Samling fornminner NNV-SSØ ca 75m, Ø-V ca 25m. På høyeste punkt av knaus: 1. Rundrøys. Klart markert. Kan sees godt fra havet. Bygd av bruddstein og rundkamp. I midten krater, d ca 4m, dybde 0,5-0,75m. Røysen er uten bevoksning, men i krateret noe ormegress. Helle i kraterets NØ-del, liggende på en langside i NV-SØ-retning, l 1,1m, br 0,5, t 0,1m. Endel stein er falt utfor skrenten i V. D ca 13m, h 1,5-2m. Ca 45m S for 2:2. Røys, klart markert. Bygd av rundkamp. Ingen bevoksning. D ca 3m, h 0,75m. Ca 7m S for 2:3. Ditto røys, l Ø-V ca 2m, br ca 1m, h 0,5m. Ca 5m V for 3:4. Ditti røys. D ca 2m, h ca 5m. Røysene 2, 3 og 4 kan muligens være røyser som har markert gamle deler. Det er også flere rydningsrøyser ved myrdragene på øya, de ligger spredt over hele området. TILLEGG: I brev av 14.11.1983 gjorde lektor Bent Bentsen Universitetets Oldsaksamling oppmerksom på at båtturister har skadd gravrøysa. Gravrøysa hadde fram til rundt 1974 et stort gravkammer som lå blottlagt. Men etter hvert er dekkhellene blitt fjernet og ødelagte. Per Oscar Nybruget ved Universitetets Oldsaksamling befarte gravrøysa i 1984. Gravrøysa har diameter ca 10m, høyde ca 1,5m. Krateret har diameter 2,5m og går ned på fast fjell. I bunnen av krateret ligger det rester av et gravkammer som har vendt aust-vest. På ei fjellhylle aust for røysa ligger halvparten av ei dekkhelle. Den andre halvparten er fjerna fra røysa. I røysa vest for krateret har barn bygd et hesteskoforma brystvern. På ei fjellhylle ca 5m nedenfor og vestefnfor ligger det stein fra røysa. Trass i skadene er røysa godt bevart og svært verneverdig. Røysa ruver og er godt synlig fra sjøen. Det vil blei ei enkel oppgave å jamne ut brystvernet samtidig som den nedkasta steinen på vestsida blir ført tilbake til røysa. Røysa vil bli en turistattraksjon i et framtidig friområde hvis den blir satt i stand og merka. P.O.Nybruget befarte også de tre mindre usikre gravrøysene. Den ene består av sprengt stein fra et lite steinbrudd. De to andre ser ut til å være naturdannelser.
Rundrøys, klart markert. Bygd av bruddstein og rundkamp med lavbevoksning. Krater i midten ned på berget, d 2,5m, ca 0,5m dyp. En god del stein er utkastet på berget omkring, særlig i V. Tillegg 1977 v/T. Schrøder: Krateret delvis fylt med sand. Sandkasse?
Rundrøys, klart markert. Bygget av rundkamp og bruddstein. Hytteeieren har påbygd røysen, slik at den nå har en spiss,toppet profil uten bevoksning.D ca 6m, h 1,25m. Han sees fra S, fra sjøen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegrop. Nedgraving med kullholdig masse og skjørbrent stein avgrenset av gul silt. Oval form. Lengde: 0,69 m. Bredde: 0,64 m. Dybde: 0,11 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegrop med oval form. Lengde: 0,69 m Bredde: 0,64 m Dybde: 0,11 m
9 steinaldertufter markert som forsenkninger i rekke på toppen av en strandvoll ca 12 m.o.h., jf beskrivelse av enkeltminne 2 - 10. Lokaliteten tilsvarer J.Slettebo`s tuftegruppe B ved registreringer og utgravinger på Kvalshausen i 1955. Slettebo foretok ingen utgravinger i tuftegruppe B. I henhold til strandforskyvningsdiagrammet for området dateres tuftene til perioden ca 7500 - 3500 BP (kalibrert). Tuftene skriver seg trolig fra ulik tid innenfor denne perioden. Tuftene enkeltminne 2 - 5 er rektangulære store og dype. Tuftene enkeltminne 6 - 9 er mindre, kvadratiske/sirkulær og grunne. Tufta enkeltminne 10 er stor, rektangulær men grunnere enn enkeltminnene 2 - 5.
Overhengende bergvegg er omlag 8-10m høy, løper SSV-NNØ, hvilket vil si at helleren er sør til sørvestvendt. Tre store blokker i sørvest, sør og nordøst danner et fint, avgrenset rom innunder helleren. Ur helt i NØ. Ikke hele rommet synes like gunstig som boflate. Noe ulendt i SV, slik at rimelig boareal strekker seg omlag 5m langs bergveggen og opp til 4m ut fra denne. Grasvokst. Mellom to av blokkene dannes et fint inngangsparti som synes å kunne være noe tilrettelagt ved grov steinlegging. Helleren ligger omlag 60 m.o.h. Tre prøvestikk ble forsøkt tatt. Ingen funn ble gjort i noen av de tre stikkene. Markerte humusholdige sjikt inneholdende mye trekull vitner imidlertid om bruk over tid. Verken stikk B eller C ble gravet til bunns grunnet store stein.
Den SV-NØ-orienterte haugen ligger ca. 200m SSV for husene på Stølen/Stien, ved kanten av ei myr, kort før berget går ned mot fjorden i øst. Høyden over fjorden er vel omlag 30m, avstanden 70m. Den framstår som en kanskje 4m høy, vel 25m lang rygg som glir over i en lavere sådan, vel 12m lang, total lengde nær 40m. Haugen er utvilsomt en naturlig avsatt grusrygg. Flere grus- og sandavsetninger finnes i området. Fra sjøen kan ryggen ha framstått som et tilsynelatende storslått gravminne. NB: en kan likevel ikke utelukke at det skulle kunne eksistere en grav i denne haugen, selv om denne er naturlig.
Ved registreringa 10. november 2004 kunne to skipsfigurar observerast. Her kan nok vere fleire figurar, men desse var ikkje synlege då denne registreringa vart gjennomført.
Det vart grave fire prøvestikk i dette området. I to prøvestikk attmed bekken bestod undergrunnen berre av myrjord. Ved berget i sør vart det ved bruk av sondèrbor påvist lausmassar og trekol i undergrunnen. Dette er eit lite og klart avgrensa område, som ligg noko høgare enn området ved bekken, og som òg er avgrensa mot nord av store og mellomstore steinar. Her vart det grave to prøvestikk,men berre eit av desse var funnførande (PS1). I prøvestikk 1 kunne det skiljast ut tre distinkte lag: 1) torv (om lag 15 cm), 2) trekollag (om lag 5 cm; funnførande) og 3) eit sand og gruslag som òg inneheldt nokre trekolbitar. Det vart gjort eitt funn av eit grått flintavslag i lag 2. Frå dette trekollaget vart det tatt ut ein dateringsprøve. Denne gav ei C14-datering til år 1795 ± 65 BP (T17073), med ei kalibrert datering til tidsrommet 140 ¿ 335 e. Kr. Dei analyserte treslaga var bjørk, hassel, eik og furu. To meter vest for PS1 vart det òg grave eit prøvestikk. Her vart det ikkje gjort funn, og trekollaget (lag 2) kunne heller ikkje påvisast. Dette er viktig, då lag 2 i PS1 difor ikkje kan tolkast som eit avsviingslag, men heller som ein mogleg eldstad. Dette er ein særs liten lokalitet, avgrensa av berg mot sør og myr mot nord. I aust kunne lokaliteten ikkje avgrensast, då det ligg store steinblokkar her. I vest vart det grave eit funntomt prøvestikk. Totalt måler lokaliteten om lag 3 x 6 meter N-S. I jernalder har havnivået stått nokre meter høgare enn det gjer i dag. På kartet kan ein sjå at med eit havnivå på om lag 5 meter over dagens har det vore ei vik nett nedanfor (vest for)lokaliteten. Han ligg godt skjerma mot vêr og vind.