Inntil bergryggen i Sø: Rundhaug, klart markert. Steinblandet. I toppen krater: N-S 2,5m,Ø-V 1,5m, dybde ca 0,3m. Gress og mosebevokst med spredte furuer og løvtrær.D 9m, h 0,5m. Ca 110m Ø for denne haugen har lokalfolk ment at det skal være en gravhaug til. Ikke gjenfunnet.
På en NV-SØ-gående liten rygg og på dens NV-ende: Røys. Nok opprinnelig rund. Forholdsvis klart, men uregelmessig markert.Tydelig i terrenget. Bygd av rundkamp, noen i dagen. Røysen er delt i toog ligger på begge sider av en N-S-gående senkning som går helt nedpå fjellet, l 5m, br 0,5 - 1m, dybde 0,1 - 2m.Røysen er tett tilgrodd med lyng og mose. Mål vanskelig å anslå. 7m SSV for røysresten ligger en ansamling stein av middels størrelsepå fjellet. Ingen bevoksning.D 2m, h 0,3m. Sikkert tatt fra røysen i tilknytning til markering av kommunedelet somgår tvers over røysen i retning NØ-SV.
30-40m V for røys 1 og 5 i gravfeltet 1986 H02 R01 på 54/2, lå det:1 gravrøys. Fjernet ved dyrkning. Fra denne røysa stammer er rikt gravfunn som er innkommet til Kristiansand museum, og som omfatter: Tveegget sverd, spyd, 2 økser, pilspiss, kniv, sigd - alt av jern. Finner skal ha vært Tønnes Fredriksen, Tofte.
Kontrollregistrert 2023. Ikke mulig å finne igjen på jordet eller i der den er markert på kartet. Anses som tapt.
Område med opplysning om fjerna hustufter (1968) og undersøkelse ved graving i et område med mørk jord (1980) ved H.D. Bratrein. Stedene ble kartfestet ved kontrollregistering 25.10.2011, men ingen synlige automatisk fredete kulturminner ble påvist.
Rundrøys, klart markert. Bygd av rundkamp. Krater i toppen, orientert N-S, 5 x 3m, dybde 0,5m. Bevokst med gress, mose og einerkjerr.D ca 9m, h 0,5 - 1m. Far til Torkel Eikestad fortalte at de gamle på gården skal ha gravet i røysen omlag år 1800.
Ghattas Sayej (AFK) befarte område sammen med grunneieren den 11. januar 2021 og diskuterte muligheten til å ta ut tømmer uten å skade gravminnet. En del bilder ble tatt og ble overført til Askeladden.
Gravfelt NV-SØ ca 40m. NØ-SV ca 30m. Lengst i NV, kant i kant med gjerdet mot 55/1.1. Rundrøys, klart markert. Jordblandet. Orientert NØ-SV. Urørt. Mosegrodd. D 7m, h 1,5m. 3m SØ for 1: 2. Langrøys, klart markert. Jordblandet. Orientert NØ-SV. Urørt. Mosegrodd. Mål: 11 x 4,5 x 0,8m. 15m S for 2:3. Rundrøys, klart markert med fotkjede av tettlagte stein. Urørt. Mosegrodd. D 9,5m, h 1,5m. 15m Ø for 3:4. Rundrøys, temmelig uklart markert. Sterkt omrotet med flere krater. Mosegrodd. D ca 14m, h ca 1m. 5m NØ for 1: 5. Rundrøys, uklart markert. Jordblandet. I Midten krater, d 1,5m. Mosegrodd. D 6,5m, h 1m. Påvist av Andreas Dal, Dal, 4630 Søgne. Sagn: "Mellem Gaardene Dal og Tofte er der en hel Del Stenrøser, som skal være kastede ihop af Trælerne fra disse Gaarde. De laa i Strid med hinanden, og det kom til en haard Kamp, i hvilken mange faldt. De døde blev brændte i fuld Rustning, og Asken blev samlet og sat i Jorden i potter. For ikke ret mange Aar tilbage fandt man under Oprydningen af et Stykke Mark flere gamle Potter, halvforbrændte Økser, et stort Bryne og en Bidselring. Disse Sager var imidlertid saa ødelagte, at man ikke tydelig kunde se deres tidligere Skikkelse."
Kontrollregistrert i januar 2023. På grunn av mangel på snø og lav vegetasjon, ble tre nye gravrøyser oppdaget på feltet. Disse er lavere enn de andre røysene på feltet og ligger på rekke rundt den nordvestlige kanten av ID 91272-4.
Steinansamling NNØ-SSV ca 40m. Lengst i NV, ca 150m SØ for gravfeltet 1986 H02 R01 på 54/2 ogpå et lite platå i hellingen:1. Steinsamling, form uryddig og uregelmessig. Sjakt, ca 3 x 1 x 1,5m, inn fra N. SV for denne krater, d ca 1,5m, dybde 0,4-0,7m. I Ø og S endel utkastet stein. Mose og lyng. Mål: N-S ca 8m, Ø-V ca 7m, h 0,8-1m. Ca 35m ØNØ for 1 på et platå lavere i hellingen og midt i kraftledningsgaten:2. Steinansamling som 1. Mesteparten av steinen ligger utkastet på SØ-siden av platået og måler her N-S ca 6m, Ø-V ca 4m. I NØ-delen ledningsstolpe. I SØ delen av platået, et krater som skal ha vært en potetkjeller, d ca 2,5m, dybde 0,4-0,8m. Midtveis mellom 1 og 2:Mosegrodd steinsamling. I dette området kan det ha vært ryddet flere småteiger i gammel tid.
Gravrøysa er om lag 3 m i tverrmål, om lag 0,7 m høg. Steinane i røysa er relativt store (0,3 ¿ 0,6 m tvers over) og dels flate. To steinar på toppen av røysa er sett på høgkant mot kvarandre. Røysa er i stor grad overvaksen av lyng og torv og høgda kan vanskeleg målast.
Registrering 18.09.2003: Kjell Arne Valvik og grunneigar Kåre Bru. Ca. 50 meter lang A - V. På det meste omlag 10 meter djup, frå botnen til dråpefall. Opning mot S. Prøvestikk teke like innanfor ein bergknaus som stikk opp i hellaren. Flatt golv, sauetall. Nokre oppmuringar/gjerde for sauer. Tørr hellar med svært godt overheng, men lys og open. På jordet nadanfor hellaren, omlag 50 meter frå, vart det i 1932 funne ei klebergryte. Prøvestikk teke heilt inn mot berget i N., vel 1 meter frå bergknaus med tre jernstolpar. Prøvestikket viste 20 cm m sauetalle, 40 cm kulturlag og 20 cm steril (fylitt). Kulturlaget bestod av fin tørr sand med skjel, trekolbitar, bein, skjørbrent stein, samt eit smykke/anheng i bein med hol til oppheng (beinnål?). Om lag 8 meter V for prøvestikket vart det med jordborr påvist eit kulturlag med reint trekollag under (ca 40-50 cm ned).
Kontrollert 13.11.2003 av Tore Bjørgo og Knut Andreas Bergsvik: Begge prøvestikk har relativt lik stratigrafi som består av (1) et ca 20 cm tykt kompakt lag med sauetalle uten funn, (2) Et grågrønt , svært finkornet leiraktig og tørt jordlag, enkelte trekullbiter funnet. det er spredt skjell og sneglehus i laget. Ingen funn. (3) Gråbrun løs jord med spredte trekullbiter. Stor mengdenr oppløste/hele skjell og sneglehus. Enkelte ubrente og brente fragmenter av bein. En slått steinartefakt (4) Grågrønn finkornet sandig jord uten funn. Steril undergrunn.