Samling gravhauger NV-SØ 120m, NØ-SV 30m. Lengst i NV og liggende som en åkerholme:1. Rundhaug. Klart markert. Bygd av sand og stein. Spor av inn- grep i form av groper flere steder i sidene. Tett bevokst med små grantrær. D 32m, h 3m. 30m SØ for 1, også som en åkerholme:2. Rundhaug. Klart markert. Bygd av sand og stein. Avflatet i toppen. Bevokst med gress og busker. D 20m, h 1,75m. 12m SØ for 2, og på moens SØ-brink:3. Rundhaug. Klart markert. Bygd av sand. I midten et lite søkk, d 2m, dybde 0,3m. SØ-kanten noe utrast, V-kanten skjæres av en gutu. Bevokst med gress, små løv- og bartrær. D 16m, h 1,5m.
Samling gravhauger VNV-ØSØ 60m, N-S 25m. Lengst i V:1. Rundhaug. Klart markert. Bygd av sandjord. Toppen avflatet med søkk, d 12m, dybde 0,5m. Bevokst med gress og løvkratt. D 28m, h 1,5m. 10m Ø-ØSØ for 1:2. Rundhaug. Klart markert. Bygd av sandjord. I midten et lite søkk, d 2m, dybde 0,5m. Ellers urørt. Bevokst med gress, løvkratt og et par grantrær. D 20m, h 2,2m. De øvrige haugene som er nevnt i VO s 685 u 1-14, er nå fjernet. Haug 2's Ø-kant ligger på 2082/11, resten av haugen og haug 1på 2082/14.
Beskrivelse fra lokalitet:
Under arkeologisk registering i Økernveien, ble det funnet 1 kokegrop. Denne ble snittet og dokumentert på stedet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I plan uregelmessig oval form, og måler 150 x 140 cm. Fyllmassen er mørk grå siltblandet sand med trekull og mye skjørbrent stein. De skjørbrente steinene ligger opphopet i en konsentrasjon i nordlig del av anlegget. Den sørøstlige delen av kokegropen er delvis ødelagt av to moderne dreneringsgrøfter. Ukalibrert datering er 2510 +/- 50 BP.
Lokaliteten er påvist gjennom eit prøvestikk på ein flate like innunder ein steil bergvegg. Flaten er relativt liten, vel 20 m2 stor og er naturleg avgrensa av berg i nord. Sør for lokaliteten ligg ei tuemyr, der det ikkje vart gjort funn av trekol. På lokaliteten er det tatt tre prøvestikk kor av det i det eine inn under bergveggen vart observert eit klart avgrensa trekollag. Dette er konsentrert til området inne i ei stor sprekk i bergveggen. Det er tatt tre prøvestikk på flata, der eit viste i alt to trekolsjikt. I dette prøvestikket er det først eit tjukt lag med torv - 18 cm. lag 2 er eit lag med jord og trekol blanda saman, dette er vel 3-5 cm. tjukt. Under dette kjem eit lag med torvjord på mellom 8-10 cm. tjukne. Lag 3 er eit svart lag med mykje trekol og noko jord også dette 3-5 cm tjukt. Dette laget ligg oppe på eit lag av brun grus. som er undergrunnen.
Hellaren er vel 18 meter lang og i snitt vel 2,5 meter djup. Prøvestikka (2 stk.) er tatt like innunder dråpefallet, der eit gav funn av eit kvartsavslag og trekol. Flaten er relativt liten, vel 20 m2 stor og er naturleg avgrensa av berg i nord. Sør for lokaliteten ligg ei tuemyr, og mykje stein. Inne i hellaren ligg det og store mengder nedrasa stein slik at den opprinnelege grunnflata er dekt av stein. I dei to prøvestikka i hellaren er det påvist 4 lag der oveflatelaget er vel 3- 5 cm. Under dette er det eit utvaskingslag av lys sand. I prøvestikk 1 er dette 3 cm tjukt, medan det i prøvestikk 2 er eit utvaskingslag blanda med jord på vel 20 cm. Under desse laga kjem ein ned på eit tynt lag med trekol og sand og laget under er eit lag av brun sand og grus.
Hellaren ligg langs ein aust-vest gåande bergrive. Her er ein vel 15 meter lang bergoverheng. Plasseringa er vel 10 meter frå stien og 25 meter nord for den nordlegaste kanten av myra. I søraust er det 25-30 meter bort til ein bekk. Området frå stien og opp til helleren er tilvakse med planteskog. Området nedanfor stien er relativt opent. Det største dråpefallsområdet dekker ei lengd på 10 meter og er vel 3 meter djupt og vender mot sør. Helleren er likevel svært mørk på grunn av den tette skogen. I dag er det ein del konstruksjonar i overflata på hellaren, oppmuring til benk og bord og 2 eldstader innmed bergveggen. Ei større steinblokk er rasa ned i sentrum av hellaren. Vel 2,5 meter utanfor hellaropninga ligg det ei rad med steinar/mur som kan væra ein del av ein konstruksjon tilhøyrande seinare bruk av hellaren. Høgda over havet er på kring 12-15 meter.Det er tatt tre prøvestikk i og like i kant av hellaren. I prøvestikk nummer ein vart det observert ei todeling av strategrafien, der ein hadde tørr lys brun jord under torva, men der botnlaget var mørkt og inneheld ein del trekol. Prøvestikk nummer to som er plassert utanfor hellaropninga viser at under torva ligg eit mørkt jordlag over eit lyst brunt sand og gruslag. Det kan ikkje utelukkast at dei trekolhaldige laga er det same i dei to stikka. I prøvestikk nummer tre som er plassert inn under dråpefallet er lagdelinga noko ulik. Her er under eit 10 cm. tjukt lag med røter og barnåler eit 25 cm. tjukt lag med mørk tørr jord, blanda med fin sand og røter. Under dette eit 15 cm. tjukt lag med mykje trekolhaldig jord, med klart avgrensa lommer av fin sand. Under dette eit vel 45 cm. tjukt lag med mørk jord - mykje trekol i heile laget. Under dette eit lag med lysare masse - ikkje undersøkt på grunn av djupna. Det vart sendt inn ei trekolprøve frå nedre del av prøvestikk 3. Resultatet frå denne viser at ein har ein ukalibrert verdi på 1630 +/- 60 BP. Kalibrerer ein denne får ein ei brukstid av hellaren ut i slutten av eldre jernalder.
Hellaren ligg i eit beiteområde for sau. Terrenget er noko brattlendt, vegetasjonen er i hovudsak grastorv og mindre rognetre. Fjellmassivet er delvis overgrodd med grastorv, men fleire stader er det større nakne bergflater og større stein. På sørsida av bergkollen, vel 30 meter over havet er det ein mindre forkasting som gjev ein vel 2 meter djup og 5-6 meter lang hellar. Austre del av hellaren skrånar oppover, medan ein i vest har eit flatt parti. Det er tatt to prøvestikk på lokaliteten der begge har gjeve funn av flint og trekol. Funna på lokaliteten er funne i øvre del av laget like under torva. I prøvestikk nummer 1 er det først eit 3-4 cm. tjukt torvlag. Tilsvarande er 10 cm. tjukt i prøvestikk 2. Laget under i prøvestikk 1 består av raud jord, tørr og med lite stein. Lag 2 i prøvestikk nummer 2 er mørkt på farge og inneheld i motsetnad til prøvestikk 1 også trekol. Då det var funn i begge prøvestikka vart det sendt inn ein prøve med trekol til datering av lag 2 i prøvestikk 2. Resultatet av denne viser ein ukalibrert verdi på 1620 +/- 50 BP. Kalibrert viser dette aktivitet i romertid og folkevandringstid. Funnmaterialet viser også her at steinteknologien er til stades. Her er fleire små avslag. Hellaren er likevel så liten at ein langvarig busetnad er lite truleg, men plasseringa og utsynet gjer at staden kan ha vore ein sesongvis opphaldsstad.
Stikkborsondering viste at den nordvestlige delen av flaten bestod av et forholdsvis tørt jordsmonn mens det mot SØ var mer fuktig. I NV ble det observert en trekullholdig horisont i stikkboret og det ble gravet et prøvestikk, PS 1. PS 1 er situert ca. 12 m NØ for det nordøstlige hjørnet av overnevnte hytte. I PS 1 kunne det observeres et gråsvart trekullholdig humuslag 20 cm under dagens markoverflate. Det trekullholdige laget var fra 6-8 cm tykt og lå like under det moderne dyrkningslaget. Under trekullaget lå et tynt lag torv, lysgrå sand og under sandlaget kom i deler av profilen et nytt trekullholdig lag av samme type som overnevnte, men tynnere og mindre markant. Nederst lå et lag med brun sandblandet humus og på ca 50 cm var det fjell. Stikkborsondering rundt prøvestikket viste at trekullhorisonten hadde en avgrenset utbredelse på 1-2 kvadratmeter. Formen er usikker, men antas å være rund eller oval. En rimelig tolkning av trekullaget synes å være at det representerer en form for ildsted. Med stikkboret ble det påvist en mindre steinkonsentrasjon i trekullagets sørvestlige del. Om denne ildstedsaktiviteten knytter seg til boligaktivitet eller andre utendørsaktiviteter er usikkert. At aktiviteten er gammel synes imidlertid å være klart utfra den forholdsvis mektige overdekningen.