Under potetopptaking fant Runar Håkonsen ca 1970: Skafthulløks av bergart, antatt l 15-20cm. Øksen levert nå avdøde Anders Vestrum som skal ha levert den videre til lensmann Bø, som ble bedt om å levere den til UO. Opplyst av Ragnar Håkonsen, 3270 Nanset. Tidligere lå det en haug på dette stedet -mulig gravhaug.
Rundhaug, av jord. Noenlunde klar avgrensning, men noe utflytendei Ø-NØ-kant. Meget tydelig i terrenget, særlig fra V. Brattsidet i V, forøvrig jevnt avrundet. I midten grop, d 2,5m, dybde 0,5m.Små - middelsstore spredte gran- og løvtrær. Svært sparsom bunnvegetasjon.D 10m, h 1,8m.
Rundhaug. SØ-halvdel godt markert og klart avgrenset. NØ-del går i ett med skråning ned til bekkeleiet. Brattsidet profil. Midt-partiet utgravd fra midten mot SØ-utkant. Gjenfylt krater, 3x1,5m.Nåværende dybde 0,5m. Skåret av mot NV, 3m inn fra ytterkant. Ut-rast mot bekkeleie i Ø. Overvokst av gran og mindre løvtrær. Spar-som skogbunnvegetasjon. Virker sterkt omrotet. Opprinnelig d 8m, h 1m.
Lokaliteten utgjer fem identifiserbare hovudkomponentar: først har ein eit hardpakka lag med noko stein og trekol, dinest eit noko markert svart lag med finpulverisert trekol, i tillegg er her restar etter steinrøyser, ein eldstad og eit lag med trekol. Eldstaden ligg som einaste påvislege konstruksjon på staden. Den er lokalisert på toppen av kollen, der terrenget igjen flatar ut. Eldstaden er rund, om lag ein meter i tverrmål og i alt 10-15 cm djup. Det var noko eldskåren stein i strukturen, men ingen synlege steinkonstruksjonar. Eldstaden var grave ned i undergrunnen. C14-datering av eldstaden gav verdien 1810 +/- 100 BP. Røysane ligg godt under jorddekket og gjev slik inntrykk av å vera gamle. Dei er om lag 3 ganger 4 meter, og har ingen spor etter medvite påviselege konstruksjonar av kammar e.l.
Lokaliteten utgjer eit markert lag med trekol og brent leire og eldskåren stein. Dette er synleg i profilen inn mot berget. Dei stratigrafiske tilhøva gjer det mykje truleg at laget med trekol er eit resultat av menneskelege aktivitetar. Profilen syner at laget ligg godt under dagens pløyelag. Tjukkleiken på laget viser at det har vore mykje aktivitet på staden. Utstrekninga er likevel svært avgrensa mellom 6-10 meter i nord-sør retning og 4-7 meter i aust-vest retning.
To av prøvestikkene var funnførende (PS. 1 og 2). Det funnførende arealet er lite, trolig ikke mer enn 10 - 20 kvadratmeter. Funntettheten er svært lav: i PS. 1 og 2 ble det funnet henholdsvis 1 og 3 flintavslag. Prøvestikkene hadde følgende lagdeling: torvlag på 0-10/15 cm, og under det et sand- og steinblandet funnførende jordlag på 10-50 cm.
5 m Ø for knausen, og 25 m NØ for Pørkebolsvatnet, ble det gravd en søkegrøft på 5,2 x 1 m. Grøftens lengderetning er ØNØ-VSV. Denne var funnførende. Ellers ble det tatt 4 negative prøvestikk opp mot bergveggen.
Det ble åpnet en grøft på 3 x 3 m med gravemaskin. Det ble ikke gjort funn under matjordlaget, men det ble påvist et markert 20-30 cm tjukt trekullblandet og humusholdig dyrkingslag.