingssatsjon.
Gårdsgrunn, 1, middelalder/nyere tid. Lengde ca. 30 m Ø-V, bredde ca. 30 m N-S. Høyde ca. 1,5 m. Dårlig markert, vanskelig å se, men sees p.g.a. tett vegetasjon. Potetland over gårdshaugen.
engst nord ligger det tre rydningsrøyser i utkanten av en flate som er ryddet for stein. Røysene har en uregelmessig form, overgrodd av mose og gress, ca. 0,5 høye, med en diameter på ca. 3 m. Nordvest for denne høyden og lavere i terrenget, ligger det et ryddet område med seks rydningsrøyser. Røysene er runde i formen, overgrodd av mose og gress, ca. 0,2-0,3 m høye, med en diameter på ca. 1,5 m. Fire av røysene ligger inntil berg på østsiden. På høydedraget sør i området ligger det en synlig rydningsrøys. Her er imidlertid rydningssteinen lagt inntil berg i lange rekker, slik at jordene har blitt ryddet for stein, uten at de har blitt lagt opp i typiske rydningsrøyser.
Ghattas Sayej og Snorre Haukalid (AFK), kontrollregistrerte lokaliteten 19. mars 2024 og målte inn alle enkelte kulturminnene.
Liten rund kokegrop med diameter på 40 cm. Består av kullholdig jord og en del skjørbrent stein. Mest skjørbrent stein i toppen. Dybde 12 cm, flat bunn. Kokegropa ligger i sjakt 3 sin østlige del.
Rund og liten kokegrop med diameter 40 cm. Den består av kullholdig jord og skjørbrent stein. Mest skjørbrent stein i toppen. Kokegropa er flat i bunnen og den er 12 cm dyp. Fornminnet ligger i den østlige delen av sjakt 3.