Beskrivelse fra lokalitet:
Reismile beliggende i ei dolp mellom to små høydedrag.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Reismile, diameter ca 12 m, avflatet i toppen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ruin av festning. Steinviksholm bygget ca 1525-30 av erkebiskop Olav Engelbrektsson. Den første større forsvarsanleggingen i Norge bygget for bruk av og forsvar mot ildvåpen, ble raskt umoderne. Forbindelsen til fastlandet en bru på steinfylte tømmerkasser, ved begge brufester forsvarsverk. I sjøen rundt holmen en palisadevegg. Festningen hadde kort levetid - forlatt i 1575.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ruin av festning med fire bygningsfløyer omkring rombeformet borggård, ca 50 x 50 m, to store runde kanontårn i N og S. Kanontårnet i S, "Bonden" har diam. 19,5 m og 5 m tykke vegger. Begge tårnene har 4 kanonglugger, på hver av fløyenes langsider 3 glugger. Biskopens hall og private rom i S-fløyen. Innfatninger ved dører og vinduer av kleberstein. Det er bevart flere kjellere med tønnehvelv og i N-tårnet en vanncisterne. Hele bostadsdelen av festningen rasert, men pillarbaser i rommene indikerer hvelv og søyler som støttet bjelketaket.
Kontrollregistrert 2014, se tilstand.
Rester av rundhaug. Dårlig markert, men konturen kan sees i terrenget. Nå så utgravet at opprinnelig form vanskelig kan avgjøres. Materialet er meget sandholdig jord. Hele haugens Ø-side fjernet,det gjenværende orientert N-S. En grøft, delvis tunnel, gjennomskjærer haugen i retning Ø-V. Bevokst hovedsakelig med bjørk og gress.D 7m, h 1,5m.
25m V for Ø-ligste punkt på et lite markert nes som begrenser Rodviga i S:Røys, trolig opprinnelig rund, men i dag meget ødelagt. Den bevarte S-delen som er forholdsvis klart markert, består av 0,1-0,4mstore rundkamp. Midtpartiet, Ø-V-delen fjernet. Her nesten bare en og annen inntil 1m store blokker igjen. V-delen også for det meste fjernet. Et par furuer i kanten, på S-delen tildels tett einerkjerr. Ellers er røysresten bevokst med lyng og gress.Mål: Ø-V 11,8m, N-S 9,2m, S-delens h 1,5m, ellers 0,5-1m. Påvist av Ivar Johan Jansen, Fylkeskartkontoret i Aust-Agder,som også har funnet den.
På høyeste pkt av ryggen:Røys, nok opprinnelig rund. Noe uklart markert pga vegetasjon.Består av 0,2-0,3m store rundkamp. I midten krater med sjakt ut mot NV, d 1,7m, dybde 0,5m. I dette røsslyng, likeledes i røysens kant. I V-kant lavt einerkjerr. Mål: VNV-ØSØ 7m, NNØ-SSV 5m, h 1m. Påvist av Jan Herman Drevdal, Rønnes, og Tom A Topland, Hesnes,begge 4890 Grimstad.
Ut mot NØ-brinken av toppartiet og 30m ØSØ for forannevnte røys på 28/10: Rundrøys. Klart markert. Består av 0,2-0,6m store rundkamp. Topp-partiet flatt. Urørt? I midten stor furu, hvor det er rester av en hytte. En lem tilhørende denne dekker midtpartiet. I røysens SØ- og SV-kant einerklynge. På steinene mose, litt gress.D 7,5m, h 0,75m. Påvist av Jan Herman Drevdal, Rønnes, og Tom A Topland, Hesnes,begge 4890 Grimstad.
12m V for høyeste pkt på stien, kloss i og N for denne:Haug, uklart markert, unntatt mot V hvor kanten kan skjelnes.Består av jord og rundkamp. I midten N-S-orientert krater, 4x2,3x1m. Her mye stein. Haugen er bevokst med 4 furuer, 1 eik ogovergrodd med blåbærlyng og løvkratt.Tvm 7m, h i V 0,5m, i Ø i ett med terrenget. Påvist av Jan Herman Drevdal, Rønnes, 4890 Grimstad. Området som grenser til haugen i V, bærer preg av å ha vært ryddet. Stien nevnt foran, passerer på S-siden av Styggedal, går forbi S-foten av Rossekniben til Rossevikene.
X3: Tuft som måler 8,5x8,5meter. Uklare voller ca 30cm høye. Grøft rundt hele tufta. Store stein ved inngangen mot S(mot vannet). Røys midt i tufta. Trolig ildsted. Ser gammelt ut.