Midt i dyrket mark:Rundhaug. Av sand. Hele siden er avskåret ved bulldozering i 1-2mhøyde. Her fremkommer en noe gjengrodd, stupbratt skjæring rundtdet hele. Toppen noe ujevn, men ikke midtgrop. Bevokst med løvkratt,gress og en granbuske.D 10m, h 2-2,5m. Haugen var tidligere mye lavere, da den lå på en N-S-gående lavrygg. Ved fjerning av ryggen ble haugen liggende som på en sokkel.
På en avsats i skråningen, 3m NV for dyrket mark:Rundhaug. Av sand med enkelte større rundkamp i S-siden. S-ligehalvdel i ett med åsens skråning, NV-halvdel klart markert ogtydelig i terrenget. Brattsidet profil. Rund midtgrop, d 2,5m,dybde 0,4m. N-lige sidekant sneiet av Ø-V-gående tråkk. Bevokstmed et par større grantrær, ellers noe løvkjerr, litt gress.D 6m, h 1m. 50m NØ for denne lokaliteten, lå tidligere Hagtvedtgården.Rester av tuftene sees langs skogkanten.
Det vart tatt fleire prøvestikk på lokaliteten, men berre prøvestikk 1 var funnførande. Det funnførande prøvestikket ligg på vel 10 meters høgde innmed ein liten bergskavl. Lokaliteten får på grunn av dei omkringliggjande funntomme prøvestikka ein liten utstrekning, moglegvis ikkje større enn 30-50 kvadratmeter. Lagdelinga viser først eit vel 5 cm tjukt lag med røter og delvis omdanna organisk materiale. Under dette kjem eit lag med torvjord med røter i. Under dette eit lag med gråbrun grus vel 26 cm tjukt. Dette laget var og funnførande.
Sjølve funnstaden er ein flate vendt mot aust og Gassevågen. Det vart tatt fem prøvestikk på flaten, der tre var funnførande. Lokaliteten vert del av eit våtare myrdrag som leier ut mot vatnet. Lokaliteten strekker seg vel 30 meter i nord-sør retning og får eit stort potensielt areal. Funnstaden er vel 150 kvadratmeter stor. Funnmengda i prøvestikka tyder likevel på at lokaliteten kan vera mindre. Lagdelinga viser først eit vel 15 cm tjukt lag med røter og delvis omdanna organisk materiale. Under dette kjem eit lag med torvjord mykje blanda med trekol, dette laget er og det funnførande laget. Under dette eit lag med rustbrun grus vel 35 cm tjukt. Dette laget var ikkje funnførande.
Nede ved fjæra ligger noen rydda støer og noen gammetufter fra nyere tid, antakelig rorbuer. Selve jordene ligger på elveslettene 2-300 m oppover langs elva mellom to endemorener som elva har skåret seg ned i. Hovedelva samt det sørlige tilløp er meget vannrik og stri og fører med seg kaldt brevatn. Elva lar seg bare forsere nede i fjæra ved fjære sjø og langt oppfor bebyggelsen. Den er antakelig for kald til å være noe god fiskeelv. Der ligger jorder - nå helt overgrodd med ildtuer og langt gras - på begge sider av elva. Den nordlige tuftegruppe synes å ha for det meste rektangulære tufter, mens den sydlige gruppe var mer ovale og runde. Prøvegraving var vanskelig pga de stive ildtuer og ga intet nevneverdig resultat. Utenom tuftene var det en del ujevnheter i jorda som kunne være rester av eldre bebyggelse. De avtegna tuftene synes å være etter dem som sist bebodde stedet. Såvidt jeg husker flytta de siste fra Ytre Gamvik ca 1890. Mulighetene for båtoppsett synes ikke å ha vært gode, og stedet er mye utsatt i nordlig og østlig vær. Den eneste muligehet for landverts forbindelse med omverden er over fjellet til Russelv ved Nordlenangen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug og mulig gravhaug
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaug. Ca. 2m høy, ca 12m i diameter. Tydelig avgrenset mot s, ø og n. Det er tatt noe masse ut fra haugens sø del. Bevokst med blågran og noen furuer. Rett ø for denne ligger en mulig gravhaug. Ca 9m i diameter, klart avgrenset mot s, ø og n. Det vokser en stor ask i den østre del av haugen.
Bellgården (ID 87121)utgjer saman med Jacobsfjorden (ID 87139) ein dobbeltgard med særskilt namn på kvar halvdel. Garden utvidar seg i breidda frå kaia og oppover, og i den bakre delen ligg ¿Midtbygningene¿ som ei tredje husrekkje mellom dei to halvdelane. Den fremste bygningen er ei lafta bygning i ein etasje med valmtak. Bygningen bakanfor ¿ den einaste i stolpekonstruksjon på Bryggen ¿ er flytta til Holmedalsgården, og grunnen ligg no som ein del av Bryggestredet. Bak der ligg ein stor mura kjellarbygning med valmtak, og lengst bak ein til murbygning, som no står utan tak. Denne er til dels graven ned i hagetomta som ligg opp mot Øvregaten, og som no er ein del av Bryggeparken.